Mitt brev ang søknad om planlagt keisersnitt - noen synspunkter? (til legen) sendes i forkant.

[Sibylla]

SAMTALE VEDR SØKNAD OM PLANLAGT KEISERSNITT

 

Viser til henvisning fra jordmor ved Sykehuset xxxxxxxxxxxxx, om samtale vedr angst i forbindelse med forestående fødsel/søknad om planlagt keisersnitt.

 

Jeg har fått time til samtale hos deg xx mai kl 0930.

 

Grunnen til at jeg velger å skrive til deg i forkant av samtalen er at jeg skal slippe å måtte fortelle alt på nytt om hvilke tanker og følelser jeg har i forhold til mitt ønske om ett planlagt keisersnitt. Mitt ønske er basert på angst for at noe skal gå galt, og ett sterkt behov for kontroll for hva som vil skje for meg og mitt barn ved forløsning.

 

Jeg fødte xx.xx.xx en jente ved hastekeisersnitt med narkose ved Sykehuset xxxxxxxx. Dette skjedde som følge av alvorlig preeklampsi, og har for meg ført til en veldig redsel for å ikke ha kontroll. Jeg fikk i ettertid ikke noe tilbud om samtale om hva som skjedde og hvorfor det ble foretatt keisersnitt med narkose.

Samtale og gjennomgang av epikrise fra forrige keisersnitt ved sykehuset i dag, besvarte en del av de spørsmål jeg hadde, men jeg føler ikke at det hjelper på min redsel mht mitt behov for kontroll.

 

Jeg har i ettertid hatt mange spørsmål til hva som skjedde, og har i dette svangerskapet hatt vansker med å glede meg til den store begivenheten min samboer og jeg venter nå.

Vi opplevde en spontanabort i 8. uke, fire uker før jeg ble gravid med dette barnet.

Jeg var i svangerskapets første del preget av spontanaborten, og veldig redd for at det skulle skje igjen. Frykten for at noe galt skal oppstå igjen, har hengt over meg som en skygge gjennom hele svangerskapet. Utad er alt tilsynelatende greit, jeg er ikke er person som snakker mye om mine ”egne greier”. Rent fysisk har svangerskapet vært veldig fint hittil.

Frykten for at noe galt skal oppstå og at jeg ikke skal ha kontroll på hva som skjer med meg og mitt barn har eskalert voldsomt den siste tiden. Det fører til dårlig nattesøvn og mange tunge dager. Det for meg å foreberede barseltiden og alt man skal ha i stand til en baby kommer i hus, er vanskelig på grunn av at jeg har denne nagende følelsen i kroppen hele tiden. Jeg har tatt ett valg om at dette blir mitt siste svangerskap, på grunn av at jeg ikke klarer å gå igjennom en slik prosess en gang til. Min frustrasjon og fortvilelse overskygger så mye av gleden det er å bære frem ett nytt liv, at jeg har valgt å la det bli med to barn, på tross av min samboers ønske om ett til.

 

Jeg har en sterk psyke og takler ting som skjer rundt meg veldig fint, og føler vel at jeg ofte er ”den sterke” når noe skjer – og jeg er meget utholdende hva som angår meg selv fysisk og psykisk, både i tungt stressede perioder mht jobb/familie og annet.

I løpet av svangerskapet har jeg mistet min farmor som vi selv hadde hjemme og pleiet i de siste 3 mnd før hun døde, jeg har alltid vært nært knyttet til henne, hun døde i januar i år.

Summen av alt dette har ført til at jeg nå føler meg psykisk sliten, og jeg er usikker på om jeg klarer å mobilisere nok krefter til å gå de 8 ukene som er igjen med mer redsel, for så å gå gjennom noe jeg selv ikke har kontroll på. Jeg ønsker å kunne møte barseltiden med en sunn og glad innstilling og ikke være så sliten som jeg nå føler meg. Om jeg har en dato for forløsning å forholde meg til, ville det trygge meg og jeg føler det er eneste utvei for at jeg skal unngå en evnt svangerskapsdepresjon.

 

Min situasjon nå, føler jeg er den tyngste jeg noengang har vært i, uvissheten er absolutt det verste.

Jeg er klar over de fleste fordeler og ulemper hva keisersnitt/vaginal fødsel angår. Har lest mange interessante artikler om emnet både fra Jordmorforeningen og andre medisinske tidskrifter, både norske og utenlandske.

Tilbud fra jordmor/lege/sykehus om ukentlig oppfølging i forhold til svangerskapsforgiftning trygger ikke meg. Jeg har behov for å ha kontroll på hva som vil skje, uavhengig av om det skulle oppstå svangerskapsforgiftning igjen.

Når det gjelder tiden etter ett keisersnitt og komplikasjoner som kan oppstå for min del, er jeg ikke bekymret for det, jeg er klar over blødning/infeksjonsfarer etc, jeg opplevde mitt forrige keisersnitt som uproblematisk fysisk sett.

 

Jeg er klar over at det norske helsevesenet er restriktive i forhold til andre land når det gjelder å innvilge keisersnitt, jeg ser også grunner til det. Det offentlige helsevesenet yter topp helsehjelp som du har krav på når du har behov for det, men det er ikke lagt opp til at det er en servicebedrift med en meny man kan velge fra. Det ville vært ideelt om det var slik selvfølgelig, for meg. Om min søknad om planlagt keisersnitt ikke blir innvilget ved Sykehuset xxxxxxxxx, ønsker jeg å søke andre sykehus.

 

Ber deg lese igjennom mine tanker før vår samtale den xx. mai.

 

På forhånd takk!

 

Med hilsen

 

 

 

Kopi: Jordmor xxxxxxxxx

All.med xxxxxxxxx

[Sibylla]

Er det noe som har synspunkter? Er det frekt å sende dette til en lege jeg ikke har snakket med før? Er så usikker...vet det er langt. ;-)

[Anonym bruker]

Hei hei.

Jeg synes det er et fint og ikke for følelsesladet brev. Vet ikke om det akkurat er frekt å sende det til en lege du ikke har møtt, men det er litt langt. (det sa du jo) De har som regel ikke tid til å sette seg ned, komme i rette, medgjørlige sinnsstemingen osv, så det er best å gjøre det kortest mulig. Vet ikke helt hva jeg ville kuttet ut, men noe av det iallefall. Men ordlyden likte jeg veldig godt, om du forstår hva jeg mener.

Jeg synes også det står respekt av slutten, med andre ord; Hør her mister hotshot, gi meg ks kjapt eller la meg gå videre til neste sykehus - jeg bestemmer over egen kropp.

You go, girl! Masse lykke til.

[Anonym bruker]

enig med anonym her:)

et kjempe flott brev men det må nok forkortes litt i å med at legen ikke har tid til å sette seg ned ol. pent ordvalg:)

 

lykke til.