Hei jenter...... rolig i svingen, hva??

[Gjest]

Leste innlegget "IDIOTER" lenger nede her. Vel, jeg er både enig og uenig. Jeg tror alle som ønsker å bli gravide, særlig kanskje første gang, har to ting de må innse: Det KAN ta veldig lang tid, og dermed at man må tøyle tålmodigheten og frustrasjonen sin en smule. Det andre er at man bør ha litt følsomhet når man skriver (særlig privat), til andre som har slitt MYE lenger.

 

Så en liten tanke til de som faktisk har opplevd å ikke bli gravide, selv om de har forsøkt i flere år... Husker dere hvordan det var den gangen dere først begynte å prøve? Utålmodigheten etter å komme igang, etter å lete etter symptomer, å vite om alt var normalt, om når det var riktig å "sette inn støtet" og om det faktisk førte til noe? Alle spørsmålene man faktisk ikke ante svar på, fordi man aldri hadde delt erfaringer og tanker på dette? Vel, jeg kan forstå dette og. De som har slitt i mange pp, og som har vært inne her på bim i lang tid, har sett alle innlegg, linker og fått alle tips mange ganger. Jeg tror det ville være en god ting og gi "ferskingene" litt slack, til de var litt mer kjent med situasjonen.

 

De aller fleste håper (og tror, kanskje, innerst inne) at de skal bli gravide den første pp'en. Så kanskje nedturen er stor etter en til to, og at man innfinner seg litt mer med situasjonen etterhvert, før man virkelig begynner å bli frustrert.

 

Jeg forstår dere alle, det er ikke moro å få besøk av tante uansett. Så vær litt tolerante mot hverandre, for det behøver vi her inne!

 

Sender varme klemmer i alle retninger.

[ennah78]

Veldig enig!

Trenger ikke å være irriterte på hverandre her. meninga at vi skal støtte hverandre vel!

[løveprinsen <3]

Godt sakt bringebæret.

Jeg støtter deg i den.

[Gjest]

Signerer denne jeg også!

Være frekk mot hverandre kan man være på krangle Der er det vel ingen som tar hverandre alvorlig likevel

 

Ble overrasket da jeg logget på her i kveld og fikk se alle de "negative" innleggene... Bligravid er vel det forumet her som vanligvis er hyggeligst å være på Håper dette går over og det fortsettes med den positive, koselige tonen her inne

[*anonymen*]

Hei,

 

Dette innlegget er ikke ment som frekt, ufint eller ufølsomt, er forøvrig sjelden her inne så er ikke så engasjert i det de som har prøvd i en eller 10 pp har sagt / gjort.

 

Men, joda jeg husker den første pp min, var september / oktober 2004. Jeg husker at jeg var spent, glad nervøs og redd på samme tid...enn om det klaffa mer som...hvordan ville det være i forhold til jobb og alt muli annet.

 

Men desverrre sitter jeg også med en del annen "info" som dere som nå er nybegynnere forhåpentligvis slipper å forholde dere til. Smerten over å miste etter 2. og 3. prøverørsforsøk, fortvilelsen som hver måned følger mensen, usikkereten om dette noen gang kommer til å gå. Og etter hvert som tanken på at det faktisk ikke kommer til å gå blir mer realistisk....hva kommer til å skje med meg og mitt liv da? Med forholdet til mannen min? Forholdet til vennene mine som får unger så lett som bare det? Jeg føler meg som en slett person mang en gang fordi jeg kanskje ikke alltid klarer å bli så glad på andres vegne som jeg burde, og jeg sitter ofte med en følelse at prosjekt baby har tatt over livet mitt. Ingenting kommer til å gli på plass før denne biten er det.

 

Så jo, jeg kan skjønne at dere tenker masse på dette når dere begynner å prøve.....men følelsen (og jeg snakker av erfaring) blir verre med flere pp...

 

 

 

[kidos!]

Litt usikker på hvilken tråd jeg skulle legge denne under, men den havnet nå her.

 

Er selv i 1pp og kommer til å bli både overrasket og glad hvis det klaffer nå, og på den annen side skuffet, men ikke knust hvis det ikke klaffer.

 

Selv om om man håper at det klaffer første gang, tror jeg man må realitetsorientere seg litt hvis man tror man blir like skuffet etter 1pp som 25pp.

 

Man må prøve ca et år før man får utredning, og det er en grunn til det. Det tar normalt et par forsøk å bli gravid. Det eneste man ønsker er jo å være "normal",og få det til på naturmetoden og tror derfor det blir verre og verre jo lengere man prøver, og jo mere åpenbart det er at man kanskje ikke er "normal" og må gå gjennom plagsomme hormonkurer og prøverørsforsøk som kan være smertefulle, eller kanskje enda verre. Få konstatert at man ikke kan bli gravid eller bære frem et barn.

 

Når det gjelder at det spørres om ting om og om igjen, synes jeg dette er helt ok. Det er såpass stor aktivitet her inne at det kan ta lang tid å lete seg bakover. Det kommer nye folk hele tiden.

[mamma270974]

jeg er enig med deg der bringebæret men hadde de skrevet det i forum så hadde jeg ikke tatt på vei men når de skriver privat post synes jeg det er å gå langt. så beklager at jeg i det hele tatt skrev det men ble veldig lei meg,frustrert, og oppgitt.