Da Kristoffer kom til verden

[Sognerosa]

Det var lørdag 3 februar 2007 og klokken var 07.45. Jeg hørte at sønnen min Emil på 2 år var våken. Jeg og gikk inn til han og tok han med inn i sengen til oss. Vi lå å koste oss lenge, og ca. klokken 08.10 kjente jeg noen tak i magen. De var sterkere enn kynnene jeg hadde hatt tidligere. Var dette kynner eller rier?! Samboeren min spurte om hva det var som plaget meg. Jeg fortalte at jeg kanskje hadde rier, men at jeg ikke var helt sikker, så jeg valgte å ta tiden mellom takene. Det var regelmessige tak med 8-9 minutters mellomrom. DET VAR RIER JEG HADDE!!! Vi bestemte oss for å stå opp, slik at vi fikk spise frukost og rydde i huset før vi eventuelt måtte dra til fødestuen. Vi har da god tid, tenkte jeg. Det er tross alt 8-9 minutter mellom hver rie, og jeg trenger da ikke å dra til fødestuen før ca. 3 minutters mellomrom...

 

Etter at vi hadde stått opp og var begynt å spise frukost sendte jeg en melding til min mor om at hun måtte belage seg på å være barnevakt i løpet av dagen. Det tok ikke lang tid før moren min kom innom. (Foreldrene mine er våre nærmeste naboer...). Hun ville si i fra om at hun dro på butikken, men at hun skulle være rask. Jeg sa til henne at det tross alt var 8-9 minutter mellom vær rie, så det kunne forsatt ta lang tid. Moren min som tidligere jobbet som barnepleier på fødestuen der jeg skulle føde, mente at det kanskje kunne gå raskere enn jeg trodde. Jeg var jo tross alt andregangs fødende denne gangen, og hadde begynt å få åpning allerede da jeg var 36 uker på veg og det var snart 4 uker siden.

Vi avtalte at hun skulle komme innom når hun kom tilbake frå butikken for å se hvordan det gikk.

 

På vei til butikken hadde en jordmor som min mor har jobbet med ringt henne. Hun ville slå av en prat siden det var så lenge siden de hadde snakket sammen. Moren min opplyste henne om at jeg hadde rier og kom sikkert til å komme i løpet av dagen. Jordmoren svarte at hun var på jobb til kl 15. Da skulle det være vaktskifte og en ny jordmor som aldri hadde jobbet her på fødestuen før skulle komme etter henne. Hun selv skulle på jobb igjen om natten.

 

Jeg tror nok aldri at min mor har vært så rask på butikken noen gang tidligere. Klokken 10.30 kom moren min innom igjen. Nå hadde jeg sterke rier som kom ganske ofte. Jeg hadde mistet litt oversikt over tiden mellom hvert tak, men jeg vil tro at det var 3-4 minutter mellom hvert. Jeg klaget til moren min om at jeg hadde vondt nedover bena, mens jeg holt meg i kjøkkendisken og pustet så godt jeg kunne. Moren min så at jeg hadde det vondt, men jeg mente at det sikkert bare var jeg som var pysete. Jeg spurte moren min om jeg kunne få lov til å legge meg litt i badekaret hennes, men det fikk jeg (heldigvis) ikke lov til. Hun mente at jeg like godt kunne ta meg en tur ned på fødestuen og skjekke hvor langt jeg var kommet i fødselen. Hun fortalte at det var Anne som var på jobb, (Anne (jordmoren) har jeg kjent siden jeg var liten) og så ringte hun til fødestuen og fortalte hvordan riene mine var og at jeg kom ned så fort jeg kunne. Jeg pakket ferdig baggen, min mor tok seg av Emil, og så bar det av sted i bilen med meg og samboeren min. Det tar ca. 12 minutter å køre til sykehuset fra der jeg bor, så vi var der ganske kjapt. Jeg hadde flere rier på vei til fødestuen, en rie i det jeg gikk ut av bilen og en rie i det jeg kom inn døren til fødestuen. Jeg tenkte for meg selv at jeg håpet det var minst 5cm åpning, men jeg turte ikke å håpe for mye. Min første fødsel tok 17,5 timer frå vannet gikk til babyen var kommet til verden, så jeg var forberet på at det kunne ta like lang tid denne gangen. Sist hadde jeg ganske sterke rier og ofte, men da var det bare 3cm åpning da jeg kom til fødestuen. Denne gangen hadde ikke vannet gått, men jeg hadde sterke rier som kom ofte.

 

Klokken 11.05: Vel inne på fødestuen skulle jeg bli skjekket. Jeg kledde av meg, og fikk på meg en sykehusskjorte, la meg opp i sengen og gjorde meg klar til skjekk. Anne fant frem det utstyret hun trengte og så satte hun i gang. “Her er det full opning her”, sa hun. Det var bare å begynne å presse dersom jeg følte for det. Hun fant frem noe utstyr slik at hun kunne ta vannet.

Klokken 11.15 tok hun vannet. Det ble pressing og pressing og pressing.... Hode kom litt ut og reiste litt tilbake. Men etter en stund med hard jobbing og pressing kom kom hode endelig ut. Jeg tenkte at siden hode var helt ute så skulle jammen resten av kroppen ut også. Slik ble det.

Klokken 12.08: Jeg presset alt jeg hadde og ut kom babyen. Da jeg fikk han opp på magen spurte jeg forsiktig hva det ble. Det var bare samboeren min som hadde fått det med seg. Vi hadde blitt foreldre til nok en nydelig guttJ

 

Kristoffer er navnet han har fått. Han var 3835 gram og 49 cm da han kom til verden. En helt annerledes fødsel enn min første, og en mye raskere en. Min første fødsel tok som sagt 17,5 timer frå vannet gikk og riene startet til babyen kom ut. Den gangen måtte jeg ha drahjelp på slutten siden jeg var veldig sliten, så Emil ble tatt med sugekopp. Denne gangen tok det 4 timer fra første rie til babyen kom ut. Og denne gangen gjorde jeg alt for egen maskin. Denne gangen trengte jeg ikke hjelp fra en sugekopp. Og denne gangen trengte de ikke å klippe meg slik som de måtte forige gang pga sugekoppen. Jeg verken ble klippet eller revnet. At ingen fødsler er like, det stemmer! Det er jeg et levende bevis på.