Hei! Jeg er ny her...

[nickname]

Fikk beskjed i går om at samboeren min har nedsatt sædkvalitet, og at vi trolig ikke klarer å bli gravide igjen uten hjelp (har ett barn fra før med samme mann). Har så mange tanker i hodet nå; på en måte er det greit å vite hva som er problemet siden vi har prøvd i over et år, men samtidig har jeg en "tomhetsfølelse" inni meg som jeg ikke klarer å beskrive. Legen anbefalte oss å vurdere en metode som kalles icsi, og jeg regner med at noen av dere andre her har erfaringer med denne - både positive og negative.

 

Håper på tilbakemeldinger, for jeg trenger virkelig å høre fra noen andre som har opplevd det samme:)

[Gjest]

Hei og velkommen inn til oss.

Jeg har ikke erfaring med isci ,men det er en del her inne som har masse peiling på dette.

Du får mase litt på jentene, så får du sikkert svar på det du lurer på.

 

 

Lykke til !!

[hønemor-76 fødte 130707]

Hallo... vi har vært gjennom ivf hvor icsi metoden ble brukt...

Nå var vi så heldige at den satt på første forsøk og vi får en liten gutt i begynnelsen av juli...

Har selv to barn fra før.. han jeg bor sammen med har ingen..

Det er hvertfall en fordel at du har født barn før... da vet kroppen hva den skal gjøre med et befruktet egg som blir satt tilbake..

Skjønner godt at du føler deg tom innvendig nå.. det er en tøff beskjed å få, men så lenge dere har et barn sammen fra før av tror jeg sjansene deres er veldig gode.. visst er det tøft å gå gjennom prøverør men det er så absolutt verdt det...

Ønsker dere bare masse masse lykke til..

[♣ Christiane ♣]

Hei og velkommen inn til oss.

 

Har samme problemet som dere, bortsett fra at minn mann nesten ikke har sædceller i det hele tatt, men nok til å gjennomføre icsi.

Er på mitt første forsøk nå, og har faktisk fått satt inn egg i dag, så lever i spenning fram til testing om 2 uker.

Sjansene for å lykkes er bra, og forsterkes ytterligere av at du allerede har bevist at du er fruktbar, at du er ung osv

 

Skjønner at denne beskjeden er tung å få, men så fort man er i gang med behandlingen så føles alt bedre. Det er ventingen som er værst syns jeg.

 

Har stor tro på at dere vil klare det, og ønsker lykke til videre.

Er det noe du lurer på, så er det masse hjelp å få her inne.

 

Klem