Vedr. jogging - og motivasjon

[Anonym bruker]

Hei,

 

Først vil jeg si at det er deilig med et forum der det er mest fokus på positive ting ved graviditet og fødsel. Jeg har kanskje selv vært heldig så langt (har en gutt på 18 mnd, og er ni uker på vei med nr. 2), men jeg føler både stor glede ved å være gravid og jeg er i forholdsvis grei form.

 

Så over til spørsmålet litt. I forrige graviditet trente jeg mest aerobics og litt styrketrening. Pga flytting og mindre tid har jeg det siste halvåret jogget i steden for (pluss litt styrketrening). Det går greit så langt (jeg syntes trening gikk skikkelig trått for et par uker siden, men tror jeg bare hadde nådd et "nivå" som jeg nå er over, ev. var det bare psykisk fordi jeg nettopp visst jeg hadde blitt gravid", men det jeg lurer på er:

* Hvor lenge følte dere andre joggere det var greit å jogge, og hvilken treningsform gikk dere evt. over til?

* Kan jeg regne med at formen vil stagnere / bli dårligere etter som magen blir større? (det må jo virke superdemotiverende - vel, stagnasjon skal jeg alltids tåle)

 

Jeg vil helst ha svar fra folk som faktisk trener en del, og kanskje særlig jogging, og trenger ikke bekymrede innlegg om at det ikke er bra for bekkenet.

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

Heisann!!!

Jeg trener en del, og for det meste jogging, men jeg ga meg i 2. og 3. mnd pga kvalme og har ikke prøvd å løpe etter det. Mest fordi jeg stort sett må løpe på asfalt, og rett og slett ikke tør pga bekkenet. MEN jeg har gått over til crosstrainer og sykling i stedet - og det er supereffektivt!! Du får i gang forbrenningen + det er skånsomt for leddene...

 

I følge legen min så er det ingen fare for fosteret om du jogger, men du kjenner selv dine begrensninger og det er viktig å lytte til kroppen...

 

Og jeg vil jo tro at etterhvert som magen blir større og man gjerne blir kortpustet og diverse andre plager så er det vel trening nok bare å kle på seg - hehehe =P

 

Lykke til iallefall!!!!

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

Hva er crosstrainer? Bare ordet høres jo veldig morsomt ut!

[MMM Baby]

Jeg trener også en del og er til på svangerskap nr. tre. Er bare noen få uker på vei. Når man blir stor er det greit og ikke løpe mye fordi det kjennes ut som magen "ramler" ut. Dessuten er det lett å få livmorsammentrekninger dersom man trener for hardt sent i svangerskapet.

 

Denne gangen har jeg tenkt å sverge til oppvarming på sykkel og stepmaskin og styrkeøvelser med vekter. Størrelsen på vektene må jeg se an etter formen. På slutten av graviditeten regner jeg med at jeg blir sittende på en sykkel mer eller mindre. Selv om tempoet kanskje ikke blir så høyt, tenker jeg at noe trening er bedre enn ingen trening.

 

Viktigst av alt, lytt til kroppen, og ikke trø til for hardt hvis du kjenner at det ikke stemmer. Vi er jo alle forskjellige.

[Gutt 6 feb ;)]

Hei.

Jogg så lenge du orker, det stopper seg selv.

 

Jeg er nå 6 uker på vei, og skal jogge ca 3 ganger i uka frem til høsten. Videre blir det svømmehallen.

 

Sist jeg var grav. jogget jeg frem til fullgått 4 mnd, men da følte jeg meg ikke mye "spretten" lenger. Var da helt fantastisk å oppdage vektløsheten i vann. Svømte 1500m 3-4 ganger i uka. Gikk og noe på ski, da opplever man og noe av samme vektløsheten.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har nå igjen 3 uker til termin, og jeg trener(så som så med intensiteten nå om dagen, men i alle fall...) 3- 4 timer per uke. Nå må jeg ha en dag med hvile i mellom øktene, ellers så blir jeg for sliten, men det går kjempefint!

Jeg trener på SATS og deltar på gruppetreningstimer som step, høypuls uten hopp, stram opp puls, stram opp, core puls- det meste egentlig. Dette føler jeg går helt fint selv om det begynner å bli tyngre og intensiteten regulerer seg selv med magen og følelsen i magen/bekken/pust. Jeg må selvføgelig juster litt på trinn og bevegelser da jeg får vondt/blir støl i bekkenet om jeg tar sidesteg/-bevegelser og rotasjoner. Jeg er selv instruktør og synes det er helt ok å justere og tilpasse mitt bevegelsesmønster selv om det ikke følger helt hva de andre gjør. Kanskje andre ikke ville være komfortable med det?

 

MEN altså: jogg og tren det du har lyst til! Når du er vant til å trene og kjenner kroppen din så tror ikke jeg det er noen fare. Du vil garantert kjenne forskjell på trenings-ikke-farlig-vondt og annet vondt!

 

Rotex og elipsemaskin er også supre alternativer til jogging etterhvert. Det er maskiner som er en kryssning av tredemøller og stepmaskiner. Du får ikke slagene fra løpingen, men du beholder omtrent samme beveglesesbane, i tillegg til at det er krevende for pust og puls Forsøk å ikke bruke armene hvis det er slike håndtak. Treningen blir bare mindre effektiv og du går glipp av litt balansetrening

 

Stå på- kos deg med treninga!!

[Pimienta]

Et gammelt innlegg, men kan jo hende andre lurer på det samme...

Jeg løp i forrige svangeskap frem til ca 5 mnd. Da merket jeg bekkenløsningen og sluttet med det. Denne gangen er jeg mer forsiktig, etter ca 12-14 uker har jeg kun løpt i skogen/terrenget. Det kjennes bedre ut enn den monotone belastningen på vei. Nå er jeg straks i 5 mnd og det går fint. Løper ikke så fort da, men det er deilig å få opp pulsen litt. Magen strammer seg gjerne litt i starten, men det går over når jeg blir varm. Jeg kommer til å løpe litt så lenge det føles ok, kjenner folk som har løpt gjennom hele svangerskapet. Men det kommer jo veldig an på hvor stor man blir om det føles behagelig.

[Davids mamma]

Jeg løper en del langturer (1-2 t), og håper jeg kan fortsette temmelig lenge. med det. Har sluttet med intervallene, men langturene er viktig for mitt velvære. Har forhørt meg med legen om dette, og det eneste rådet jeg fikk er at jeg bare må lytte til kroppen. Tror det er veldig individuelt, og også avhengig av hvor mye man har løpt før man ble gravid.

 

Det eneste som plager meg foreløpig er ømme bryster! Jeg er normalt utstyrt med ganske små rosiner, så veldig uvant å føle noe som helst fra de under løping. Jeg har selvfølgelig en god sports-bh, men jeg synes ikke den monner noe særlig. Forsøker å løpe litt tilbakelent, og holder gjerne en hånd på brystet i nedoverbakker når jeg vet ingen ser meg;-) Er det andre som opplever det samme, evt som har erfaring med om det blir bedre eller verre?

[lalinea]

Dette kjente jeg meg veldig igjen i! Har prøvd å surre dem fast med alt mulig, og tro meg vi snakker ikke "mugger" i vanlig forstand...På et tidspunkt tenkte jeg dette var kroppens måte å si fra om at andre treningsformer er mer egnet i øyeblikket. Men nå, i uke 15 synes jeg det virker mer naturlig å løpe igjen, selv om jeg forsøker å ikke presse for hardt. Tur i skog og mark er et ganske deilig alternativ, egentlig!

[Davids mamma]

Takk, det var deilig å høre!! Jeg håper de blir snille igjen før uke 15 for meg...

[Anonym bruker]

Hehe.. Kjenner meg igjen når det gjelder pupper... Jeg har skikkelig minipupper, så sykt at de små 75a-fortsatt-selvomdeharvokstlitt-puppene kan føles som om de hopper så fælt og blir så såre. Er litt ubehagelig, ja. Er i uke 16 nå, og det kommer og går litt fortsatt. Jeg løper endel på mølle, så når puppene sier stopp skrur jeg heller ned tempoet og justerer opp en skikkelig motbakke, slik at det er bra trening bare med gange...

[Gjest]

Har 2 barn og er nå gravid med mitt 3. barn. Har alltid vært opptatt av trening og spesielt under svangerskapet. Har stort sett trent frem til jeg har vært så tung at jeg ikke har orket, så frem til 8 md har jeg jogget helt greit. Fant en bra artikkel her om trening i svangerskapet og hvorfor trening er positivt under svangerskap.

 

http://www.woman24.no/kropp_og_helse/article32435.ece

 

PS! det er du selv som kjenner på kroppen hvor langt du kan strekke deg.

 

Lykke til!