Panikkangst og fødsel....

[Ooni]

 

Hei dere,

 

jeg er nå 32+1 og begynner virkelig å kjenne på angstfølelsen ved å skulle føde. Eller kanskje ikke ved å skulle føde, men følelsen av at jeg ikke har kontroll. Har vært plaget med en del panikkangst før og er veldig redd for at jeg skal få anfall når jeg merker at fødselen er i gang. Allerede nå kjenner jeg at jeg er nærmere et anfall enn det jeg er til vanlig. Men, planen min frem til fødselen er å ha noen små prosjekter hjemme slik at jeg ikke "rekker" å kjenne så mye på denne følelsen, fylle hodet mitt med andre ting- positive ting. Lage fotoalbum, sy litt, rydde litt og lese bøker. Jeg er nok innerst innesikker på at det skal gå bra, men redselen for angsten er sterk. Kanskje sterkere enn selve angsten faktisk....

 

 

[Anonym bruker]

Uff, kjenner meg så altfor godt... redselen for angsten er verre enn selve angsten. Kunne det ha vært meg som skrev hovedinnlegget...

 

Jeg har fått kjempegod hjelp av en dødsflink psykolog til å takle (fødsels)angsten. Det heter kognitiv tankefeltsterapi og går ut på å møte angsten. Du forbereder deg på angten ved å lage et "termometer" fra 1 til 10. 1 tilsvarer helt rolig og avslappet og 10 tilsvarer sterk angst med hjertebank og uvirkelighetsfølelse. Så skriver du ned hver ting ved fødselen du er redd for, og gir hver punkt et tall. F-eks: svak ri:2. Sterk ri:6. Miste kontroll:8 osv. Så tenker du over konsekvensene av hvert punkt. F.eks: miste kontroll er høyt oppe på mitt termometer. Da får jeg ganske sterk angst. Men hva er konsekvensene? Vil jeg dø som følge av å miste kontroll? Vil jeg bli gal? Neppe. Jo mer du tenker over hvert punkt, desto mer vil det virke ufarlig. Tilslutt vil du være mester over situasjonen! Lykke til!

[nimaline241757]

Kjempebra skrevet! Dette har hjulpet meg også. Snakk med psykolog.

[Yo mama has a smelly belly! ;)]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv ja.. :S

 

Jeg hadde termin i går.. Ikke søkt noe hjelp. Født 3 barn før, og er livende redd denne gangen.. Siste fødsel var jo perfekt, så jeg burde jo være mindre redd nå enn den gangen.. Men har slitt en del med panikkangstanfall siden den gang, og det er som du (HI) sier; Frykten for angsten er verst!