Andre enn meg som går rundt med bekymringer over halve dagen?

[Anonym bruker]

Jeg venter nr4, har tre friske barn:) Normale og gode:)

Men nå, med nr4 i magen er bekymringen blitt stor, en engstelse om at det skal være noe galt med lille venn som ligger så trygt inne i magen.

Og den blir ikke borte, den forfølger meg overalt. Dette er ganske slitsomt. Og jeg vet jeg "må" gå å tenke på det frem til fødsel. For det er først da vi finner ut om det er noe.

Når jeg leser om downs, psykisk utviklingshemning, multihandikappa osv, så tror jeg det er et "tegn" som er rettet til meg.

Høres kanskje litt småsyk ut her, men dette er en stor plage jeg sliter masse med. Og det er ikke så mange som "vil prate" om det. Venninner bare blåser det bort, lege sier ikke noe.JM sa ingenting. Og mannen min han sier bare at "det tar vi hvis det er tilfelle, som det sikkert ikke er"

Jeg trenger å prate om det, og ikke minst like viktig, å finne det ut, før jeg bekymrer meg syk.

Tærer noe veldig på hele meg dette.

 

Bare et lite syteinnlegg fra anonyme meg....

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg vet av erfaring at man ikkje alltid får friske barn og at noen ganger føler vi på oss det som stemmer, mens andre ganger er det bare en redsel som har tatt helt overhånd.

 

Jeg er også gravid nå, tenker ofte på at alt må være bra og muligheten for at det kan gå galt er jo tilstede, men jeg tror det er lurt om du begynner å glede deg over livet inni magen og tenker at om det er noe galt med barnet, så kunne du ikkje gjort noe med det. Vi kan ikkje bestemme hvordan våre barn blir, men vi kan gjøre det beste ut av situasjonen vi er i.

 

Håper du klarer å tenke positivt, men jeg skjønner at det ikkje alltid er lett.

Selv velger jeg å håpe at det går bra, så får tiden vise....

[mamamaria]

Kjære deg, tror ikke det er så rart at du tenker sånn, men prøv å ikke la det ødelegge gleden over den nye babyen.

Jeg venter også nr 4, har også 3 friske barn og har også tenkt en del... Vi har jo en flott familie allerede, tenk om dette 4.barnet får en utviklingshemning... da har det ikke kun effekt på oss, men på våre 3 andre barn også, for da kommer barnet til å ta mye av oppmerksomheten.

Klart en tenker litt sånn.

Men for det første er det ikke så mye du kan gjøre med det!!

Mannen din har rett.. "tar det som det kommer" på en måte. Klart det blir veldig tøft for dere og de andre barna, men det er ikke bra for babyen din om du er stressa og bekymret hele dagen :-(((

Hvis du har lyst, så kan vi godt snakkes mer på mail... sendt meg en beskjed via profilen min med mailadressa di, så kan vi dele litt erfaringer og snakke litt.

Uansett koselig å maile med flere som venter nr 4 :-))

 

Jeg er selv forresten redd for prematur fødsel, (og medfølgende problemer/utviklingshemning eller verre... at babyen dør).

Har mange kynnere og har fått beskjed av legen å ta det veldig med ro, selv om livmorhalsen fortsatt så fin ut og ingen tegn til fødsel, så det var bra!

Eldste jenta våres kom 1 mnd før tiden, men var stor nok til å slippe kuvøse, nr 2 kom 2 uker før, nr 3 kom 2 dager etter. Så jeg trenger i grunn ikke bekymre meg så mye for prematur fødsel, så lenge jeg holder meg i ro.

 

Stor klem fra meg!