off. kan noen hjeple meg:(

[Anonym bruker]

off av og til er dette jævlig.... tenk da 18 år å smelt på kjukken..det vr ikke sånn skulle ende... jeg skulle bli russ våre med vennene mine og være en normal tennåring...jeg gleder meg til det lille undere kommer og alt dette men det kom bare alt for brådt. og jeg vet ikke om jeg er forelska i barne faren en gang jeg mener skal jeg leve resten av livet uten å være forelsket?fordi jeg mener det er best?, det hadde vært slutt i ca et halt år da jeg ble gravid og vi ble sammen av den grunn. var sammen 2 før det ble slutt. han gjorde også noe jeg ikke har klart og lagt bak meg.

trodde bare ikke det var sånn det skulle ende, ikke meg , jeg skulle reise, oppleve verden med venner, være russ. men se på meg nå sitter hjemme mens vennene mine lever mine drømmer... det er ikke rettferdig...

 

[Anonym bruker]

Hei. Livet tar uventeded vendinger noen ganger.Det må være tøft å se vennene dine ta russe tiden med storm og kose seg, men husk at det igrunnen bare er vanlig festing med venner! Det har du masse, masse tid til senere. Du har også en helt utrolig opplevelse foran deg som vennene dine ikke får.

Livet og ungdommen din er ikke tapt. Du kan fortsatt gå på skole og studere senere. ( Hvis det er noen trøst, så var ikke russetiden så gøy som den ser ut for meg. Det var mye morsommere å studere senere; og jeg studerete til jeg var 29 ).

En annen ting er dette med å være ung når en får barn. Jeg kjenner flere på min alder ( i 30 åra ) som strever med depresjoner og forvirring fordi livet ble sudd så fullstendig på hodet- og de har lite overskudd. Nå som du er ung er du MYE mer åpen for forandringer i livet ditt. Tenk, du er bare ca 21 når ungen din er 3 år og kan overnatte hos besteforeldre og du kan dra ut.Du har masse tid og ikke minst energi tilovers til å ha et privat liv. Bare bruk venner og kjente så mye du kan til den hjelpen du trenger. Dette går veldig bra!! Du kommer til å få det fint!

Masse lykke til!!

[Gjest]

Du kan jo og kose deg med russetiden... Du kan bare ikke drikke alkohol.. Det er ikke noe i veien for å ha det gøy med vennene dine og gå på russetreff og sånt,så lenge du passer på at du ikke skader babyen:) Og som anonym over meg skriver,du er mye mer åpen for forandringer,og du er fremdeles ung når ungen kan overnatte hos besteforeldrene sine.. Hvis foreldrene dine kan passe sønnen/dattera di en en lørdagskveld og litt utover søndagen,så kan du jo ta deg en god fest.. Eller hvis de kan passe ungen en helg,så kan du dra på turer med venner. En unge er ikke et hinder,og ungen er ikke en festbrems.. En unge er en glede og det kommer til å berike livet ditt.. Jeg er i hvertfall sikker på at ungen min kommer til å berike livet mitt. Det er ikke verdens ende. Og du kommer til å finne den store kjærligheten en dag. Kanskje ikke barnefaren,men en annen flott fyr:)

[Genusa&Andreas3mnd]

Jeg er selv 33 år og skal ha min første i august- men min søster var 19 år da hun ble gravid. Hun og barnefaren flyttet fra hverandre når babyen var 4 måneder, og hun hadde det akkurat på samme måte som deg! Hun følte at hele hennes ungdom ble tatt fra henne, og hun var deprimert og motløs. Jeg prøvde så godt jeg kunne å prate med henne og få henne til å se de positive sidene, og ikke minst roooose henne for at hun tok et så utrolig voksent valg det var å bære fram barnet på tross av alle disse følelsene hun hadde rundt det! Det synes jeg er utrolig flott hos deg også, at du lar barnet ditt få sjansen til å leve, og jeg tror at når følelsene dine vokser med magen og du får barnet i armene dine så ser du at det var verdt det! Jeg sier ikke at alt blir rosenrødt, men min søster har idag en stilig liten herremann på 5 år, og hun sier at hun ikke kan skjønne at hun engang følte det hun gjorde! Som de over meg også skriver, tenk at når du er i 20 årene, så har du mange flotte år med venner&byturer - og en unge som fint klarer seg uten deg en helg! Jeg vil ihvertfall rose deg masse for valget ditt!! ) Lykke til!

[Anonym bruker]

tuusen takk for alle de oppløftene ordene:D de gjorde godt