Håp!

[bambi&bamse]

En liten oppløfter for alle som prøver og bli gravid

 

Ville bare fortelle dere min historie for og kansje fortelle at der er nok håp selvom det kan se mørkt ut.

 

Jeg og mannen min ville gjerne ha flere barn, vi har ei jente som blir 9 i september. Men det skulle vise seg og ikke bli så enkelt som vi trodde,for vi trodde jo det skulle skje med engang omtrent siden vi har en fra før liksom.

Jeg vart gravid etter 1 år og jubelen sto i taket Men etter 7 uker mistet vi i Sa... Sorgen var tung og bære og vi syntes livet var urettfærdig!

Etter enda 1 år med prøving fikk vi nok en positiv test og nok engang vart vi kjempe glade,men også litt redde.. Tenk vist dette også gikk galt? Og ganske rigtig... etter 9 uker kom det nok en Sa...

Etter vi hadde prøvd i 3 år uten å lykkes orket vi nesten ikke mere..Men legen vår ville foreta en utredning av oss begge to for og finne ut om vi kunne få noe hjelp.

Det første vi fikk vite var at min manns sædkvalitet var dårlig,stresset som dem sa.. Men etter nye prøver 2 uker etter,så var den fin igjen men så var mine prøver dårlige. Jeg hadde dårlige hormoner og dårlige eggløsninger og gudene vet hva. Vi fikk beskjed om å sette oss på liste for prøverør og fikk med papirer over kostnader osv.

2 uker etterpå hadde vi jammen klart og bli gravid av oss selv!!! Jublende glade men skeptiske som aldrig før! Legene ville følge det opp med tidlige ul og det var sykmelding fra dag 1. Da vi kom på ul i uke 6 kunne dem ikke finne hjerte aktivitet,legen prøvde og berolige oss om at det kunne være feil regnet hvor langt jeg var kommet eller rett å slett at fosteret lå i en såkalt dvale. Tilbake i uke 9 med ul og det kunne fortsatt ikke finne noen hjerteaktivitet Da fikk vi den enkle beskjed om å gå hjem og vente på og begynne og blø... Både jeg og mannen min fikk oss et sjokk!! Så vi ringte til fastlegen våres og fikk skiftet sykehus! Fikk kommet der inn i uke 11 og fikk konstantert Ma, og to dager etter var jeg inne til medisinsk abort.

 

Før vi gik hjem denne dagen så fikk vi med en resept på progesteron (Crinone) Fikk beskjed om at vist vi var heldige og vart gravid(noe som vi skulle starte og prøve med engang) så skulle vi begynne med progesteron også! Vi skulle også ringe til sykehuset for tidlig ul så fort vi fikk positiv test.

 

Jeg blødde i 14 dager etter aborten og etter det begynte vi og prøve... Mensen kom aldrig tilbake og nå sitter vi med en tulle på 4 mnd Det tok oss 3,5 år med mange tårer og mye sorg men så absolutt verdt det

 

Vil bare at dere skal holde på håpet deres og ikke gi opp,jeg vet det ikke er enkelt og jeg føler med dere alle her inne som kansje sliter.

 

Håper ingen føler seg stødt av dette innlegget.

 

Lykke til til dere alle!

 

mvh