Dumle's fødselshistorie. Drømmefødsel!!! ("warning" - lang historie)

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Lørdag 12.mai på termindagen sto jeg opp i halv 11 tiden,hadde sovet godt på natta og var rimelig uthvilt.

Hadde endel kynnere,men hadde blitt lurt før til å tro at det var igang,så jeg "ignorerte" de og tenkte det skal jo komme rier hver ca 10 min viss det er igang,og ikke kynnere hver 5 min..

I 11 tiden reiste jeg ned til foreldrene mine og skulle hjelpe mor med noe.

Mens jeg var der måtte jeg liksom konsentrere meg om å ikke vise jeg hadde vondt.. Tenkte at jeg ikke gadd være der så lenge med de kynnerene.

Så jeg kom hjem ca 11.45,og hoppa rett i dusjen,for viss dette var kynnere så måtte de vel forsvinne i dusjen tenkte jeg..

Skrudde på varmt og godt vann og gikk i dusjen,sto sikkert der i 20 min og tok meg god tid.. Varmt vann hjalp ingenting..

Etter dusjen tok jeg 2 paracet og håpte de skulle hjelpe,

for kynnerene kom hver 3 min,og det var nå jeg egentlig innsåg at dette kunne være fødsel på gang.

Mannen min var rimelig avslappa og lurte på om han hadde tid til en dusj osv før vi reiste.. Ja klart det sa jeg.

Så kl 13.00 kom vi oss ut dørene her,og kjørte jenta mi til foreldrene mine.

På vei til sykehuset syns jeg riene ble vondere men ganske overkommelige på et vis. Tok tiden på de mens vi kjørte inn,og de kom hver 2,5 min og varte i ca 45 sek.

Tenkte plutselig på at jeg ikke hadde spist frokost og beordra mannen min tilå stoppe på et konditori ,fikk ei ri der inne,og gadd ikke vente i kø,så jeg gikk ut igjen og vi kjørte til s.huset. Var rimelig sulten..

Kom dit kl 14.00

Satt og venta etpar min på jm.og fikk satt på ctg kl 14.20

Der registrerte måleren riene til ca 127 på det verste.

Mannen min stakk ned i kiosken og kjøpte mat til oss mens jeg satt der med ctg'en.

Må jo ha sett heeeelt teit ut da vi satt begge to og spiste stekt ris og liksom jeg skulle være i fødsel..hehe. SAtte fra meg maten hver gang det kom en ri,og spiste etterpå som om ingenting hadde skjedd...

Hver ri føltes som en bølge som skyllet over meg,jeg pustet som en "gal"(sånn som jeg hadde lest jeg skulle gjøre)

Etter ctg sjekka jm åpning- 4 cm og en syltynn kant..

 

Yes,da kunne jeg få bli tenkte jeg..

Var livredd for å bli sendt hjem.

 

Fikk klyster kl 15.00

Jm tappa i badekar mens jeg var på do,og jeg gikk i badekaret ca 15.15.

Den kjekke jm satt og prata med oss litt mens jeg satt i badekaret,

Jeg sa jeg ikke følte meg så komfortabel i badekaret,men ville ikke ut enda.. Hun sa hun skulle ut en tur og så komme tilbake litt senere,så kunne jeg være i badekaret til hun kom tilbake..

Jeg pusta og pesa og ble lei hele badekaret etter en halv time..

15.45 sa jeg til mannen min at dersom det blir vondere nå så SKAL jeg ha epidural.. Syns det var rimelig vondt nå..

I samme slengen ba jeg ham om å ringe på jm for den siste rien føltes litt VEL ubehagelig... Nesten som trykketrang..

Ville ikke føde alene,så jm ble tilkalt.

Da jm kom skulle hun sjekke åpning,men før hun rakk det begynte det å renne vann og jeg fikk ei skikkelig pressri.

Jm sjekka åpningen og gav klarsignal til å presse- 9 cm og ingen kant.

Klar ferdig press liksom......

Mannen min satt på sia av meg og jeg holdt meg fast i ham

(les:rev han i håret og brølte han inn i ørene....hehe)

og fikk beskjed om å puste,presse,hold igjen osv av jm.

Hun var kjempeflink til å "giude" meg til å ikke bare presse alt jeg orka.

 

Etter 3 skikkelige pressrier(5 min trykketid) kom det skjønneste jeg har sett,vår lille Odin til verden, kl. 16.02,

med hånda plassert ved hodet,og med såkalt "seiershette",som da betyr at vannposen var intakt,som igjen betyr at det vannposen kom sammen med hodet..

Fikk forklart at det var veldig skjelden og at det var flotte greier..

(Akkuratt som om jeg gjorde noe fra elller til ifht til det...hehehe. Not)

Revna så å si ingenting,og sydde kun 3 små sting.

 

Vitale mål:

3334 gr

49 cm

35 cm hodeomkrets

Pressa ut hodet pluss hånda i fødselen da...

 

Jeg var såå redd i forkant at fødselen skulle bli lang og dryg,men fra første ri,da jeg sto opp og til Odin kom til verden gikk det 5 timer..

Og best av alt,det var ikke 5 timer med smertehelvete..

Kun de siste 15 min var ganske vonde..Resten var jo vondt det også,men var såpass smertefri mellom riene at jeg kunne gå og stå,og ikke minst spise..hehe..

 

Var heeelt gira etterpå,og var på beina etter en drøy time.

To timer etter fødselen var vi påplass på pasienthotellet,og fikk dobbeltrom-mannen min skulle overnatte med oss.

Var på restauranten på pas.hotellet 3 timer etter fødselen,og spiste god mat. Måtte jo feire 9 mnd bryllupsdag og det nye miraklet vårt.

 

Reiste hjem kl 11.00 på søndag(igår altså)

Fikk besøk og var ute og trilla tur på ettermiddagen..

Fatter ikke at det går an i være i så god form som jeg er i.

Kjenner ikke vondt noensted utenom bittelitt vondt i stinga,

ganske uproblematisk å tisse-men utrolig vonde etter-rier.

Spiser litt paracet så går det greitt...

 

Hele familien koser seg med lille Odin,og mannen min er kjeeeempeflink til å delta. I natt var han oppe og tok seg av han når han ikke ville sove..

Han er veldig rolig og gir stort sett bare lyd fra seg når han er sulten.

Skjønnasen min ligger på sia av meg nå og sover..

Er bare sååå deilig å være nybakt mamma!

Lykkerus ror jeg det kalles:-))

 

Tusen takk for en fin tid tid her på bim.

Bra at dere holdt ut med meg så lenge:-)))

 

Sorry at innlegget ble så langt,men det er ikke såå lett å lage en kort fødselshistorie kort... hehe

 

Lykke til til alle dere andre!!.

 

Sender masse fødestøv til dere alle!

 

[Tre snart fire :o) *Overtid*]

Gratulerer så masse !!!!

Håper jeg får en like fin fødsel )

 

*suger til meg fødestøv*

[coscos]

Gratulerer så mye med en liten gutt. Høres ut som en kjempefin fødselsopplevelse! Kos dere med gutten.