Jenter,hør her*positivt*

[Gjest]

Jeg vet godt hvordan angsten er.. Er selv gravid med førstemann,og for å si det mildt,jeg gleder meg ikke til fødselen. Men hør her,dette har faktisk hjulpet meg litt videre på vei til å takle angsten..

Jeg har prata med en JM/psyk.sykepleier på sykehuset der jeg skal føde. Jeg forklarte hva jeg var redd for og hvorfor++++ Og så sa ho noe som fikk meg til å tenke..

Hva gagner deg i ettertid?

Godt spørsmål... Jeg tenker sånn at hvis jeg får de til å gi meg ks og gjennomfører det,vil jeg da i ettertid gå og lure på hvordan det hadde vært å føde vanlig? Vil jeg føle at jeg har gått glipp av noe?

 

Den samtalen jeg hadde(en hel time) fikk meg til å tenke masse... Jeg blir i grunnen litt delt,for den ene delen av meg er liiiiivredd for fødselen og rånekter,mens den andre er full av f*** og sier at ikke pokker om vi skal la angsten råde,her skal det fødes vanlig..

 

Så det vi ble enige om(siden ho ikke kan love meg noe),er at jeg skal komme inn en gang til for å få omvisning. Og så skal vi sette opp en time med en lege sånn at vi kan lage en fødselsplan. Ideen nå er at den skal bestå av at jeg skal prøve å føde vanlig*banke angsten*,men hvis jeg får helt noia og blir panisk eller at fødselen drøyer veldig så skal de kjøre meg inn på oprasjonssalen og ta ks.

 

Så prat med JM/lege på sykehuset du skal føde på,få omvisning og KREV fødselsplan. Det er bedre å komme forbredt(at både du og de er det) enn at du er livredd og de ikke aner noe om det.. For nå vet de på sykehuset at jeg har angst,og da kan de hjelpe meg mer enn hvis de ikke visste det..

[Guldamedgull]

Hei hei!!

Så flott da! Har fått det spørsmålet jeg også og det er som du sier, vil jeg gå glipp av noe?

Jeg har også fått spørsmålet om å tenke ut min drømmefødsel, men med "beina på jorda". Vil si at den kan ikke være utenomjordisk, haha. Dette har også hjulpet masse. For skulle ikke min "drømmefødsel" gå i oppfyllelse og panikken tar meg kan jeg få ks. Rare greier men det hjelper angsten!

 

Fint å se deg Jiterbebis:))

[Gjest]

I like måte Gulda:))

[Anonym bruker]

Hello!!

 

Det høres ut som en super plan for deg, og det er nok mange som har godt av å tenke som du har gjort. Hvis vi ikke tenker grundig gjennom valgene vi tar, så vil vi nok føle oss utafor senere mange ganger når damer rundt oss diskuterer om hvordan fødselen deres var. Dette har jeg tenkt mye på. Men når jeg føler at KS er helt og holdent MITT valg, så vil jeg også leve godt med det.

 

Fødselsplan er kjempeviktig, og veldig betryggende kan jeg tenke meg Men det blir ikke det på meg denne gangen...

Du er tøff!!!!!

 

Bambi

[Guldamedgull]

En ting skal du vite Bambi: du er også kjempe tøff. Du ble gravid til tross for din angst. Det var det tøffeste valg nr 1! Å velge ks er ingen lek det heller og ditt valg skal du være stolt av!

 

Stor klem Hetti

[Anonym bruker]

hei dette med prøve fødsel er noe tull .jeg selv har angst og de skal ikke klare å overtale meg.. jeg hadde ks med første mann og jeg skal love deg at det var en fantastisk opplevelse.. jeg har ikke savnet noe i det heletatt med en vanlig måte jeg har jo gått igjennom hele svangerskapet untatt selv smertene.. savner absolutt ingenting.. men det du gjør er jo fantastisk om du tror du klarer det...og få bukt med angsten er tøft gjort... lykke til...

[Anonym bruker]

nå høres det jo ikke ut som angsten din kan være så stor da.. nå har jeg prøvd og født vanlig en gang. trodde jeg skulle dø.å d ble langt fra drømmefødsel.ikke for og skremme ,for jeg fikk ikke en normal fødsel.trangt bekken.lita er jeg og en enorm unge.så husker ikke alt. Skal .og så jeg må søke på alle sykehus i norge ha keiersnitt denne gangen.men syn det er kjempeflott at noen tørr og prøve og føde vanlig første gangen.for de fleste fødsler går jo så flott og de fleste føder andre gangen også.Er nok de som er så uheldig som meg som får angst for andre gangen.

Ps.jeg havna på et teit sykehus og ble nekta smertestillende av ei eldre jordmor som mente vi kvinner skulle takle dette.

Så pass på hvem du har med og gjøre og lag plan.så høres det kjempegreit ut.

min fødsel hadde nok blitt en helt annen hadde jeg fått epidural og mere hjelp.. da hadde jeg sikkert tort og gjøre det igjen.

lykke til

[Gjest]

Jeg har hatt angst for å føde så lenge jeg kan huske... Så angsten er ikke så liten som du kanskje tror... Jeg kan t.o.m. huske at jeg har lekt mor og barn med dokker og det ble ikke lekt at de kom den vanlige veien. Jeg lekte at jeg tok keisersnitt eller at de plutselig bare var der. Jeg har dager hvor jeg kan gråte i flere timer fordi jeg gruer meg,og noen ganger sliter jeg med å puste fordi angsten kommer i bølger og slår meg helt ut. Samtidig har jeg dager hvor jeg tenker at alt kommer til å gå greit og jeg kommer til å klare fødselen helt fint. Angsten er veldig tilstede,bare så du er klar over det anonym..

[Gjest Odyssey*høygravid*]

Jenter da.. dette var et positivt innlegg.. Alle har forskjellig angst.. det har vi vel skjønt etter så mye furoe det har vært her inne nettopp pga dette.. Jeg er kjempeglad på dine vegne jilterbebis, at du har fått så mye god hjelp!

 

Det er jo sånn det skal være.. La oss heller støtte hverandre enn å måle angst!