Profetier.

[Anonym bruker]

Hører mange mener ikke det finnes bevis på Guds eksistens...og Bevis på at bibelen er sann.. jovisst finnes det det??Hva med alle profitiene i bibelen som Gud har kommet med. også framkommer i verdslig litteratur... og som er beivser på at det er faktisk skrevet flere 100år før det har skjedd.

som

Fangenskapet i Babylon

 

Hiskia var konge i Jerusalem i omkring 30 år. I 740 f.Kr. var han vitne til at hans nabo i nord, Israel, ble ødelagt av Assyria. I 732 erfarte han Guds makt til å frelse, da assyrernes forsøk på å erobre Jerusalem slo feil, noe som fikk katastrofale følger for angriperne. — Jesaja 37: 33—38.

 

Nå mottar Hiskia en delegasjon fra Merodak Baladan, babylonerkongen. Formelt sett er sendemennene der for å lykkønske Hiskia med at han er blitt frisk etter en alvorlig sykdom. Men det er sannsynlig at Merodak Baladan ser Hiskia som en mulig forbundsfelle mot verdensmakten Assyria. Hiskia gjør ingenting for å avvise en slik tanke når han viser de besøkende babylonerne all rikdommen i sitt slott og rike. Kanskje han også vil sikre seg noen forbundsfeller i tilfelle assyrerne kommer tilbake. — Jesaja 39: 1, 2.

 

Jesaja er den fremste profeten på den tiden, og han ser straks at Hiskia har handlet uklokt. Han vet at Hiskias sikreste forsvar er Jahva(Gud), ikke Babylon, og sier at det at han har vist babylonerne sin rikdom, vil føre til tragedie. «Det kommer en tid,» sier Jesaja, «da alt som er i ditt slott, og det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia.» Jahve sa: «Ingen ting skal bli tilbake.» — Jesaja 39: 5, 6.

 

På den tiden, i det åttende århundre før Kristus, virket det kanskje lite sannsynlig at denne profetien skulle gå i oppfyllelse. Men hundre år senere forandret situasjonen seg. Babylon trådte i stedet for Assyria som den fremherskende verdensmakt, mens Juda i religiøs forstand ble så fornedret at Gud trakk sin velsignelse tilbake. Nå ble en annen profet, Jeremia, inspirert til å gjenta Jesajas advarsel. Jeremia kunngjorde: «Jeg lar [babylonerne] komme over dette landet og alle som bor i det . . . Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.» — Jeremia 25: 9, 11.

 

Cirka fire år etter at Jeremia hadde uttalt denne profetien, innlemmet babylonerne Juda i sitt rike. Tre år deretter førte de noen jødiske fanger til Babylon, sammen med noen av skattene fra templet i Jerusalem. Åtte år senere gjorde Juda opprør og ble igjen invadert av babylonerkongen, Nebukadnesar. Denne gangen ble byen og templet ødelagt. Alle skattene og jødene selv ble ført bort til det fjerne Babylon, nøyaktig som Jesaja og Jeremia hadde forutsagt. — 2. Krønikebok 36: 6, 7, 12, 13, 17—21.

Et arkeologisk oppslagsverk sier at da babylonernes voldsomme angrep var over, «var ødeleggelsen av byen [Jerusalem] total».1 Arkeologen W. F. Albright sier: «Utgravninger og undersøkelser av jordoverflaten som er blitt foretatt i Juda, har vist at Judas byer ikke bare ble fullstendig ødelagt av kaldeerne under de to angrepene de rettet mot dem, men også at de ikke ble bebodd igjen på generasjoner — i mange tilfelle aldri mer i historien.»2 På denne måten bekrefter arkeologien den dramatiske oppfyllelsen som denne profetien fikk.

 

og

Babylons tur

 

Jesaja, den profeten som hadde sagt til jødene at de kom til å bli underlagt Babylon, forutsa også noe utrolig: Babylon selv skulle bli fullstendig tilintetgjort. Han beskrev ødeleggelsen inngående i det åttende århundre før Kristus: «Se, jeg egger mederne mot dem . . . Med Babel, herligst blant rikene, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som den gang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra. Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der.» — Jesaja 13: 17—20.

 

Profeten Jeremia forutsa også Babylons fall, som skulle finne sted mange år senere. Og han tok med en interessant detalj: «La tørke ramme vannet, så det tørker bort. . . . Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe, de sitter stille i borgene. Deres kraft er borte.» — Jeremia 50: 38; 51: 30.

 

I 539 f.Kr. hadde Babylon utspilt sin rolle som den ledende verdensmakten. Da marsjerte den energiske perserkongen Kyros, fulgt av den mediske hæren, mot byen. Det var et respektinngytende syn som møtte Kyros. Babylon var omgitt av veldige murer og virket uinntagelig. Den store elven Eufrat rant gjennom byen og hadde stor betydning for dens forsvar.

 

Den greske historikeren Herodot beskriver hvordan Kyros angrep problemet: «Han oppstilte sin hær, dels der hvor elven flyter inn i byen og dels der hvor den flyter ut igjen, og befalte sine folk at når de så at vannet i elveleiet ble lavt nok, da skulle de rykke inn i byen denne vei. . . . Han førte elven ved en kanal inn i sumpsjøen [en kunstig innsjø som en tidligere hersker i Babylon hadde anlagt] og gjorde på den måten det gamle elveleie grunt, da jo elven fikk en annen retning. Da som en følge av dette vannet var sunket såpass at det bare rakk en mann opp på låret, trengte perserne som jo var oppstilt med dette for øye, inn i Babylon gjennom elveleiet.»4

På denne måten falt byen, slik Jeremia og Jesaja hadde forutsagt. Men legg merke til hvor detaljert oppfyllelsen av profetien var. ’Tørke rammet vannet, så det tørket bort.’ Det var det at vannstanden i Eufrat ble senket, som gjorde at Kyros kunne komme inn i byen. ’Holdt krigerne opp å kjempe,’ slik Jeremia hadde sagt? Bibelen — og også de greske historieskriverne Herodot og Xenofon — forteller at babylonerne holdt en stor fest da det persiske angrepet fant sted.5 Nabonids krønike, en offisiell kileinnskrift, sier at Kyros’ tropper gikk inn i Babylon «uten kamp», noe som trolig betyr at de gikk inn uten at det ble utkjempet noe regulært slag.Det er tydelig at krigerne i Babylon ikke gjorde mye for å beskytte byen.

Hva så med det som ble sagt om at ’ingen skulle bo’ i Babylon? Disse ordene gikk ikke umiddelbart i oppfyllelse i 539 f.Kr. Men profetien ble oppfylt med usvikelig sikkerhet. Etter Babylons fall var byen senter for en rekke opprør, helt til den ble ødelagt av Xerxes i 478 f.Kr. Aleksander den store hadde planer om å gjenreise byen i slutten av det fjerde århundre, men han døde før arbeidet hadde kommet særlig langt. Fra da av gikk det bare nedover med byen. Det bodde fremdeles folk der i det første århundre av vår tidsregning, men i dag er en ruinhaug i Irak alt som er igjen av det gamle Babylon. Selv om ruinene skulle bli delvis gjenreist, ville Babylon aldri bli noe annet enn en turistattraksjon. Den ville aldri bli en levende by med et pulserende liv. Det øde stedet som Babylon er i dag, er et vitnesbyrd om hvor fullstendig de inspirerte profetiene mot byen har gått i oppfyllelse.

 

også tyrus skjebne...og mange andre ting... og det om hvordan det skulle være i de siste dager før dommedagen

2.timoteus kap 3: 1-5

Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre. 2 For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, 3 uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, 4 forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, 5 idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft; og fra disse skal du vende deg bort

 

Er Daniels profetier skrevet etter at begivenhetene fant sted?

 

Bibelen antyder at Daniels bok ble skrevet i det sjette århundre før Kristus. Men bokens profetier har gått så nøyaktig i oppfyllelse at kritikere hevder at den må ha blitt skrevet omkring år 165 f.Kr., da en rekke av profetiene allerede var oppfylt. Trass i at den eneste egentlige grunnen til at noen kommer med en slik påstand, er at Daniels profetier gikk i oppfyllelse, er det mange oppslagsverker som slår fast at Daniel skrev sin profeti på et så sent tidspunkt.

 

Vi må imidlertid vurdere følgende kjensgjerninger mot en slik teori. For det første er det hentydet til boken i jødiske verker som ble skrevet i det andre århundre før Kristus, for eksempel i Første Makkabeerbok. Den var også tatt med i den greske oversettelsen Septuaginta, som ble påbegynt i det tredje århundre før Kristus.9 For det tredje ble det funnet en rekke fragmenter av avskrifter av Daniels bok blant Dødehavsrullene — og man mener at disse fragmentene skriver seg fra omkring år 100 f.Kr.10 Kort tid etter det tidspunkt da kritikerne mener at Daniels bok ble skrevet, var den altså allerede godt kjent og høyt ansett — et vektig bevis for at den ble skrevet lenge før kritikerne sier.

Daniels bok inneholder dessuten historiske detaljer som en skribent i det andre århundre ikke ville ha hatt kjennskap til. Vi har for eksempel tilfellet med den babylonske herskeren Belsasar, som ble drept da Babylon falt i 539 f.Kr. De viktigste ikke-bibelske kildene som forteller om Babylons fall, er Herodot (det femte århundre), Xenofon (det femte og det fjerde århundre) og Berossos (det tredje århundre). Ingen av disse hadde kjennskap til Belsasar.11 Hvor usannsynlig er det ikke at en skribent i det andre århundre skal ha hatt opplysninger som ikke var tilgjengelige for disse tidligere forfatterne! Beretningen om Belsasar i Daniel, kapittel 5, er et kraftig argument til støtte for at Daniel skrev sin bok før disse andre skribentene skrev sine.

En rekke av profetiene i Daniel ble dessuten oppfylt lenge etter 165 f.Kr. En av dem var den tidligere omtalte profetien om Romerriket. En annen er en bemerkelsesverdig profeti som forutsier Jesu, Messias’ komme.

 

Oi detta ble langt....

[Anonym bruker]

hmmm..hørtes innterisangt ut syns jeg.

[Anonym bruker]

ja,ja enda ei lettlurt ei!

[Anonym bruker]

det er så uendelig mange profetier i bibelen at me ikke vet alle e gang

så mange bilder på det som skjedde med Jesus for eksempell.

her er noen klare profetier ::

 

joh 19 36 forteller at ingen ben ble brutt på Jesus

og i salmene som ble skrevet i Davids tid, lenge før Jesus står det

han tar vare på alle hans ben . sal 22 15

og den første påsken : 1 mos 12. 46

og Jesus var jo det siste påske lammet

di måtte male med påskelammets blod over døra si for at døden skulle gå forbi dem " passower = forbigang"

vi maler over hjerte døra vår ved å tro på Jesus, så alt som ikke er av han skal gå forbi oss

 

joh 19 37 skriften sier : de skal se på han som er gjennomstunget.

salme 22 17 : for hunder omringer meg, de ondes hop kringsetter meg de har gjennomborret mine hender og føtter.

hunder ble på den tida brukt som skjellsord mellom jøder og hedninger .

matt 15. 26

i denne salme 22 blir også Jesu død beskrevet så godt at den kunne vert en del av evangeliene

det er handfast bevis på at salmene er skrevet på den tida David faktisk skrev dem.

det ble til og med slått tvil om at dødehavsrullene ble skrevet før Jesu tid, pga alle profetier som stemte helt overens med det som skjedde for 2007 år siden.

men di fant handfaste bevis på det.

 

beklager at dette ble så langt, det er mye interesant i bibelen. skulle nesten tru Gud selv hadde skrevet den

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det fleste profetier i bibelen finner man da svar på??? når man granser hele bibelen..for eksempel. profetier i daniels bok , der finner man svar på hva de dyrene skal symbolisere i åpenbaringsboken.. man må se i alle bøkene og mye gransking. Å det står i bibelen at Bibelen Er Guds ord. fordi den er inspirert fra Gud. HAn brukte mennesker til og nedskrive bibelen... kan illustrere det med at man bruker en sektretær til og skrive ned det man vil.ingenting er umulig for Gud.