Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

er ca 15 uker, og har kjent liv noen få ganger fra uke 12, men i dag viser'n seg- har kjent masse i hele dag! gøy!

Skrevet

Så heldig...det var tidlig...er 15+2 i dag, og har ikke kjent noe...

Skrevet

det er virkelig gøy og deilig....kos deg.

Skrevet

Ååh! Heldiggrisen!!! :)

 

Skrevet

Å, så herlig! Jeg kjente liv veldig tidlig med førstemann (uke 14/15), så jeg går egentlig og bare venter på når denne lille tassen skal gi seg til kjenne. Er 11+6 i dag. Gleder meg! :)

Skrevet

Jeg har kjent liv stort sett hver dag siste 2 ukene men på torsdag og til nå har jeg ikke kjent noe....Blir bekymra da, men alle sier det er så tidlig.Greia er at JEG har kjent det og blitt vant til det mønstre visst dere skjønner. Når det ikke er som en er blitt vant til lurer man på om noe er galt.....Og toppen av alt kom det brunaktig blod i gårkveld og i morgest.Det er så morro.......Ikke alltid nei.....Lurer og lurer og går der og kjenner om man kjenner noe.........

Ringte føden,de mente det sikkert var fra en blødning tidligere og at det var noe gammelt blod som kom ut......jajaja.........man får prøve å være optimist.

Blir jo så lei seg og gråter og blir så urolig,men alle har vi noe å styre med, ikke sant jenter??Er det ikke det ene så er det det andre.

Skrevet

Uff, ikke noe godt å gå og bekymre seg.. Jeg var veldig bekymret i forrige uke, for jeg syns jeg var i altfor god form liksom. Jo mer jeg tenkte på det, jo sikrere ble jeg på at det var noe galt... Ringte til jordmor jeg og fikk komme med en gang. (Bor på en liten plass, hun har nok ikke altfor mye å gjøre, he-he) Jeg fikk høre hjertelyden, og da klarte jeg å slappe av igjen.

Bare et tips.. :)

 

Klem

Skrevet

jeg har og vært bekymra lenge pga blødninger, få gravidtegn osv, men alt harn ordnet seg etterhvert. "han" sprella mye i går, mye roligere i dag! sånn er det vel. vi er vel litt bekymra fra den stund vi blir gravide, og når ungen er født er vi bekymra da og.....vi jenter!:)

Skrevet

Ja vi får trøste oss med at ting ordner seg.Man blir jo så bekymra om noe ikke er som vi vil det skal være. Gleder meg sånn til å holde den lille tett inntil kroppen min, kjenne pusten hans, ta på de småe fingrene og stryke han forsiktig over hode og øynene til han sovner i mors varme byste.......Å det skal bli herlig.

Vi har noe flott å se fram til når vi endelig kommer over målstreken, men det er et stykke fra start...

Skrevet

åå.. babykos71... du skal se det ordner seg. Jeg skjønner at man blir bekymra.... gleder meg også til vi alle er over målstreken.... Vet ikke helt hva jeg går til enda, men jeg vil også ta på de små fingrene og kjenne pusten hans/ hennes.....

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...