Gå til innhold

Hvordan fortalte dere folk at dere var gravid?


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg rakk å fortelle det til mamma og en venninde og da visste alle det etterpå for mamma løp lykkelig rundt å fortalte alle at jeg var gravid og venninna mi spredde det til hele vennegjengen:) Rakk dere å få sagt noe og hvilke reaksjoner fikk dere?

Jeg fikk fra veldig mange den.. hæ skal du ikke ta abort * med store måpende tryner og haka på brystkassa*, og fra uventede hold fikk jeg den .. jeg tror du blir en kjempeflott mamma, gratulerer så mye:)

 

Gøy å høre liksom:)

Fortsetter under...

De første jeg fortalte det til var mine to gode venninner som jeg bor med=)

Deretter ble det en tlf til min mor...."-uuæh...jeg er gravid, mamma!"..

hehe...men faktisk så ble alle glade, og sa at dette kom til å gå såå bra atte...og at jeg kom til å bli verdens beste mor=)..nååh...hehe...

 

Barnefaren var selvfølgelig ikke overlykkelig i begynnelsen, men nå sier han at han tror jeg kommer til å bli verdens beste mamma også..hehe...ikke noe er bedre enn å høre det=)

 

Men er jo kjipt å få "hæ, skal du ikke ta abort?" slengt i ansiktet da!

Synes man skal være glad og støttende i det valget man tar.. er jo ikke bare bare..er jo et valg for resten av livet..

 

Har en kamerat som sa: "På tide å komme ned på jorda og se konsekvensene i dette og slutte å ta dette så enkelt!"

Enkelt?? Argh...mon tro han fikk høre det da...

Annonse

Grua meg noe jævlig til å si det til mamma, satt opp hele natta å grua meg for trodde hu skulle bli sååå skuffa liksom.. så svarte hun bare uffda jenta mi..og lurte på om det var noen sjanse for at jeg ville beholde.. ja kanskje sa jeg.. senere på dagen sendte hun mld om at en baby kunne bli fint så hun skulle støtte og hjelpe meg om jeg ville ha den.. når jeg ringte noen dager senere og sa jeg ville beholde ble hun kjempeglad og sa hun gleda seg masse allerede til jeg skulle få baby:)

lillesøster var hjemme når jeg tok testen, så hun kom løpende når jeg skreik "III HELVETE!" så sånn fikk hun vite det.

barnefaren fikk en mld om at jeg hadde tatt testen og ringte før jeg fikk svart hva det sto.

mamma fikk en mld :P fordi jeg grua meg sånn. og hun svarte "ja, det var det jeg trodde" og noe om at det ikke var så enkelt å konsentrere seg på jobb når hun fikk den der :P

pappa sa jeg det til i telefon. og han har aldri blitt så stum som han ble da.

besteforeldra mine fortalte jeg og mamma det til sammen fordi jeg ville ha henne med når jeg sa det.

det var vel alle?

JO! venninna mi sa jeg det ikke til i det hele tatt, siden barnefaren stakk og jeg ikke ville at alle skulle vite det med en gang siden jeg følte meg så jævli flau.

det var vel alle?!

heldiggris du rakk flere enn meg:)

uff skulle heller ønska jeg hadde samme reaksjon som deg.. jeg gikk sjokk skada inn på stua til venninna mi med testen og spurte betyr det dær at jeg er gravid? så begynte hun å hånle og hyle du er graviiiid!!!

morro.. stefaren min ble ikke blid og er det fortsatt ikke, onkelen min sa du er faen ikke rett du (ingen av de sa jeg det til.. mamma sa det).. tanta mi svarte bare jaha.. stefarmora mi sa bare jaja hun er vel gammel nok og ene tanta mi vet det faktisk enda ikke for hun bor langt borte og ingen av oss vil hun skal vite det for hun er gift med ett bedrevitende rasshøl som spådde at jeg skulle bli på tjukka før jeg rakk å fylle seksten:P haha jeg klemte igjen til 21 jeg:P

Vet du jeg tror ikke en eneste en sa gratulerer innen familien min, men brødrene mine ble kjempeglade og storebroren min som sjelden er raus med smil og godord til noen sa at dette klarer du kjempebra:) da ble jeg glad for noe sånt fra han betyr mere enn fra noen annen:) han å mamma driver å tusker bak ryggen min for å spleise på nedkomstgave og jeg er sååå nysgjerrig på hva det er:)

Annonse

her var dt barnefar som gikk rundt å sa dt til alle med engang eg fortalte dt til han... selv om han insisterte på at eg skulle ta abort.. rare mannfolk.. selv fortalte eg dt til mamma gjennom sms og pappa gjennom brev..hehe,(pysete) fortalte dt også til min søster om mine 2bestevenninner :) alle ble kjempe gla! hehe... og nå er nok barnefar gla også... ser dt på han når han er på besøk hos oss og når han holder lille jenta si... da duller og koser han såå mye md hun,..:) de e såååå søte sammen.. hehe

ja får satse på det :) han er så myk og god når han er på besøk hos oss.. kan ikke få øynene bort fra lille jenta :) men av og til prioriterer han heelt feil.. f.eks da han har lovd meg å komme på besøk å så stikker han å drikker i stedet liksom.. ikke så kjekt.. :( men men.. vi har nå daglig kontakt og han kommer ganske ofte på besøk så kan vel egentlig ikke klage så veldig.. men litt er jo lov da.. hehe.. :P

Eg og barnefaren gikk å kjøpte test og testa oss på toalettet på et kjøpesenter, da den viste positiv satt vi oss ned på en kafe og drakk kaffe, diskuterte anngående beholde/abort osv.

Vi ble enige om å beholde så å si me en gang, barnefaren sa dette skal vi klare ilag vennen osv *d viste seg jo å bare være bullshit, men d e jo ikkje så nøye no lenger;)*

Og da skreiv eg melding tell alle venninene mine der d sto *Eg skal bli mamma*.

 

Eg syntes at d dekte d meste, for da sa eg jo også på en måte at eg ikkje hadde tenkt å ta abort;)

Sel om eg fikk spm et par ganga;)

 

Også¨når d va gått over 3mnda, så sa eg at de fikk låvt å si d til fålk hvis d var noen som lurte på om eg va gravid:)

Så sånn gikk d:)

Jeg fortalte det til venninnen min først etter at jeg var hos legen og testet alene:) gråt mens jeg gikk til venninna mi i pøsende regnvær:(

Når jeg kom hjem lå jeg og gråt, typen kom hjem...han ble sjokkert...og nesten med en gang ble abort bestemt...men jeg dro bort til mamma et par dager etter at jeg fikk vite...

fikk klarnet hodet ( hadde da alt bestilt time til abort...)

Kom frem til at jeg ville beholde etter at jeg hadde vært på forundersøkelse på Ullevål...den dagen gjorde jeg det også slutt med barnefaren...

I og med at abort var et relevant tema fikk mamma, venner av både meg og barnefaren vite det tidlig...blanda følelser...

Jeg fikk støtte uansett hva jeg kom til å velge...

 

Bestemor sa: jamen det gjør du vel ikke noe med...( hun ville jeg skulle beholde..og det ville mamma oxo)

 

Nå er alle glade på mine veier...bortsett fra barnefaren da...han vingler veldig...men sier han er sint og bitter på valget mitt...vi har nesten daglig kontakt!

 

PUH...langt så jeg nå!

 

 

Får slenge meg på denne i disse ventedager!

 

Med nr en ringte jeg hjem og sa til pappa at jeg har en nyhet, og han sa at han visste jeg var gravid, han hadde sett det sist jeg var hjemme (da visste jeg det ikke selv engang....) Gikk ikke lang tid før alle visste det, for min familie ble kjempeglade!

 

Med nr to ble det holdt relativt hemmelig til tre mnd på vei, fordi jenta mi ikke skulle få vite at ho skulle bli storesøster før jeg passerte 12 uker. Deretter sendte jeg ut en sms til ALLE! Så den fikk jeg fortelle selv ;-)

 

Med nr tre spurde folk om jeg ikke vurderte abort, jeg sa nei, og stille ble det. Men jungeltelegrafen har ikke gått så fort, jeg fikk sms fra en gammel venninne for noen dager siden, ho gratulerte meg med baby og spurde hva det ble og var nok litt snurt siden ho ikke hadde fått vite det før.... Så nå holder jeg henne oppdatert også...

ok, da forteller jeg også;)

 

Jeg testet sent en kveld, egentlig "bare for og gjøre det" siden jeg ikke hadde fått mens, da var den svak positiv. Måtte ringe til kjæresten min og fikk han til og hente meg og se på testen, joda, den var svak positiv. snakket en del den kvelden om hva vi ville gjøre osv, og da var han veldig positiv, ville beholde "gledet" seg osv.

Så testet jeg positivit om morgenen, denne gangen mye klarere. Han lå og sov fortsatt, og da jeg vekket han for og si at den var positiv så var det ikke mer respons enn noen grynt.

Jeg ringte mamma gråtende, hun spurte hva det var og om jeg hadde kranglet med kjæresten min. Jeg dro litt på det og så "neeii, jeg er gravid", jeg hadde trodd at det kom en liten rekasjon, men istedet så var hun helt rolg og sa "ja, er det så gale da?. det kunne vært mye verre" så da var det sagt;)

 

Jeg fikk mamma til og fortelle det til mine besteforeldre, og de ble kjempe glade! Mine søsken synes bare at det var kjekt!

Og de fleste venninnene mine synes det var litt stas siden jeg var først ute i vennegjengen:p

 

Grudde meg veeeldig til og si detpå jobben (faktisk mer enn til og si det til mamma) men det gikk så bra som det var mulig og gå, samme med skolen. Så nå vet alle=)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...