Er så glad for at jeg ikke er en "gammel" mor som for barn etter de er 30år!!

[Pia♥CF]

.. så glad jeg er perfekt altså !

[lisje marthemora]

Det er det samme her.Jeg fikk kull nr 1 når jeg var 25 og 27 år, og kull nr 2 når jeg var 34 og 37 år. og ja ,det er med samme far. Men nå er det stopp her, selv om det er kjempekoselig med mange barn,(litt vemodig og tenke på)

[Anonym bruker]

Tipper du bare prøver å provosere, men hvis ikke:

 

Får se hvor lykkelig du er når du sitter der alene med dine tre barn i en alder av 30. For statitisk sett er det større fare for at par som får barn i ung alder går fra hverandre, enn de som møtes rundt 30. Da har man mer erfaring, vært med på mer morro og er mer klar for å slå seg ordentlig til ro. '

 

jeg er glad jeg ventet til jeg var 30 før jeg fikk barn. Nå er suget etter å rase fra seg mettet, jeg har en god utdannelse og har mer og gi barna mine enn for 10 år siden.

[Anonym bruker]

Hmm, er det ikke slik at de som har behov for å skryte eller fremheve noe ved seg selv egentlig er litt usikre på nettopp det? Har du det virkelig så fantastisk, eller er det noe du savner i det perfekte livet ditt kanskje?

[Anonym bruker]

Jeg er både enig og uenig med hovedinnlegger. Helt klart at et er store fordeler med å være ung mor. Så lenge man er over tenårsalderen, har fått den utdannelsen og mannen man ønsker seg. Men ikke minst tror jeg det handler om å føle seg klar for å bli en familie. Hvis man ikke er klar før man er 35, hva så? Jeg tror ikke alder spiller noen rolle i forhold til hvordan man er i mammarollen. Hvis man tror at nøkkelen til en "perfekt" familiesituasjon er å få barn tidlig i livet er man nok sneversynt. Alle er forskjellige, og jeg tror faktisk ikke det finnes noen fasit.

 

Mine foreldre var hhv. 20 og 24 da de fikk meg, de hadde alt på plass (hjem, jobb, bil osv.). De fikk barn da de var unge, men lever sammen i beste velgående den dag i dag ;-) Så jeg må flire litt av dem som insinuerer at HI (statistisk sett) vil stå uten mann når hun er tredve. Det er det ingen som kan spå heldigvis. Jeg tror ikke nødvendigvis et forhold er sterkere om man er i midten av tredveårene. Hvis man finner en partner sent i livet, er man også kanskje mer sporet i rollen om å leve alene, og jeg vet om flere som har slitt da de må tilpasse seg i en ny tilværelse (flytte sammen etter kort tid som kjærester, giftemål, barn osv.) på rekordtid for å "rekke" barn før det gjerne er for sent (biologisk sett).

 

Jeg og min samboer var også unge da vi valgte å bli en liten familie. Jeg var 24 og han var 25. Da vi bestemte oss handlet det ikke om alder i form av år, men modenhet. Vi hadde vært sammen i åtte år og lengtet etter å bli foreldre. Vi var akkurat ferdige med fem års universitetsutdanning, hadde jobb, bil og leilighet da jenta kom. Dette behovet etter å "rase fra seg" er det faktisk ikke alle som har. Og livet er ikke over om man får barn, man kan fortsatt ha det gøy som kjærester en kveld av og til. Det er ikke sånne ting som avgjører om man skal få barn når man er i tyve eller tredveårene.

 

Hver enkelt må jo kunne føle det riktig å få barn akkurat når det passer inn i deres liv! Så lenge man trives med situasjonen og er lykkelig, er det det aller viktigste. Så til deg HI vil jeg si at jeg synes det er bra at du gleder deg over at du har det så fint, og jeg er enig med deg i at det er flott å få barn når man er ung. Mamma sa en gang til meg at hun hadde myyye mer overskudd da hun fikk meg da hun var 20 enn da min bror kom da hun var tredve. Det tror jeg henne på. Men det er ikke på sin plass å påstå at det du har valgt er den ultimate løsningen for alle. Da skulle du nok heller skrevet dette innlegget på kranglesiden...

[Anonym bruker]

Hvorfor i huleste fremhever alle unge mødre at de har FINE BILER??? Hva har det å si?

 

Det materielle spiller liten rolle, du har det best når du er tygg på deg selv og hvem du er - uansett alder!

[Anonym bruker]

Tenk å "ødelegge" livet sitt ved å få barn når man er 23!!! Gå glipp av så mye moro. Det er perfekt å få barn når man har rast fra seg, det vil si over 30;)

[gammel røy]

He, he livet går i mange retninger- du skal ikke ta for gitt at du også blir en "gammel " mor, alt går ikke alltid som man planlegger når man er 23. Men veldig søtt at du prøver å provosere, da.

 

 

[Anonym bruker]

Fint at du er fornøyd med livet ditt. Selv var jeg samboer, forlovet og hadde hatt samme type i 6 år da jeg var 23. Da jeg var 25 var jeg plutselig singel.... naiviteten lenge leve!

[solstråla78]

Unnskyld meg, men SKAL ha alle mine tre barn innen jeg er 27 år..Hvordan kan man forlange det..Slett ikke sikkert det går, selv om det gikk greit med nr. 1. Har selv jobbet som sykepleier på gyn avd, og møtt mange som sliter..Er ikke bare å forlange ting her i verden.. Men, for all del, ønsker deg/ dere alt godt.. Hilsen halvgammel mor på 28..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke alt det her med å skulle rase fra seg jeg da...Det høres liksom ut som at livet er over når man får barn. For min del følte jeg det begynte da på en måte. Det er snart 3 år siden jeg fikk mi første, som 22, og jeg kan ikke tenke på noe jeg savner, eller jeg ville gjort som jeg ikke kan få til selv om jeg har barn.

Og også dette med utdannelse, fristen er jo ikke gått ut selv om man blir mamma, det er jo akkurat hva man gjør det til selv.

Jeg er ikke typen som er eventyrlysten, tar ti ganger heller en ferie til syden i stedet for å dra på oppdagelsesferd midt i en jungel. Har ALDRI drømt om backpacking o.l, ikke noe for meg. Og festing? Det var jeg ferdig med når jeg var 18, og jeg er ikke typen som har festet mye heller. Og når vi vil ta oss en fest, så skaffer vi barnevakt så gjør vi det da. Personlig synes jeg det er mer enn koslig å invitere et vennepar eller to over og sitte å skravle hele natta. Får svært lite ut av å gå på byen.

Så jeg lurer veldig mye på hva jeg går glipp av som fikk barn som 22åring som jeg ikke kan gjøre om jeg vil. Hva i himmelens navn skal jeg rase fra meg. Jeg får til det jeg vil uansett, om det ikke skjer på sekundet så stresser jeg ikke.

[Gjest]

Jeg er en "ung" mor med mine 24 år.

Jeg er ikke ung ung... Men akkurat passe for meg:p

 

Og jeg har STYGG bil! Og stygt hus som jeg må låne masse penger for å pusse opp, jeg har masse gjeld, jeg har mer bekymringer i livet mitt enn noensinne, men for helvete, jeg har aldri hatt det så bra, aldri vært så lykkelig noengang tidligere. Men jeg tipper det at når jeg blir enda eldre så blir jeg jaggu meg enda lykkeligere også!

[Tibra]

Hehe.. er kjempeglad for at jeg venta til jeg var 30 med å få barn, hvis jeg skulle fått barn da jeg var 23 hadde det blitt med eksen (som jeg var sammen med i 7 år), istedenfor har jeg stifta familie med drømmemannen min Selv eide jeg ikke flisa i veggen da jeg var 23, levde herrens glade dager i bokollektiv, drakk øl, studerte og koste meg. Synes også det var deilig å få noen "uansvarlige" år med min kjære, med masse tid til hverandre og venner. I mine ører klinger det mye bedre å være en veletablert 30-åring i forhold til en 23-åring, men vi er alle forskjellige og takk for det

[Anonym bruker]

Det var da litt av en detalj å henge seg opp i, men for mange (uavhengig av alder) er bil et "must" når man skal ha unger. Og det er nok en del som må poengtere at de har bil fordi mange av dem som venter med å få barn til de er passert tredve, gjør det av bl.a. materialistiske grunner...

[Anonym bruker]

treffer henne vel på byen om ett par år som enslig mor...fordi hun fikk barn så tidlig, og ikke fått festa ifra seg!!! Hørt den før??!! NOT, hehe...Og da er hun det man kaller for ett "sikkert stikk"!! Desperat alenemor, på jakt annahver helg.

[Gjest]

Hahahahaha! Dagens må æ si! ) Du e no ikkje så ung... i afrika får dæm mann å barn å hus når dæm e 14 år... Alt e relativt!

 

Æ har førresten prøvd begge dela.. Hadde MASSE av samme holdning som HI, men livet går uforutsette veia. Men det e kanskje d æ lærte som ung mor (kort tid senere ung alenemor) som gjør mæ t ei bedre mor no i "voksen alder" ) En ting har æ iallefall lært, man e aldri utlært!

 

Kos dæ no når du e HØY på livet HI :oD

[Gjest]

Jge fikk første som 27 åring og andremann kommer iallefall ikke før jeg er 30 år. Og glad er jeg for at jeg ventet, har reist og opplevd masse før vi ble foreldre..

Hver sin smak!

[katoes]

Livet er en dans på roser...... Men ikke hele tiden,de rosene har torner også. Det erfarer alle før eller senere.

Får håpe for din del at du får alle barna dine før du er 27 da. Men det er ingen selvfølge at man blir gravid akkurat når man ønsker det. Selv om første kom som bestillt, så er det langt fra sikkert at de neste gjør det.

Vær klar over at selv du med fin bil og fint hus kan stikke deg på de tornene. Du burde kansje legge om ordlyden din litt. Kansje ønske deg flere barn istedenfor at det skal være en selvfølge.....

Lykke til med livet videre.

[Anonym bruker]

Hehe, morsom du, men jeg skjønner deg godt, du trur nok alt er perfekt, jeg trudde også det da jeg var på din alder, eldstemann var da 4 år..livet smilte.. Nå smiler livet enda mere, er 35 år og satt igang med kull nr 2... og jeg vet jeg vil bli enda flinkere denne gangen..

[Frk. frustrert med alle de små]

jeg har spredd mine. Førstemann: 21 år, nr 2: 25 år og sistemann 30 (blir 31 i år) Føler meg mye tryggere nå, men vet ikke om det har med alderen eller antall barn å gjøre. Herlig å få barn tidlig, støtter den:) Men herlig å få barn i 30-årsalderen også

[Anonym bruker]

Man er da ikke gammel når man er 30?!

Gammel eller ung, man kan da være gode foreldre uansett vel?! Tydelig at du er ung ja, etter innlegget ditt å dømme! So shallow...

[Anonym bruker]

Er så glad jeg blir en "halvgammel" mor på 28 år som har festet, reist, fått utdannelse, hatt de mennene jeg hadde lyst på og som har funnet drømmemannen som jeg gleder meg til å få barn med. Er veldig glad jeg ikke fikk barn som 23-åring. Ville ikke vært de fem siste årene forunten! Men bra det funker for noen..)

[Mammas_2_solstråler <3]

jeg fikk begge mine barn innen fylte 25 år, og har det samme som deg: bra økonomi, ekteskap, hus, bil osv. MEN jeg synes det er opptil hver enkel å bestemme når det passer de å få barn. Begge mine barn var planlagt, men jeg ser nå at jeg kunne kanskje "levd" mer før jeg fikk barn. Reist og opplevd verden. Dagene med barn kan være svært så slitsomme og det blir lite tid til å pleie kjærligheten med to små i huset. Og å reise kan jeg i allefall glemme de nærmere årene....Vi er på ferie hvert år, men ikke til landene jeg kunne tenkt meg reise til....

 

 

[Sabina og gjengen]

Jeg er 21, og var sammen med pappaen til Leo i 3 mnd Som dere da sikkert skjønner var ikke Leo planlagt, men jeg gledet meg bare. Jeg er aleinemor og har vært det siden jeg var litt under 12 uker på vei, gikk fort ja, og livet er bra:) kunne ikke tenkt meg livet annerledes et sekund.. Festing o.l frister ikke, de påmin aldr er slitsomme og uinterresante.. har en del venner som er 26+ og vi kan sitte en fredag eller lørdag hos meg, ta noen øl eller vin og kose oss, myyye koseligere det..

[Anonym bruker]

Du er ung mor ja!

men desverre ikke særlig moden........

Barnslig vil jeg heller si hehe...