gruer meg så innmari!!

[Anonym bruker]

nesten så jeg ikke klare og glede meg over babyen.. vet det høres slemt ut.. men jeg sover ikke om nettene lenger.. bare tenker på at om 4uker ligger jeg på operasjonsbordet... gjøres klar til ks... og at de skal skjære i meg... uffffffff!!!!!!!!!!! skulle ønske vesla mi kunne bli inni magen en stund til og alle de sprøytene jeg må ta, jeg er så pysete...

og smertene etter ks er det jeg frykter mest!!!!!!!!

 

tror jeg trenger hjelp jeg, rett og slett!

[Anonym bruker]

Jeg ble egentlig ganske så sjokkert over hvor raskt og smertefritt mitt keisersnitt var. Helsepersonellet var superflinke til å forklare underveis.

Smerter etterpå????? Vil si jeg hadde mer smerter etter min vaginale fødsel. Og tok vi noen sprøyter? De sprøytet til tider noe inn i den dingsen du har i hånden (husker ikke hva det heter), men det la jeg ikke merke til en gang. Selve bedøvelsen før operasjonen var bare helt herlig å få fordi kateteret var ubehaglig å gå med. Gikk som en gammel mann dagene etter operasjonen, men gleden over å få et barn var større en de små smertene (ja, de var små). Hadde veldig med etterrier - det var det vanskeligste, men jordmødrene dopet meg godt ned:)

 

Et keisersnitt skal man ikke ta lett på,men som sagt......

....dette var så enkelt og lett:)

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Du skal ikke grue deg til fødselen.. For du kommer til å være i de beste hender.. Personalet på sykehuset er så flinke, og de får deg til å føle deg trygg.. Du kan jo spørre legene om du ikke kan få full narkose når du skal ha ks.. For da slipper du å være våken når de tar ut babyen.. Men jeg anbefaler deg å gjøre det våkent.. Det er ikke noe vondt i det hele tatt.. Sprøytene gjør ikke noe vondt, men de kan være ubehangelige..

Etter ks så får du mye smertestillende de første dagene, men det kan likevel være litt vondt å komme seg spesielt ut av sengen.. Men det er ikke mange dagen, så er det værste over.. Og du har jo da en nydelig baby ,som tar vekk mye av fokuset fra deg selv.. =o)

[Gjest]

Ingen ting å grue seg for :-) ...og de smertene du er redd for etter selve keisersnittet får du smertestillende piller mot. Og det gjør bare vondt når du rører på kroppen, så du kan jo ligge heeeelt rolig til du føler deg frisk nok til å røre deg litt :-)

 

Lykke til! Det går helt sikkert veldig bra.

[Anonym bruker]

Å få epidural var JÆVLIG vondt (unnskyld uttrykket)...

 

Jeg vil aldri bli gravid igjen !!

[Anonym bruker]

... og dette skriver du fordi...?

[Blue Lady]

Jeg synes ikke det var vondt i det hele tatt!

Håper ingen lar seg skremme av dette utsagnet. har fått både epidural (under fødsel så det teller liksom ikke helt da) og spinal (i våken tilstand, ikke i fødsel) og det var ikke noe vondt. Som et blodprøvestikk kanskje.. Litt ubehagelig å sitte fremoverbøyd med diger mage, men ellers ikke noe å grue seg til!

[mirakelgutt 22 juni 06]

Hei. Forstår at du gruer deg men vil trøste deg med at smertene etter keisersnittet ikke var ille. Vil anbefale deg å stå opp litt så raskt som mulig. Lykke til=)

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt, jeg. Gruer meg fryktelig jeg også dersom jeg må ta keisersnitt. Fått vite at babyen ligger i seteleie. Grudde meg på forhånd før jeg fikk vite dette, fordi jeg revnet slik etter min første fødsel og hadde mye problemer i mange måneder etterpå pga dette.

 

Og gruer meg derfor veldig til en evt. setefødsel dersom de ikke klarer å snu ungen før fødsel. Men problemet er at jeg gruer meg like mye til evt. å ta keisersnitt som jeg vet jeg også kan få. Gruer meg både pga sprøyteskrekk (selv om jeg er sykepleier selv) og pga redd for å bli "invalid" pga risiko for kelloiddannelse (overdreven arrdannelse). Bare tanken på at noen skal stikke meg med en lang nål i ryggen og rote inni der, gjør meg stiv av skrekk (er noe helt annet å stikke andre enn å stikke selv, da). Dessuten har jeg et operasjonssår et annet sted på kroppen der det har blitt dannet et stygt, stort og hissig rødt arr som det stråler smerte ut av ved berøring av huden i relativ stor omkrets rundt arret. Og siden min hud har vist seg å ha anlegg for slik arrdannelse, er jeg redd for at et keisersnitt-arr vil bli likedan. Og blir det så ømt og vondt som det andre arret jeg har, vil jeg ikke kunnet klare å gå i bukser med knapper eller glidelåser eller noe, er jeg redd.

 

Så har nå blitt tvunget til å ta stilling til et problem jeg overhode ikke ønsket å ta....Uansett føler jeg det blir galt: seteleie kan gi stygge komplikasjoner, og er her mest redd for at det oppstår problemer som fører oksygenmangel hos babyen med varig hjerneskade som resultat. Men epidural og keisersnitt er heller ikke uproblematisk med tanke på risikoen man utsetter både seg selv og babyen for....Så føler meg helt stiv av skrekk og handlingslammet akkurat for øyeblikket.

[Anonym bruker]

Hei!

Det er mange som er raskt på bena igjen etter keisersnitt. Jeg var selv ganske uheldig, det ble hastekeisersnitt og jeg fikk infelsjon etterpå (ikke i såret), så jeg sliter fremdeles nå 2 1/2 mnd etterpå. Men: såret er helt fint, og nå er det nesten rettet ut også. I de 9 dagene jeg var på sykehuset lå jeg på rom med to stykker som hadde planlagt keisersnitt, og de var veldig raskt på bena igjen, ingen problemer der. (Gjett om jeg var misunnelig....gråt mye da, var veldig trist...) Men; jeg kjenner ingen, og har kun hørt om veldig få, sånn venner av venner (av venner.. ) som har fått problemer etter keisersnitt, og med planlagt ks er det også mye mindre risiko for infeksjoner etc. Epidural hadde jeg, men kan faktisk ikke huske at den ble satt, så det kan ikke ha vært så vondt. Riene var verre, og de blir jo borte når det er over. Det var heller ikke noe problem å få smertestillende etterpå, fikk så mye jeg orket. Dumme meg tenkte en dag at jeg ikke ville spise mer piller enn nødvendig, da var det VONDT! Ikke lurt de første dagene!

Jeg måtte forresten få full narkose forde lokalbedøvelsen ikke virket raskt nok. Jeg anbefaler det ikke, for det gikk faktisk mange timer før jeg fikk se babyen min ( det skjedde en misforståelse...), med mindre du har veldig sykehusskrekk.

 

Masse lykke til fra meg!

 

Masse lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt to ks på to år nå, og hadde smerter i magen i ca en uke. Var oppe og fikk stelt meg på operasjonsdagen (med god hjelp fra jordmor) -og det ER og SKAL VÆRE vondt de aller første dagene. Du må tenke deg nøye om for hver lille bevegelse du gjør -og det å sette seg på toalette er en utfordring i seg selv. Fikk agraffer denne gangen -og det var verre enn å bli sydd igjen. Agraffene på høyre side var nok satt midt i en muskel som brukes ved gang og vridning, for det stakk noe inni h****** hvis jeg gjorde noen brå bevegelser. Fordelen med agraffer er at såret sannsynligvis blir penere -og grunnen til at jeg fikk det var betydelig arrdannelse etter første snitt.

 

Nå en uke etter operasjonen er jeg smertefri -og kan snu meg normalt i sengen, sette meg og reise meg i normalt tempo. Merker bedring for hver dag. Alt jeg ikke kan gjøre nå er å løfte tungt eller gjøre mye husarbeid eller store shoppingrunder. Da kommer smertene fort tilbake, så tar du det med ro så vil du ha det finfint etter første uken. Det verste ved smertene etter snittet er at man føler seg veldig hjelpesløs. Du får jo en baby ved siden av sykesengen som skal tas vare på, og eneste løsningen for meg var å bo i sengen de tre første dagene -med babyen ved brystet mitt. For bare det å reise seg opp og ta henne opp var et langvarig prosjekt -og det er stressende når babyen gråter av full hals....ikke minst dersom du deler rom med andre. Du skal selvsagt opp og bevege deg også, men å slappe av i sengen mellom dusjing, visitter fra far/søsken osv var veldig greit.

 

Du får en smertestillende sprøyte de to-tre første dagene som er svært effektiv (vet ikke hva de setter) samt at du får paracet og voltaren/diclofenac fire ganger daglig. Spør etter smertestillende så tidlig som mulig, for da får medisinen tid til å virke effektivt før smertene blir for ille. Men ikke vær redd for selve smertene -du styrer veldig mye av dette selv ved hvordan du beveger deg. Jeg personlig syns at etterriene og ikke minst luftsmertene var verre enn smertene fra såret! For de kan du ikke kontrollere selv. Vil anbefale deg å ta med minifom som du tar to-tre stk av like etter operasjonen. Disse får ut de verste luftsmertene....ikke så veldig gunstig dersom du ikke har enerom, men den sjenansen la jeg fra meg for å slippe luftsmertene jeg hadde med førstemann.

[Anonym bruker]

...det går kjempefint!!!

Gruet meg jeg også, men det gikk over all forventning!!! (Og det går fort over!!)

Var oppe å dusjet første dag, så smertene var ikke gale!!

Lykke lykke til!

God klem