Fødsel uten smertelindrende medisiner?

[En trist mamma]

Jeg har lekt med tanken på en fødsel uten smertelindrende medisiner. Lurte på om det er noen andre som har tenkt på det samme, el om det er noen som har noen opplevelser i forbindelse med dette. Hadde vært kjempefint med noen svar =)

[saray]

hmmm.tenkte akkurat det samme som deg den første gangen.men syntes du bør se hvordan det er og ikke være fast bestemt på å ikke ha smertestillende.

jeg fikk rier kl 7 på morgenen og de ville gi meg epidural i fra midt på dagen.jeg nektet og ble slitnere og slitnere.

kl 8 på kvelden sa jeg endelig jatakk til epidural og det var som å komme til himmelen.men jeg hadde dratt det der med å skulle føde uten smertelindring at inna jeg fikk epiduralen var jeg så trøtt at legen trodde jeg ikke kom til å klare å trykke ungen ut så det ble hastekeisersnitt på meg da.

med nummer to fikk jeg epidural mye tidligere og da greide jeg fint å føde enda det tok like lang tid.

så jeg vil råde deg til å ha det i bakhodet at drar fødselen ut så ta imot smertelindring for å spare krefter.det er ikke et nederlag men en god opplevelse.

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har en helt annen opplevelse enn forrige innlegger her. Jeg var bestemt på rekkefølgen jeg ville ha lindring. Først prøve med varmt bad. Dessverre fikk jeg ikke det, siden det var altfor fullt på fødeavdelingen den dagen. Jeg kom inn kl 08, i 12 tiden fikk jeg akupunktur. Denne gjorde ikke riene mindre vonde, men de varte kortere, så jeg fikk mer hvile mellom. Da jeg litt over kl 13 bad om lystgass, fikk jeg vite at det var full åpning, så herr var det bare å sette i gang. 1430 var Snupi ute.

Jeg ville unngå epidural pga at det kan svekke riene, så fødselen tar lengre tid, samt at barnet kan påvirkes av det. Men jeg var ikke totalt anti, men det skulle være siste utvei.

En annen ting som hjalp, var sambo sine varme hender. Han holdt hånda på magen under riene, og det var veldig til hjelp.

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Hei.

 

Jeg har også tenkt å forsøke å føde uten smertestillende medisiner om jeg klarer det. Samtidig blir det min første fødsel så jeg vet ikke hva jeg går til, og har bestemt meg for å være åpen for det som skjer der og da. Dersom jeg må ha epidural er ikke det et nederlag for meg, men skal prøve uten så godt det går.

[baby nr.tre]

Da jeg hadde min første fødsel bestemte jeg meg for å være åpen for smertelindring . Men jeg fødte barnet mitt uten noen smertelindring. Men jeg har akkurat samme holdning til smertelindring denne gangen. Finner jeg og min jordmor ut at jeg bør få epidural denne gangen er jeg åpen for det.Jeg tenker at man bør lytte til hva jordmoren har å si de

har jo tatt imot en del barn og sett nokså mange fødsler. De er nok flinke til å se våre behov.

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Hei.

Jeg hadde ingen planer om å føde uten smertelindring. Jeg ga beskjed om at jeg skulle ha alt jeg kunne få, men fødselen gikk så fort at jeg rakk ikke få noen!

Hehe... like greit. Var ikke såååå ille akkurat. Gjør det gjerne uten noe igjen, jeg. Ihvertfall hvis alt går like greit som sist.

 

)

[Minigull07/11]

Har selv tenkt endel på dette... Og jeg har bestemt meg for å ta det litt på sparket. Dvs at hvis jeg kjenner at jeg trenger det ber jeg om epedural eller annen smertelindring.. Har fått høre at det er verre for barnet at mor er utslitt og stressa! Det er ingen nedtur å få smertestillende...

Må si jeg egentlig gleder meg til denne opplevelsen! (skrekk-blandet-fryd)

[saray]

er akkurat dette jeg mente:at fødsler er forskjellige så du må bare se hvordan DIN fødsel blir:)

men når det gjelder samboers varme hender....hehehe.kom min mann nær meg så klabbet jeg til ham.jeg syntes det var forferdelig ubehagelig å bli tatt på.så som du ser er en fødsel vanskelig å hvite hvordan det går,og hvordan DU vil føle deg.)

 

[En trist mamma]

Godt og høre fra folk som litt erfaring om dette temaet. Er ikke alltid så lett og prate med venner om noe de ikke har peiling på. Skal tenke mer over dette, med deres historier i bakhodet, så tusen takk for svar!

[prøvekluten+3små]

jeg rakk ikke smertestillere med noen av de to jeg har jeg,men ville bare si at jeg greide meg heelt fint uten! og i ettertid: særlig når jeg så tykkelsen på den epiduralnåla i en dokumentar på tv:o/

[Pocahontas]

Jeg klarte meg med en varmeflaske på ryggen under riene ved forrige fødsel. Det lindret godt.

Du kan sikkert være åpen for å ikke bruke smertelindring, men ikke for enhver pris. Ta det som det kommer

[makrellen 3.barnsmamma]

Sist, da jeg skulle ha nr.2, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ha epidural med en gang det var mulig så ved 4 cm åpning krevde jeg epidural, selv om jeg ikke følte at jeg absolutt måtte ha det akkurat da, men jeg fryktet så at smertene kom til å bli så utrolig mye verre etterhvert at jeg ville være føre-var.

Frem til 7-8 cm åpning så var epidural en drøm å ha, jeg kunne ligge å slappe av å bare kose meg, men etter 7-8 cm gjennomgikk jeg et helvette verre enn jeg noen gang kunne tenke meg, de tok bort epiduralen slik at jeg skulle kjenne pressriene når de kom, og de smertene som da fulgte med var uutholdelig, hele kroppen ristet og jeg ville bare rømme. Grunnen til reaksjonen var at jeg ikke fikk kjenne på riene hele veien fra 4 cm og til full åpning, for riene blir vondere etterhvert, men man lærer å jobbe med de og slik oppeleves de ikke så vonde som hvis du plutselig skal hoppe på smertekarusellen helt på slutten.

Med nr.1 fødte jeg helt uten smertelindring, kun massasje fra mannen og kalde kluter, det var vondt, selvfølgelig, men jeg lyttet til kroppen og klarte å jobbe meg igjennom riene.

Så i ettertid kan jeg si at fødsel nr.1 var en drøm og nr.2 det stikk motsatte..

Nå venter jeg nr.3 og jeg skal ikke si at jeg ikke skal ha smertelindring, men jeg vegrer med mot å få epidural og vil helst klare meg uten.

[Anonym bruker]

I utg pkt ville jeg ikke ha smertelindring ved forrige fødsel. Jeg tenkte at det ville sløve meg og jeg ønsket å være mest mulig bevisst under fødselen. Ville liksom ikke miste et sekund. Men det ble faktisk omvendt. Åpningsriene var så kraftig at jeg ikke hadde kontakt med omverden. det tok kun 3,5 timer fra riene startet til jeg hadde full åpning. Jm spurte om jeg ville ha epidural på 8 cm, jeg kjente ingenting av at de satte den, men plutselig merket jeg at min samboer var der og kunne prate med han. Riktig nok sinket epiduralen riene. Det tror jeg at jeg skal være glad for. Pokkus var 35 i hode men han kom en den ene armen sammen med hode. Jeg revnet ikke og jeg tror det er fordi selve utpressingen tok tid, nesten like lang som åpningsfasen!!

[venter_trollunge_nr2;)]

hadde ingen smertelindrende medisiner til førstemann, jeg er livredd sprøyter!!! så da fødselen var igang og jordmor spurte om det kom det vel et kvast nei fra meg.

Men det som var så rart var at selv uten medisiner var jeg i min egen verden. min mormor hadde rådet meg til å bruke tankene mest mulig, og hadde øvd litt på det å bare sveve vekk, så under fødselen var jeg i min egen verden, jeg hørte mannen min og jordmor, men klarte ikke kommunisere med de og jeg hadde noen fantstiske bilder og noen ikke fult så fine : det jeg husker best var at jeg plutselig var ti år og så på pappa og onkel slakte rådyr! Det var lukta jo slakt...... he he

fødselen gjorde j...... vondt, pressriene satte igang før jeg var nok utvidet. men likevel tror jeg ikke jeg orker tanken på å bli stikki med en nål denne gangen heller.... var innlagt i uke 10 pga svangerskapskvalme og var flau etterpå over hvor høyt jeg hylte da de skulle sette kanylen og jeg så spissen.... he he

[prøvekluten+3små]

tjihi...er med på den sprøytegreia ja! er normalt ikke redd for sprøyter og blodprøvetaking...i normal str på nåla nei! blei skikkelig uvel da jeg så d programmet om firlingene på tvn her forleden og DEN feite nåla inn i ryggen!nei huttemegtuu,den får de IKKE stappe i meg nei!

[annsej]

heisan.

Jeg venter nr 3, en gutt. hipp hurra! vi har 2 jenter fra før.

Jeg fødte nr 2 helt uten smertestillende. Ville det selv, og sa ifra til jordmora at jeg ville prøve. Lå i badekaret først, det kan virkelig anbefales. Og fødte i vanlig seng , i sideleie, mannen min holdt det ene beinet mitt. Jeg lå oppe på en saccosekk.

Jeg synes det var rimelig heftige smerter JAAAA. Og det var ikke lang pause mellom hver ri, men så mye mer opplagt etter fødsel følte jeg.

Brukte lystgass første gang, og det skal jeg aldri bruke mer.

Jeg spurte flere ganger om smertestillende på slutten , i rein fortvilelse og da var det ikke noe vits at jeg fikk det. Så denne gangen skal jeg også føde uten smertestillende , er åpen for akkupunktur??

Men jenta vår var så våken og fin rett etter fødsel, og jeg husker alt fra fødselen. Det er viktig det også synes jeg.

Så hvis dere "manner"dere litt opp så kan jeg virkelig anbefale å ligge i badekaret så lenge en orker og ikke ty til smertestillende.

Det er j-.......vondt men tror alt går mye fortere uten.

Hadde en 30 timers 1 gangs fødsel , da fikk jeg petidin (som jeg kastet veldig mye opp av) og lystgass (helt forferdelig)

Og fødsel nr 2 tok bare 4,5 timer.

Det er ganske forskjell. Men det er noen heftige smerter, men det er verdt at babyen er våken synes jeg da.

Lykke til, hva enn dere velger.

Holder en knapp på ; uten smertestillende jeg da.

hilsen en som venter en gutt:-)

[Ranveig R]

Eg hadde same innstilling forrige gong. Halvvegs i fødselen hylte eg etter epidural (fekk ikkje vere på "naturleg" avdeling pga igangsatt fødsel) fordi eg trudde ikkje eg kunne takle dei smertene i mange timar til (hadde høyrd at førstegongsfødslar varte i minst 12 timar).

 

Dei gjorde meg klar til epidural og tilkalte anestesilegen som kom inn, helste på meg og sa lykke til, før han forsvann ut igjen fordi eg hadde nesten full opning og trykketrang ;o)

 

Jordmor foreslo pudendalblokkade fordi det var for seint til epidural og eg trur eg sa det var greitt. I alle fall kom dei med ei gedigen sprøyte som dei sette på to punkt inne i skjeden, og det gjorde forferdeleg vondt. I papirene mine skrev dei etterpå at pudendalblokkaden hadde liten/ingen effekt, altså fødde eg i praksis utan smertestillande. Dvs, eg fekk meir vondt pga dei grusomme sprøytene enn eg hadde hatt om eg hadde fødd utan noko.

 

Denne gongen håpar eg på at fødselen startar av seg sjølv, så eg kan få føde på den "naturlege" avdelinga, utan annan smertestillande enn badekar (om eg får lov).

 

Forrige fødselen min (som førstegongsfødande) tok forresten 1t og 20 min frå eg blei flytta inn på føden med 3cm opning. Ikkje rart eg hadde vondt... Dersom jordmora hadde fortalt meg at no er du faktisk snart ferdig her, så hadde eg aldri takka ja til pudendalblokkade - eg var heilt omtåka og forestilte meg maaange timar med slike smerter...

 

Så min innstilling etter ein fødsel er at eg vil definitivt føde utan smertestillande igjen. Det var eit ganske stort kick å vite at eg hadde klart det heilt sjølv. Men - dersom fødselen stoppar opp, eller det blir andre komplikasjonar er eg sjølvsagt open for å ta imot smertestillande, det er jo klin umulig å planlegge korleis fødselen skal gå...

[saray]

vil man være "klar" i toppen og ha en våken unge bør man iallefall holde seg unna petidin.ble så svimmel at jeg holdt på å dette ut av senga.har aldri hørt om noen som likte denne formen for bedøvelse heller.når de ville gi meg den med nummer to sa jeg plent nei og da ble jammen jordmora sur.men hu var ikke riktig vel bevart heller da.....