Gå til innhold

Huff, no må eg faktisk nesten gråte litt....(drit langt)


Keiko&Sivert Nikolai<3

Anbefalte innlegg

Advarsel! Langt syte innlegg:(

 

Akkurat no så e eg så fortvila at eg ikkje veit kor eg skal gjøre av meg.

Eg og barnefaren begynnte jo å få en skikkeli fin tone, og vi har hatt d hyggeli de siste ukene, og vi har klart å kunne prate sammen på en fin vennskapelig måte, og i dag så raste alt sammen!

 

Hadde nesten forutsett d, men hold fortsatt fingran kryssa og prøvde å være positiv, og tenke at han kanskje hadde forandra seg litt.

For nesten 2mnda sia hadde vi en stor diskusjon/krangel anngående navn (og faddere), og vi hadde til og med familiemøte etterpå me foreldrene våre til stede osv...

Der sa eg klart i fra, og eg har sagt d samme heile tia etter at vi begynnte å få kontakt igjen, at navnet e bestemt, og at d ikkje va vits i å diskutere en gang, dette forsto både mine foreldra og hannes, og mora hannes sa til og med at d va et fint navn, og at mora hennes heita Helen, så d va jo fint at mellomnavnet va Helene.

Og etter d familiemøte så har han ikkje nevnt d me navn igjen, og eg trudde dermed at han hadde godtatt dette, og forstått at han ikke kunne komme når eg va i uke 31 å forlange at navnet som va blitt bestemt mens han ga seg Faen i både meg og ho Emilie, og at d navnet som resten av min familie har vendt seg til ikkje skulle forandres på, bare fordi han plutselig ombestemte seg og ville stille opp.

 

I dag når vi pratet ilag på telefon anngående pappapermisjon osv.

(noe som han hadde bestemt seg for å ta, og han sa til og med at han ville være me de første dagene på barsel osv, og han skulle til og med overnatte her et par netter etter at vi kom heim fra barsel, nåkka som eg faktisk så på som ei positiv utvikling at han virkeli brydde seg så masse)..

Dettan e jo ei utvikling som har kommet iløpet av den siste uka, og for to uke sia så kunne han ikkje en gang svare på om han kom tell å erkjenne farsskapet, og d kan han fortsatt ikkje svare på, så eg e bare totalt forvirra av ka d egentli e han vil fornåkka.

 

Og i dag kom bomba da... Eg kalte babyen Emilie i ei setning, eg e jo blitt så vandt til at ho skal heite d, så for meg e d bare naturlig, og da sa han "Ja, men d e jo ikkje nåkka som e bestemt angående navn."

Og da sa eg jo at d va bestemt, og a eg trudde at han hadde forstått d, sia han ikkje hadde tatt d opp igjen, og at eg ikkje forsto kordan han kunne tru nåkka anna (Har hele tia sagt at ho skal heite Emilie Helene).

No e d stor krangling, han mase og mase, og sei at neste gang vi treffes så blir han å komme me forslag, og at dettan går han ikkje me på osv.

Blir så sliten og stressa, eg slit me vonde kynnera, og d e bare 16daga (snart15) igjen tell termin, og bare tanken på at han skal komme på barsel å bynne å krangle på navn osv, d makte eg rett å slett ikkje...eg e F*** så sliten no, og no e dn *gode* begynnelsen på sammarebeide oss i mellom e ødelagt.

Han sei at han aldri blir å tilgi meg, og at eg ødelegg for hannes framtidige forhold til datra våres vesst eg ikkje ombestemme meg anngående navn osv.. og at dettan blir han å kverulere på heilt tell han får d som han vil.

Åg at eg va så jævla urettferdig og egoistisk.

 

Eg synes at eg har hvert ganske så sammarbeidsvillig etter kordan forholdan har hvert, her har eg hvert aleina i 7-8mnda av svagerskapet (va jo ilag de 3 første måndan, men d kvalifiseres som å være aleina uannsett, for han bynnte å oppføre seg som dritt etter bare 2uke etter at vi fant ut at eg va gravid)...

Og han har lagt ut rykte om at d ikkje e han som e faren, han har baksnakka meg, og oppført seg som e dritt de månedan, og allikavel så får han låvt tell å velge 2 faddera, og i tillegg har han fått tilbud om at hannes etternavn også skal være med, og eg har sagt at eg vil sammarbeide me han om alle fremtidige valg, no som han skal stille opp (men eg sa også at de valgan som va blitt bestemt mens han ikkje brydde seg forblei sånn som dem va)

 

No e eg bare heilt utslitt, orke ikkje å tenke på at han kan finne på å stå her imårra og skal bynne å kverulere og krangle videre...

Forstår jo at han vil være me å velge navn, men eg meine at sia d blei valgt et navn mens han ga seg F*** i både meg og ho Emilie, så må han ta konsekvensan av at han ikkje engasjerte seg før...

 

Og vesst nån av dåkker har gidda og lese heile innlegget så takke eg virkeli for d, eg måtte bare få litt frustrasjon ut...og d e ikkje meininga å være ei slik sutre megga, men akkurat no, så føle eg bare at alt som vi har klart å jobba oss opp mot e gått i dass.

Og eg e gla at eg va litt forberedt på d, for vesst eg ikkje hadde hvert d i d heile tatt, så hadde eg hatt d mye verre.

No e eg i hvertfall heilt sikker på at han ikkje har forandra seg og at han bare smiske og e hyggeli fordi ahn vil oppnå nåkka me d.

På en måte e eg jo gla, for no veit eg i hvertfall kor eg har han.

Men uheldivis så virke d ikkje som at sammarbeide mellom oss kjem tell å gå så bra no..

 

 

 

 

 

 

Fortsetter under...

HOH! det var langt ja..

du veit.. menn.. eller guttunger? ;) det går i bølger. hvis du ikke gidder å bli glad når han later som han ikke har mensen så blir du ikek skuffa når det går over..

unner deg ikke det her altså... UFF! :(

Syns navnet er fint jeg. og siden han ga faen.. så IKKE BYTT!!!

 

*klemme*

Takk for klemmen, den trengte eg:)

Når vi enda va ilag så sa han jo at han ville at ho skulle heite Emilia, og Emilie e ganske så nært, men no vil han ikkje at ho skal heite nån av delan..

Men eg prøvde liksom litt å ta hennsyn tell han selvom d blei slutt.

 

No orke eg ikkje rett å slett, han får gå rundt å som den vingle petter'n han e.

 

Pappa sa i hvertfall at vesst han bynnte å diskutere og krangle på barsel, så va d rett ut, og d skulle han sørge for;)

*pappahelten;p*

 

Han skulle faktisk også bynne å krangle på om eg skulle ha bedøvelse under fødseln *idiot*, og bei kjempe sur fordi at han ikkje hadde nåkka han skulle sagt når d gjaldt bedøvelse osv.

Også blei han han også små sur fordi eg ikkje orka å kjøre opp til han på besøk, d tar over 1time og et kvarter å kjøre opp dit, og en halvtime av den timen e på hompete smal grusvei..

Jordmora sa at d ikkje va forsvalig av meg å kjøre opp dit aleina så nært termin, sånn i fall nåkka skjedde.

Dessuten så e d ikkje sånn kjempe behageli å kjøre me bekkenløsning og kynnera...dettan klarte han ikje å forstå og syntes at eg bare va vanskeli.... Spurte om vi ikkje kunne møtes på halvveien, og besøke foreldran hannes, men neida d va ikkje bra nok heller..

 

Nei no e d stopp, skal han gjøre seg vanskelig å krangle på alt, så gjør han d bare verre førr seg sjøl!

Fordi no tar eg av meg silkehanskan, dettan styre gidd eg ikkje lenger, d får være grenser tell ka eg skal finne meg i av drittkasting!

No e magen full av kamela, han får svelge et par stk han også, vesst han vil at eg skal svelge fleire.

 

*blei litt langt igjen, men eg e passelig småforbanna her eg sett;)*

 

 

 

ja, altså vinner du på å ha de silkehanskene på da? at han kan oppføre seg som en dust og du må svelge alle kamelene?

jeg hadde ikke giddi.

si i fra til jordmora om at han ikke skal ha noe å si på bedøvelse osv. herregud.. skal han pine deg og nå plutselig?

han har vært så ego at hvis du nå for en gangs skyld tenker på deg og jenta og BARE DERE. så gjør det ingenting!

 

:)

uff skjønner deg så godt!!! far til lucas dro jo den : siste ord er ikke sagt men denne diskusjonen tar vi når han er født for det skal vi bli to om.. men nå virker det som han er godtatt navnet...

 

vet ikke helt hvilket råd jeg skal gi deg jeg, men skjønner det er bra slitsomt og frustrerende!!!

 

*trøsteklemme*:)

Thanx for gode ord!:)

 

Nei no e d nok!

Har hvert litt sånn på småvakt, men no orke eg ikkje meir.

Foreldran mine e jo i sjokk, dem har liksom prøvd åp stille seg litt på sidelinja, men d blir jo litt vanskeli sia eg bor me dem..

Dem, klare ikkje å fatte å begripe at han har samvittigheit tell å holde på sånn me ei høygravid dama.

Men han tok jo ikkje nåkka hennsyn tell graviditetn når vi va ilag, så koffer sku han bynne no..

 

Har liksom prøvd no for Emilie si skyld, eg vil jo at ho skal oppleve at vi klare å sammarbeide.

Men vesst han skal fortsette å krangle om alt mulig, og stresse meg opp, og være frekk i kjeften...da e d beste d at eg hold meg mest mulig unna han, for ei overstressa sliten mor e i hvertfall ikkje d ho Emilie treng d første året.

Så eg har sagt at han bare gjør d verre førr seg sjøl

 

Og bare stå på ditt du også Louise!!

Dem kan ikkje komme her no å forlange at tingan som e blitt bestemt skal gjøres om, bare fordi dem ombestemme seg.

 

Jævla ego mainnfålk! *blæh*

 

Han sa til og med

*Hvis du lar meg være me å bestemme navn sa skal eg være så snill å hjelpe deg me å flytte inn tingan dine i leiligheita *dust*

 

Også satte han seg sjøl opp på høystolen, og sa at eg va bra heldi som hadde en barnefar som hade bestemt seg for å stille opp osv.

 

Blir heilt kvalm!

IDIOOOOOOOOT!!

 

Førr meg hadde d beste hvert om han bare hadde latt oss være i fred (men d hade jo ikkje hvert d beste for Emilie da), og eg kommer ikkje å sei takk for at han stille opp, for d skal da være en selvfølge.

 

Men vesst han fortsette påå denna måten, og vesst han ikkje klare å se lenger enn ka sin egen nesetipp, ja da e d kanskje best at ho Emilie ikkje har nåkka me han å gjøre, for nåkka hobby-pappa som sett sine behov først, d kjem ikkje påtale!!

 

*ÅHHH eg e så sur no*

 

Blir liksom bare meir om meir oppkava:p

Annonse

Hehe, d som e e at eg klare å holde meg sakelig framfor han, men me en gang eg har lagt på eller slutta å skrive meldinge me han, da kjem hormonmonsteret å tar overhånd;)

 

Eg vise aldri overfor han at eg e skikkeli forbanna,sur,skuffa eller sint.. bare litt i småe doser;)

Så no e d d lille hormonmonsteret som styre meg, men d går sikkert over snart, kjenne at d roa seg litt og at d blei litt bedre no etter at eg prata me dåkker toan!:)

Eg elske dettan forumet!!:)

 

Dåkker e suuuperduuuper!:)

 

 

Unnskyld meg, men hva tenker han egentlig med? Har han en hjerne eller bare et svart hull? Jeg synes han har vært vannvittig heldig ang omstendighetene her, når man tenker på hvordan han har oppført seg mot deg, både nå og tidligere! Og så sier han DU er heldig fordi HAN skal stille opp? Vel, for det første kalles ikke det der å stille opp, det kalles å lage trøbbel og å bare se seg selv. For det andre så er han heldig fordi du er villig til å ta deg av barnet alene og attpåtil inkludere ham så mye som det du har skrevet her. Mange fedre i Norge ville gladelig gitt en arm el et ben for lignende, synd, men sant... Han er faktisk en utrolig heldig tosk!

 

Bo på barsel? Pappaperm? Hvordan har dere tenkt å få til det? Hvis ikke han kan gi litt også, i stedet for å bare ta, så tror jeg du og Emilie har det bedre uten det opplegget der, og heller legge tilrette for samvær.

 

Og Emilie Helene er da et nydelig navn! Hvis det navnet ødelegger hans fremtidige forhold til barnet, så greit, da får det bare gjøre det da, men da synes jeg det sier utrolig mye om han som person! Vil du virkelig ha slik påvirkning på henne? Nå mener ikke jeg at du skal nekte ham noe som helst av det du mener han kan få være med på, men sett litt krav for din egen del og babyen også. Og skal du føde uten smertestillende skal du ha ballene hans i handa til å klemme på... ;-) Da setter han seg neppe mot det etter en liten rie!

Jeg har alltid vist at får jeg ei jente i januar blir navnet emilie! Syntes det er et supert fint navn jeg! Og du må gjøre det som er best for deg! J!#%¤ enkelt for han å skulle bestemme hva bedøvelse du skal bruke under fødsel!! Dette gjør meg mektig irritert! De har det lettvindt altså!

Hei,

 

nå kom jeg litt sent i gang i dag, men altså: Herregud - menn....

 

Stå på ditt - du har vart alene gjennom mesteparten av tiden og slitt - det er du som ta ansvar - IKKE HAN

 

Det er du som skal oppdrar barnet mesteparten av tiden - tidligere har det ikke kommet innvendelser...

 

Og la for all del ikke bestemme over deg under fødselen. - Men jeg skjønner godt at du ble frustrert og lei. Vi er jo ekstra sårbare nå i denne tiden her.

 

Stå på ditt - og prøv å ikke tenke på det, selv om det er mye lettere sagt enn gjort.

 

Emilie Helene er et veldig fint navn og du blir en oppegående og flink mor som ikke trenger noe hjerneløs mannlig påheng!

Jepp, eg e ganske overbevist om at hvis eg hadde saget hold i topplokket på hode hannes, så hadde d kommet sagflis ut;) *hehe*

 

Våkna opp tell ei melding der d bare sto at eg va en barsnlig liten drittunge i trassalderen.

Svarte me at han kunne kalle meg så masse han ville, men eg holdt meg hvertfall for god tell å kalla han selvom eg va sur, og at d sa jo meir om han den språkbruken, enn d sa om meg.

Har ikkje fått svar tbake.

 

Eg e seriøst sjokka, eg har heile tia sagt at den saken va bestemt, og eg har aldri gitt inntrykk til han at den saken ikkje va bestemt, så kordan han har kommet fram tell den konklusjon at han skulle få være me å bestemme veit eg ikkje.

D besvise bare d eg har sagt heile tia, og støtte en av årsaken tell at d blei slutt.... Han høre bare d han vill høre, og klare ikkje å se ting fra et anna tåsted enn ka sitt eget!

Eg forstår jo godt at han vill være me på å bestemme navn, har ingen problema me å forstår d, men han må jo prøve å se d litt fra mi sia, at d navnet va bestemt lenge før han bestemmte seg å stille opp, og at han e ganske urimelig i å bynne å krangle åg mase, no rett før termin.

 

Og d me at han skulle overnatte her i noen dager etter barsel d kommer ikke på tale lenger.

Han sa for nån daga sia at han skulle kanskje ta 2 uke permisjon, og spurte om han kunne få være overnatte hos meg et par daga etter barsel, og kanskje ei natt på barsel. Dettan sa eg ja tell, nettopp fordi sammarbeide gikk så godt (trudde eg).

Men no e jo saken en heilt anna, han sei at neste gang han ser meg så blir han å kverulere *non stop*, fordi dettan fant han seg ikkje i osv..

Neste gang eg ser han e mest sannsyneli på barsel rett etter fødseln, og heldivis så blir han kasta ut vesst han starte nåkka krangle der.

 

Dessuten så skal jo eg bo 2uke hos foreldran mine etter fødseln, og søstra mi og sønnen henns skal også bo her da, og å utsette den 5årige nevøen min førr et potensielt krangelhus d hold eg meg rett å slett for god tell å gjøre.

Eg ser søstra og familein hennes maks 3 ganga i året, så den tia eg får me ho e ganske dyrebar.

 

 

Nei NOK e NOK!

 

Vesst han vil være vanskeli, så gjør han d faktisk bare verre førr seg sjøl, førr eg kan også være vanskeli...

Eg synes at eg har hvert ganske grei, men e ikkje d godt nok, så kan vi ta d på hannes måte.

 

Eg sa at han hadde to valg.

Han kunne enten mase og krangle videre, og den gode tonen som hadde oppstått mellom oss kom tell å forsvinne..

Eller han kunne prøve å godta at sånn blei d, og at han fikk ta konsekvensan av at han sa at han ikkje ville ta stilling tell osss, og at navnet va blitt valgt i den tia han sa d...og at vi klarte å sammarbeide videre, og opprettholde den gode tonen mellom oss...

 

Svare eg fikk da va at *Du legg i premissa over mine valg, og eg gjør d eg vil*, og da svarte eg at han hadde jo automatisk da valgt å gjøre d første.

 

Denna saken e henlagt, og d har eg sagt heile tia, no blir eg rett å slett ikkje å orke å inkludere han i så masse av andre avgjørelsa, vesst han skal være på denna måten!

Har jo prøvd å være i møtekommenes, men svarte, eg har da virkeli grense eg også.

 

D e godt å se at d e så mange der ute som e enig me meg:)

 

Og dettan e kanskje en lang *sytetråd* men no har eg rett å slett fått heiel barnefaren i halsen, så eg måtte spy han litt ut her inne;)

 

 

 

 

 

Annonse

Og d at han blei sur fordi han ikkje fikk være me å bestemme kordan bedøvelse eg får mens eg skal presse ut en hel baby igjennom et 10cm stort hull, d vise jo bare kor lite han klare å sette seg inn i andre sitt ståsted:p

Joje meg....

 

Jeg opplevde min situasjon som kinky - i og med at barnefaren bare stakk -uten å gi meg noe valg å diskutere med han. Det ser ut som om jeg burde være glad for det nå, når jeg leser om andre potentielle fedre...

Men jeg må også si at jeg er skuffet - barnefaren vet nå definitiv om hvordan jeg har det - og han skulle ta kontakt igjen, men DET har han ikke gjort.

Har også vurdert å ringe moren hans, men jeg orker ikke å løpe etter han...

Han skylder penger og skulle komme tilbake med et svar hvordan det skulle tilbakebetales.

 

Men kanskje er hans fravær totalt sett bedre enn det du opplever!

Hehe, eg vil kalt din situvasjon e luksus sitvasjon i d skjulte;)

Akkurat no skulle eg gitt va som helst for å få d tbake sånn som d var 2mnda sia, da brydde han seg fortsatt ikkje, og va egentli bare kjempe fantastisk!:)

 

Skulle gjerne spart meg for all den kranglinga me den egoistkuken eg har tell barnefar, skjerpe han seg ikkje, så e han jo ikkje nåkka bra for ho Emilie heller.

 

 

Forstår meg ikkje på dissan mainnebeinan;p

Kordan kan han bare drite i å betale deg tbake, du treng jo de pengan tell babyen no som du e gravid og greier.

E d masse penga han skylde deg?? (du treng ikkje å svare på d hvis du ikkje vil;)

 

Skulle nesten trudd at de hadde drette ut hjernen begge toan;)

 

Føler med deg, og håper han innser at det er teit av han å krangle om dette! Du har jo i hovedsak vært alene om dette, så han har vel ingen ting han skulle ha sagt sånn egentlig - sånn jeg ser det så burde han være evig takknemlig for at du har tatt såpass med hensyn som du har! Syns forresten Emilie Helene er et nydelig navn, du har gjort et godt valg der :) Stå på!

vet du jeg får lyst å løpe dit han bor og dra han etter håret ut så jeg kan stille meg å hoppe på han til han lover å sitte som ett snilt lam og holde kjeft resten av livet!!!!!

 

Når jeg ser hvordan han er til deg gruer jeg meg til barnefar hær åpner kjeften.. for på ett eller annet tidspunkt vil det skje.

 

Har bestemt meg for å skrive ett brev dær jeg lister opp alle potensielle punkter og samvær, navn, dåp osv og gi han etter fødsel, en liste som jeg kommer til å varsle om at ikke er noe han kan forhandle på nå når han ikke har gidda bruke retten sin til å snakke igjennom svangerskapet, han trenger ikke gidde åpne kjeften heller,.

 

Hær er det motsatt faktisk, han vil jeg skal bruke bedøvelse, emn jeg vil ikke.. han tror det skal skade lucas at jeg ikke bruker det pga at jeg blir utslitt osv.. og han følger med på om jeg røyker eller ikke (jeg røyker ikke lengre).. bare for at han skal ha noe å ta meg på...

Jeg skal ikke varsle han om fødsel før etter lucas er født for jeg vil ikke ha mitt første øyeblikk med lucas ødelagt:)

 

Stå på ditt du!!! Herregud blir så sint på dine vegne når jeg leser alt han gjør og sier, hadde barnefar hær våget kalle meg noenting så tror jeg det hadde eksplodert i hodet mitt, heldigvis er han ydmyk for at han faktisk får ha lucas og møte han, ellers skulle man virkelig vist han heks hær!!!

 

Knurr knurr glefs!! hehe, sinna på han karen din altså!!!!

Hehe, kan se d for meg;)!!

Jepp, her e d fram me kløran i hvertfall!

Og veit du ka, d der brevet va jo en knall go ide! *stjel den ideen altså*

 

Han følger også me på om eg røyke eller ikkje, nåkka som eg ikkje gjør, men d e nesten som at han vente på nåkka som han kan ta meg på:P

Nåkka som han ikkje blir å få muligheiten tell.

Dem e altså nån rare skapninga.

 

Har også bynnt å tenke på å la vær å kontakte han i d hele tatt når fødseln e i gang, førr d e jo nåkka som eg egentli ikkje treng å gjøre, men som eg tenkte på å gjøre for å være grei, men me mindre han går me på å ikkje starte nåkka navnediskusjon på barsel, så blir eg ikkje å kontakte han.

Skal han være jævli så kan eg være like jæveli tbake.

 

Har jo også tenkt å føde så lenge som mulig uten bedøvelse, men blir å ta d hvis eg kjenne eg har bruk for d:)

Har ikkje så kjempe stor smerte terskel<:)

 

No e d hardt mot hardt!

 

Han blir ikke en gang å få låvt til å snuse når han e på besøk å skal treffe ho, for d e mi leilighet, og eg tolerere ikkje snus.

Kanskje litt utfor tema den snussaken, men d har irritert meg kjempe lenge, og min baby skal ikke bli tatt på me svarte snus hender.

No skal eg gjøre akkurat d som eg vil gjøre for Emilie sin del, og eg blir ikkje å ta hennsyn tell ka han meine e best for ho, eg blir å gjøre d eg synes e best uannsett.

 

Driv å skriv melding me han no forrestn...

 

shit ass det med snusen er jeg enig i.. du vet jeg har tidligere nevnt hær dette med at barnefar er urenslig og jeg kommer til (uansett hvor ydmykende det er for barnefar, han trenger å høre det) å ta meg en alvorlig prat med han første gang han er hær og skal lære å stelle lucas, skal varsle han om at selv om han er urenslig godtar jeg på ingen måte at han overfører det til lucas og han har væresgod å vaske hender og pusse tenner før han er i nærheten va lucas, helst vaske seg under armene å for jeg vil ikke ha den svettelukta i huset mitt, ellers får han ikke ta borti lucas, setter han seg på bakbena varsler jeg mora hans om det samme så aknskej hun klarer å stramme han opp!!

 

Vi vil jo ikke at griser og urensligheter skal borti ungene våre, hverken urenslighet (hvem vet om når skabben tar han), snus eller røyk vil vi ha noe av når det gjelder barna våre og det har vi all rett til å varsle fra om når barnefar ikke bruker hodet.. da får vi bruke hodet for de!!

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg slått av mobilen min i heeele dag og drite i han karen. ta deg en god dusj og smør deg inn med krem og ta ansiktsmaske, kure håret og ta en skikelig plei deg selv dag, sleng så føttenm på bordet i bare morgenkåpe med tente telys og en good kopp te og noe godt å spise mens du ser en hyggelig film også driter du en lang en i han:) lås døra å:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...