hvordan trøste noen som mister??

[Anonym bruker]

Jeg fik i dag en meld om at spiren hennes hadde dødd (10+2) i går og hun hadde vert til oprasjon i dag..

 

Jeg er selv 4+6...

 

Jeg syntes dette er kjempe tøft og vansklig, har sakt at jeg er glad i henne og stiller opp uansett når hvis hun trenger meg..

 

Jeg har selv aldri hvert i gjennom dette og håper så innderlig jeg aldri gjør det..og blir sef litt bekymret og urolig når man selv er gravid..

 

Er det noen som har hvert gjennom dette og har lyst og fortelle meg deres historie så jeg bedre kan forstå min gode venninne uten og måtte spørre og grave og heller bare kunne være der?

 

 

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Tror du kommer til å være en god venninne, jeg. Bare det at du er her inne og spør om råd betyr at du virkelig bryr deg. Jeg har mistet to ganger og de venninnene jeg har satt mest pris på er de som har orket å høre på meg...

 

Avhengig av hvordan man er som person så har man jo litt ulike behov, men for meg var det viktig å kunne snakke om det - igjen, og igjen, og igjen (selvom jeg virkelig prøvde å la vær...). Merker stor forskjell på hvordan venninnene mine taklet det. Noen prøvde bare å muntre meg opp, men det virket litt omvendt synes jeg. Kommentarer som "du vet jo at du kan bli gravid da" og "det er jo veldig vanlig" hører man igjen og igjen og tilslutt mister de helt meningen. Selvom folk sier det for å trøste så var det ihvertfall ikke det jeg trengte å høre, for det visste jeg jo innerst inne selv også..

 

Jeg tror derfor bare du må la venninnen din må få en skulder å gråte på og et øre som lytter hvis hun trenger det. Det hun har opplevd kom sikkert som et kjempesjokk på henne og verden føles sikkert veldig urettferdig akkurat nå. Selvom hun sier at hun ikke er det vil hun naturlig nok også kanskje føle sjalusi overfor deg, men det kommer til å gå over. Min kusine var gravid da jeg mistet og dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset presterte hun å si at det ikke feilte henne og mannen noe, så hun kunne ikke skjønne at noe skulle gå gærnt i hennes graviditet... så da satt jeg der da... og jeg hadde jo ikke gjort noe galt! Ikke er det noe galt med meg eller mannen min heller... så man må ihvertfall være litt ydmyk.

 

At du bekymret og urolig over din egen graviditet er mye bedre enn at du hadde vært helt skråsikker på at alt hadde gått bra. Ikke misforstå, for det går jo sikkert bra for deg, men når man nettopp har mistet selv blir man veldig følsom og dersom andre ikke har antyding til bekymring kan det virke litt hoverende...

 

Vanskelig situasjon dette her, men som sagt: jeg tror du kommer til å gjøre mye riktig bare ved å være der for henne - akkurat som du gjerne vil.

 

Klem til dere begge

[evigoptimist]

Har vært gjennom dette mange ganger selv, og vet desverre at det ikke er mange som takler det å ta kontakt etter at man har mistet, så det du nå gjør for din venninne er kjempeviktig!!!!

 

Din venninne vil sikkert føle seg helt tom og savne spiren sin veldig i tiden som kommer. Det å se at din mage vokser, vil nok være sårt ( Selv om hun ikke vil innrømme det..). Hun vil kanksje også ha problemer med å engasjere seg i din graviditet. Det har ingenting med deg å gjøre, eller at hun ikke vil at det skal gå bra med deg, men bare fordi hun blir minnet på sitt eget tap hver gang hun ser magen din... Jeg tror det vil være lettere for henne hvis dere snakker helt åpent om dette. Fortell henne at du skjønner det kan være vanskelig for henne å forholde seg til din graviditet nå. La hennes sorg få hovedfokus i tiden fremover. Ikke vær redd for å ta kontakt, sende meldinger og gjøre ting dere gjorde sammen før dette skjedde. Men, ikke bli såret hvis hun ønsker litt avstand heller.... Ønsker hun avstand, så fortsett likevel å vise at du fremdeles bryr deg.

Små ting blir viktige.... som huske på termindagen ( Veldig sår for henne, spesielt fordi så få husker den...), la henne fortelle om og om igjen.... spør også senere hvordan hun egentlig har det - dette er ikke noe som går over etter noen uker - ikke la deg avfeie med at ting er greit...... Vis at du er der når hun trenger det, så er jeg sikker på at hun vil være der for deg senere!

 

Dere har kommet til et kritisk punkt i vennskapet, men kan komme styrket ut av dette!

 

Krysser fingrene for dere begge!!

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svarene deres..setter veldig pris på det;-)

 

Jeg håper virkelig vi kommer sterkere ut av dette ja:-)