Ute av kontroll

[Anonym bruker]

Hvordan går det med andre som sliter med røykingen. Jeg var sluttet frem til uke 18. Begynte igjen og det bare øker. Røyker ca15 per dag nå og føler det er helt ut av kontroll. Har kronisk dårlig samvittighet og jo mer jeg tenker på det jo mer røyker jeg. Andre som har det slik. Hvordan går det? Jeg kjenner etter liv hele tiden-tenker er det påvirket av røyk osv. Har noen roligere dager enn andre og så mye liv iggjen. Dette stresser meg. Noen som har komplikasjoner og som røyker her?

[Gjest]

Når du spør om komplikasjoner må jeg bare si at jeg har vært røykende gravid tidligere, og ingen av svangerskapene har vært vanskelige... Har ikke hatt komplikasjoner på noen, og barna har blitt født på overtid alle sammen og hatt vekt fra 3900 til 4890 (ja, nesten 5 kg.).

 

Jeg mener at du må sørge for å belønne deg selv for hver røyk du ikke tar! Tenk på at du gjør det for å oppnå noe bra, ikke for å kutte ut noe dårlig! Og alt du klarer å redusere, er en prestasjon!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg sliter jeg og, kjenner igjen denne onde sirkelen, helt grusomt, og det hjelper ikke at ungen min var stor og frisk forrige gang selv om jeg røkte, 54 cm og fin morkake. nå er jeg i uke 31 og hater meg selv, ungen sparker og vokser helt fint....men ja drittdårlig samvittighet og SKAMMER MEG, JUGER OG STYRER PÅ........

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen.. jeg sluttet også da jeg var 1-2mnd gravid.. klarte å holde meg helt røykfri i 3-4 mnd og begynte å smugrøyke.. ett par til dagen eller alt fra 1-8 stk pr dag.. noen dager helt røykfri også.. sa hele tiden at jeg skal slutte igjen. iallefall når jeg har 1mnd igjen.. men røykte helt til dagen før jeg skulle opp å føde.. jeg hadde fått dato for jeg måtte settes igang... og har til dags dato ikke tatt en eneste røyk siden jeg reiste opp på sykhuset(4uker siden) og er kjempestolt. kunne ikke tenke meg å ta en røyk nå pga den nydelige babyen min.. h*n er bare kjempeskjønn.. ville ikke utsette babyen min for den vonde luktet, for ja det lukter skikkelig ille av de som forsatt røyker.. heldigvis er det bare noen få av venninnene mine som røyker enda..

(men selvfølgelig er jeg røykesugen enda, holder hardt å ikke ta meg en røyk_)

uansett lykke til dere andre som prøver å slutte...

tenk på den vonde lukten...

[Anonym bruker]

HI: Kjenner meg sååå godt igjen at jeg får vondt av å lese det du skriver.... Er bare en utrolig vond sirkel som man liksom ikke kommer seg ut av.... Skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å klare å slutte, for det blir nesten en besettelse..... Jeg sluttet også fram til ut 4 måned, men begynte så smått med noen trekk. I løpet av noen uker var jeg tilbake som full røyker- men prøver jo på best mulig måte å begrense meg, men dager kan jeg være oppe i 10 .... og jeg tenker så mye på babyen og lurer på om han har det bra, om han får smerter av røyken osv osv....

Hvordan går det med deg nå?

[Anonym bruker]

Hei

 

Det er jeg som startet tråden. Her er det mye som før. Hadde en dag da jeg bestemte max 3, største selvpine på lenge. Hakket før psykosediagnose føler jeg. Det som reduserer det litt er å være vekke el sammen med andre. Røyker ikke da, syns det er for flaut faktisk. Det det ender med er at jeg stort sett er hjemme alene. Ikke lett dette nei og så dårlig samvittighet hele tiden. Er det noe galt, har jeg skadet ham osv.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Ikke for det...jeg har ikke vært så flink som deg da, og sluttet helt i en lengre periode. Jeg har røyket hele svangerskapet og er nå i uke 27+et eller annet...

 

Men hele tiden før jeg ble gravid, har jeg sagt at dersom jeg ble gravid, så skulle jeg slutte å røyke med det samme. Noe av det styggeste jeg ser er jenter med store gravidmager som står og røyker. Og det står jeg for ennå...synes bare det er ufattelig stygt, og nå er jeg en av dem.

 

Kan ikke si at selvfølelsen er særlig god når jeg står der med røyken da, men klarer likevel ikke å slutte. Har vært nede i 1-3 om dagen, men er nå oppe i 5-8 pr dag. Synes det er helt forferdelig, og at jeg en forkastelig person som ikke klarer å opparbeide nok viljestyrke til å beskytte småtten i magen mot min dårlige selvdisiplin. Og hva gjør jeg dersom det faktisk viser seg at jeg har skadet barnet i magen med røykingen? Har ikke peiling overhodet, men vet at jeg kommer til å verdens dårligste samvittighet! Likevel er det ufattelig vanskelig å kutte ut. Får bare krysse fingrene og håpe på det beste, og selvsagt ikke gi opp røykeslutten før det er for sent og småtten er ute. Og som det har blitt sagt tidligere her...hver røyk som ikke taes er en liten seier!

Så lykke til alle som sliter med røykeslutt!