Må visst komme inn hit jeg...

[Carrie_81]

 

Etter å ha vært prøvere å 2 måneder har plutselig sambo funnet ut at han ikke er klar for barn likevel,.. Må si det var et slag midt i trynet, og akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre... Er bare trist og lei meg! Vi har riktignok ikke vært sammen så lenge, men i og med at vi ble enige om å prøve trodde jeg han hadde tenkt gjennom det da. Vet dere ikke kan gjøre noe fra eller til, men trenger noen trøstende ord fra noen som vet hvordan jeg har det nå...

[*tybber*]

Huff da, så leit å høre! (

DA hadde jeg blitt "sur" altså! Man er ikke klar for barn, men to mnd etterpå så har det plutselig forandra seg!

 

Du får henge her med oss istedet! ;o)

Selvom det begynner å bli ganske dødt her! (

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, for jeg har ikke vært i den situasjonen selv. Håper han forandrer mening IGJEN da, og at han nå VIL ha barn! )

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei,

 

så utrolig trist å høre. Det var sinnsykt dårlig gjort av samboern din! Du har all grunn til å være sinna, lei deg og fortvila nå. Samboern min har vært veldig fram og tilbake, så jeg vet litt hvordan du har det. Men vi har aldri vært ordentlige prøvere. Dette må ha vært et skikkelig slag i trynet for deg.

 

Det eneste som har fungert her er å være tålmodig og ikke mase. Kanskje han plutselig fikk kalde føtter, og trenger litt tid på å innse hva han går med på. Når dere snakker om barn prøv og vær så rolig og positiv som mulig. Krangling og gråting skremmer dem bare mer. Prøv å ta opp baby-temaer han liker å snakke om som f.eks. navn, oppussing av barnerom el.l.

 

Håper det ikke tar lang tid før han vil prøve igjen. Er helt grusomt og sitte der med det sterke ønsket om barn, og at man må vente på ubestemt tid på å få prøve. Og man blir så sinna på den duste samboern som ikke skjønner noen ting. Er vel ikke noe jeg kan si som hjelper. Ønsker deg bare masse lykke til!

[Carrie_81]

Det var rett og slett et forferdelig slag i trynet, kjenner det langt inn i magen bare jeg hører snakk om babyer eller ser babyer på tven nå... Men jeg må jo bare respektere at han har ombestemt meg, og prøve å få forholdet til å fungere videre og så blir han kanskje klar igjen om ikke så lenge... Håper bare jeg kan klare å vente...

 

Tror nok jeg blir borte fra BIM framover nå, for det er veldig slitsomt å være her inne kjenner jeg... Må nok forsøke å få tankene over på noe annet.

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Skjønner godt at du trenger en pause fra BIM. Ta all tiden du trenger og vit at vi er her hvis du trenger noen å dele sorger eller gleder med. Ønsker deg masse lykke til! Håper samboern din snart blir klar igjen.

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Hei.

 

Velkommen skal du være. Selv om man ikke ønsker å være her... Jeg vil gi deg en stor klem. Min kjære har ikke gått så lang som din, men han har gått fra å ville prøve om 5-10 år helt ned i 3 mnd for så å gå opp til 2 igjen... Så jeg vet litt hvordan du har det..

 

Akurat nå ønsker jeg ikke barn, fordi det er muligheter for å få meg fast jobb innen året, og den tror jeg ikke jeg får om jeg er gravid...

 

Håper du slipper å være her så lenge..

 

Klem

[-Mariposa-]

Hei. Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen for jeg og sambo har ikke starta prøvinga engang. Vi har blitt enige om ca 1,5 år fra nå, men en av mine største frykter er jo at han skal angre når tiden kommer...

 

*stor klem*

[ellemmelle og bitteliten]

Kjenner meg litt igjen hos deg,selv om jeg heller ikke kom så langt som til å bli prøver på ordentlig... I jula var vi enige om neste sommer, dvs 1.5år frem i tid.. nå som månedene har gått og det nærmer seg pittelitt så har han fått helt angst og synes det er altfor kort tid og at han ikke er klar for å bli pappa på lenge ennå.. Vi har hatt mange runder rundt dette her og blir ikke ordentlig enige, eneste vi er enige om er at vi er uenige, hehe.. nå er "avtalen" at vi tar opp temaet igjen til sommeren (08) og ser hvordan vi føler det da.. Dette har vært et såpass stort og sårt tema hos oss at forholdet nesten har gått til helvete så nå jobber vi med å få et godt og stabilt forhold igjen og jeg holder meg mest mulig unna BIM. Viktigste for meg akkurat nå er å få det bra sammen, så får heller barn komme etterhvert, er jo fortsatt ung og sprek Får vel tross alt være fornøyd med at han har gått ned fra 10år som han tenkte i utgangspunktet...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke problemet, desverre. Det må jo være verre å faktisk få barn med en som ikke deltar og vil ha forpliktelsene med det, enn at han er redelig og sier at han ikke vil.

[Carrie_81]

Selvfølgelig vil jeg ikke ha barn med en som ikke vil det selv, og hvis du ser på innlegget mitt så var det vel ikke sånn jeg la det fram heller!

Jeg er bare utrolig trist for at han har bestemt seg for at han vil at vi skal utsette prøvingen, men samtidig er jeg veldig glad for at jeg ikke ble gravid mens vi prøvde ettersom han tydeligvis ikke hadde vært så veldig glad for det nå...

Som det var nevnt tidligere også, så har dette vært veldig hardt for forholdet vårt. Men jeg har nå håp om at det skal bli greit igjen, og vi skal nå fokusere på å få det til å fungere igjen før det i det hele tatt vil være aktuelt å prøve å få barn igjen.

[*tybber*]

Ikke bry deg om anonym!

Kjedelig at en anonym skal komme inn her å ødelegge den fine stemningen vi har her!

Selvom det har begynt å dabbe av med folk her! =P

 

Håper forholdet deres kommer på rett kjøl igjen, og at han etter en liten tenkepause bestemmer seg for at han vil ha barn! )