Gjest Skrevet 12. mai 2007 #1 Skrevet 12. mai 2007 er det bare jeg som er her? Jeg er en av høstprøverne. Er egentlig klar nå, men passer egentlig best til høsten med tanke på jobb. Dessuten vil ikke sambo starte før til høsten. Han må venne seg til tanken først som han sier. Men jeg holder ut Gleder meg! Hvordan har dere det for tiden da? Spennende å høre hvordan dere har det.
Lotta med novembergutt Skrevet 12. mai 2007 #2 Skrevet 12. mai 2007 jeg er her:) Er innom flere ganger om dagen, mer er jo veldig rolig her ja. Sikkert mye fordi vi enda ikke har begynt:) Har jo ikke så mange erfaringer å dele enda:) Jeg er også egentlig klar nå Men MÅ vente. Vil ikke få barn før tidligst juli neste år, sånn at jeg får gjort ferdig eksamen først... Tror sambo begynner å bli lei babysnakket, selv om jeg faktisk ikke snakker mye om det i det hele tatt. Vi har jo blitt enige om å prøve til høsten, og har er enig i det. Så jeg har bestemt meg for å ikke nevne det noe særlig før det virkelig nærmer seg... Men når vi snakker om fremtiden så virker det som om han har glemt det allerede. Senest for noen timer siden snakket han om hvor godt det skal bli om ett år, når vi begge er i jobb og kommer til å ha så og så mye utbetalt i måneden (istedet for 12 000 som vi har nå, som studenter)... Men det er jo feil. For om ett år er jeg forhåpentligvis høygravid. Gadd ikke nevne det for han, er redd han skal ombestemme seg :s Men, som nevnt tidligere i et annet innlegg. Jeg tror ikke menn har den egenskapen at de kan se for seg det å få barn, planlegge, glede seg. De skjønner nok ikke helt hva som skjer før de faktisk står der med baby'n i armene.... Eller er det bare min som er litt korttenkt?!
Gjest Skrevet 12. mai 2007 #3 Skrevet 12. mai 2007 Hei nathalie81 Det høres ut som din samboer er som min. Jeg har lenge snakket om det at jeg ønsker meg barn, siden i fjor høst. Han var ikke klar da. Men jeg har jevnlig tatt det opp og ble for en stund siden enige om å ikke vente for lenge, sånn omtrent i løpet av høsten. Men han tok det aldri opp mer og jeg ble selvfølgelig lei meg. Jeg tenker på det hver dag og er innom bim for å lese. Gleder meg og elsker å planlegge og forestille meg hvordan det vil bli.. Nå om dagen hadde vi en laang prat. Husker ikke helt hvordan vi kom inn på det, men jeg fikk skikkelig snakket ut om det, at jeg var lei meg fordi han aldri pratet om det, og hvis j tok det opp så svarte han bare ja og ha.. Dette blir et langt innlegg. Men for å gjøre historien kort så kom vi frem til at vi skal starte prøvingen til høsten. Han vil bruke tiden nå til å venne seg til tanken. Han synes det er vanskelig å se for seg seg selv som far, at det er uvirkelig at vi skal ha barn på en måte. Men han sier han vil ha barn. Det har han sagt siden vi ble sammen for noen år siden. Men akkurat som at det for han har vært noe som skal skje i fremtiden liksom..ikke nå...hvis du skjønner . Og nå er vi begynt å dra på årene og har ikke så veldig god tid.. Jeg begynte selvfølgelig å gråte som j alltid gjør..sukk. Og han sa at han liksom ikke hadde skjønt før nå hvor sterkt j ville ha barn. Tror det gikk opp for ham hvor sterkt j ønsker det. Tror de trenger litt tid på seg..og egnetlig tror j ikke de har den samme følelsen som vi har..det er tross alt vi som skal bære frem barnet og føde. Det handler om vår kropp på en måte. De står på sidelinjen og ser på.. Så det er nok ikke bare din sambo som er korttenkt..
Lotta med novembergutt Skrevet 12. mai 2007 #4 Skrevet 12. mai 2007 hehe, godt å høre:) Jeg har enda ikke hatt den praten med min jeg da. Forklart hvor mye jeg egentlig ønsker dette. Men har sagt til ham at jeg skjønner at han ikke er så engasjert, og at jeg tror han deler det med de fleste menn. At entusiasmen først dukker opp når babyen virkelig er der. Tror faktisk han ble litt letta av å høre meg si det. Vite at jeg ikke stiller så store krav nå i ventetiden...
Gjest Skrevet 12. mai 2007 #5 Skrevet 12. mai 2007 sikkert lurt å ikke prate så mye om det slik som du sier. Har bestemt meg for å ikke nevne det så mye fremover..er redd for å skremme han vekk..at det skal bli et sårbart tema. uff ikke lett det der. Men nå vet han hvordan jeg føler det. Han er en super mann og er veldig forståelsesfull. J kan si alt til han og har til og med sagt at j er redd for å mase på ham, men at det er vanskelig å ikke snakke om det..kan si hva j tenker. Men som sagt er j litt redd for at det kan bli for mye av det. Vi får prate om det her inne isteden:) Vil gi han muligheten til å ta det opp neste gang
Lotta med novembergutt Skrevet 12. mai 2007 #6 Skrevet 12. mai 2007 Ja, sånn tenker jeg også! Får bruke bim nå i ventetiden, her skjønner jo heldigvis de fleste hva vi snakker om:) Også får jeg vente til det nærmer seg prøvetid, og ta det opp med ham da. Er bare så inderlig redd for at han da skal komme å si at han vil vente litt likevel. Vente til jeg er ute i jobb. Er jo absolutt det mest fornuftige, men da vil jeg være 29, og jeg har ikke lyst til å vente så lenge med å få den første... Vil jo ha fler:)
Gjest Skrevet 12. mai 2007 #7 Skrevet 12. mai 2007 hvis du får neste sommer har du vel krav på støtte eller stipend el hva det heter..? venter du til senere bør du jobbe i 6 mnd før fødsel? Men går kanskje an å melde seg opp i et fag og få støtte på den måten hvis dere må prøve litt. Det ordner seg. Missunner deg litt som ikke har passert de 30. Er selv 32..
Lotta med novembergutt Skrevet 12. mai 2007 #8 Skrevet 12. mai 2007 ja, jeg har jo krav på det. Og sambo er ute i jobb da. Så jeg ser ikke de problemene, men tror kanskje han kan greie å få noen problemer ut av det... At det beste er å ha en trygg jobb å komme tilbake til, samle seg opp fødsespenger (som jo er litt mer enn det man får fra lånekassa) Men... satser på at det ordner seg! Det gjør jo det:) 32 er jo ikke ille det. Gjennomsnittsladeren til førstegangsfødende ligger faktisk på 31. Men... skjønner jo litt hva du mener også da. Har jo ikke lyst til å vente så lenge. Men mye pga sambo som er 32, vil ikke at han skal bli så mye eldre før han blir pappa. Nei - skumle greier dette her. Og utrolig spennende!
Gjest Skrevet 12. mai 2007 #9 Skrevet 12. mai 2007 enig med deg om det med pappaens alder. Ikke så bra om de blir for gamle heller.. Er spennende tid ja! Håper bare det ikke tar så lang tid å bli gravid. Uff,tenker så mye på det. Kan ikke være sunt.. Skal heller prøve å fokusere på å holde kroppen litt i form. Tar folat og andre vit, så er liksom litt i gang..
Lotta med novembergutt Skrevet 12. mai 2007 #10 Skrevet 12. mai 2007 ja, det gjør jeg også Har lyst til å være sunn og slank som gravid. Og da tror jeg faktisk jeg trenger de 5-6 mnd å komme meg på Så føler nesten at jeg er "i gang" med forberedelsene:) Hjelper jo litt på ventetiden det! Nå skal jeg finne senga. Vi får holde kontakten her inne:) God natt
Gjest Skrevet 12. mai 2007 #11 Skrevet 12. mai 2007 god natt. Hadde vært hyggelig å holde hverandre oppdatert fremover:)
Lotta med novembergutt Skrevet 13. mai 2007 #12 Skrevet 13. mai 2007 hihi, jeg tok en "test" på sambo i går kveld... Sa at jeg har ombestemt meg, og lurte på om det var greit at vi ventet til november 2009.. NEI, det var ikke greit! Tok en litt mildere og sa; "ok da, hva med høsten 2008?" Nei, det ble også for seint. Så nå vet jeg at han helt sikkert er med denne høsten - uten at jeg spurte direkte:) hihi;)
Gjest Skrevet 13. mai 2007 #13 Skrevet 13. mai 2007 så artig!! hihihi utrolig bra, kanskje j skal gjøre det samme. Her har j ikke pratet mer om det. Vel..litt, fordi j drømte at j fikk en datter i natt og det måtte j jo fortelle sambo
Brina86 Skrevet 13. mai 2007 #14 Skrevet 13. mai 2007 har selv hatt så masse drømmer om barn.. eller "mine" barn.. den følelsen jeg har kjennes så ekte.. blir så knyttet til barna i drømmene mine at jeg ikke vil våkne.. hehe.. skal jaggu ta den testen på samboeren min nå jeg.. hehe.. se hva han sier..
Lotta med novembergutt Skrevet 13. mai 2007 #15 Skrevet 13. mai 2007 Hold meg oppdatert om testen da ;D
Brina86 Skrevet 13. mai 2007 #16 Skrevet 13. mai 2007 hehe.... skal gjøre det.. han er i dusjen no.. hihi
Ella_Bella_Snupperella Skrevet 14. mai 2007 #17 Skrevet 14. mai 2007 Hei Hadde bare lyst å si gratulere til Nathalie81 som har fått prøvedato å forholde seg til og en mann som ikke vil gå med på å utsette det! Jeg har fått prøvetidsdatoen jeg og! Men har likevel en mann som er ulik din og er kjempe klar for barn! Han har ingen problemer med å se for seg selv som far og er nesten flinkere til å se alle gravide mager og barnevogner og babyting enn jeg er (og jeg ser dem overalt)!! Vi er sammen supergiret på å få barn, men må vente av hensyn til helsen min! Der kommer forskjellen oss i mellom - jeg kan sveve litt bort og tenke "tja, gjør ikke noe om det kommer før" mens han er ganske bastant på at helsen min kommer først - så får vi bruke tiden frem til desember/januar til å bli super sprek igjen (eller hvertfall fortsette å bli bedre slik jeg gjør nå!) Lykke til med resten av ventetiden!
Lotta med novembergutt Skrevet 14. mai 2007 #18 Skrevet 14. mai 2007 takk for det:) Er jo et steg videre bare det Må si jeg misunner dere damer litt, dere som har en kjempeivrig mann. Min burde være det han og, er jo tross alt godt over de 30 allerede. Men han vil tydeligvis ikke være med i planleggingsfasen, og det har jeg skjønt at jeg må respektere. Selv om det er litt trist. Men enda godt vi har bim, så vi får luftet oss litt her. Ja, prøver å bedre helsa mi i mellomtiden jeg også. Er jo ikke noe i veien med den egentlig, men vil veldig gjerne gå ned noen kilo før jeg blir gravid. Det gikk faktisk veldig bra i en periode også, men så havnet jeg midt i eksamenshelvete, og det er jo bare stilliesitting på meg. Så får se hve det blir til...:s
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå