Gå til innhold

Min fødsel - planlagt KS 2.mai


En fra før

Anbefalte innlegg

Gratulerer til alle dere andre som er nedkommet allerede! Hyggelig å høre deres historier : - )

 

Onsdag 2. mai var det min tur. Hadde time kl. 08:30 og var ute i unormalt god tid til meg å være. Naturen disket opp med deilig mai-vær, bag med alle mulige komfort-artikler var med og selv var jeg helt rolig i forhold til inngrepet vi skulle gjennom. Grudde meg mest til spinalbedøvelsen, og så frem til det øyeblikket da den skulle begynne å virke.

Elisabeth M. på barsel A tok i mot oss og gratulerte med fødselsdag. Jeg hadde forventet å bli behandlet litt etter samlebåndsprinsipp, men hun var kjempesøt, og fikk oss til å føle at det ikke bare var vi som syns dette var en spesiell dag. Rommet vi skulle gjøre oss klare i riktig hyggelig og fylt av vårstemningen utenfor. Vi skiftet, jeg dusjet (igjen) og fikk kateter. Elisabet var trygg og morsom; vi fikk god informasjon om hva som skulle skje, hvem som skulle delta og vår egen rolle i det hele. Vi følte oss godt forberedt da beskjed kom om at det var min tur. Utenfor operasjonsrommet kom melding inn om at det hadde oppstått komplikasjoner under fødselen til et annet par, og at de var på vei for hastekeisersnitt. Vi snudde i døren og krysset fingrene for paret som trengte akutt hjelp (det gikk veldig bra med de og babyen, fikk vi vite etterpå).

Vi slo i hjel tiden med å filme de siste magebevegelsene og pludre over hvem som skulle komme ut av magen om kort tid. Jeg sovnet litt og så var jordmor der igjen, med beskjed om at operasjonsbordet var ledig.

Igjen må jeg berømme kvineklinikken for å ha klart å beholde omsorg for sine pasienter; alle vi møtte på vei opp ønsket oss lykke til og var så positive og hyggelige. Teamet som tok i mot oss var en munter gjeng, med tydelig god rutine på tingene; en liten armè av grønne maur som fikset sine dedikerte oppgaver uten at det føltes stressende.

Så var det spinalbedøvelsen sin tur, alle var tydelig informert om min sprøyteskrekk og gjorde sitt beste for å avlede meg. Jeg krummet ryggen som best jeg kunne, tenkte "hva er vel et stikk mot 20 timers veer?" og jeg må si jeg heller tar 10 slike sprøyter enn èn veneflon; de syns jeg er mye verre. Få minutter senere var jeg behagelig nummen fra brystet og ned. Teltet som sperret utsikten til operasjonen ble slått opp og jeg forstod at de var i gang. Teamet snakket hele veien med oss og opprettholdt en rolig og munter stemning.. Jeg kjente at de tok i meg, men ingen smerter. Mannen i romdrakt holdt meg i hånden og vi gjorde begge store øyne da vi etter 3 minutter hørte barnegråt. FOR en følelse, vi var som frosset og jeg tror verden største simultane hakeslepp fant sted da de løftet lille Harald over duken for å si hei, før navlestrengen ble kuttet. Hvit og sprell levende. Et minutt senere la de han på brystet mitt og det var helt surrealistisk. Der var hikker'n og ribbenssparkeren som forøvrig hadde forårsaket verdens beste svangerskap! Vi hilste kort, før min mann og jordmor tok ham med ut for stell. Jeg forsøkte å fordøye det som nettopp hadde skjedd, og teamet så til at det gikk bra med meg. Kort tid etter var nybakt pappa tilbake med vasket, målt og veid vidunder. En fin halvmeter på 3082 gram. Jordmor tok de først familiebildene av oss, og vi gjorde oss kjent under den tiden det tok å sy meg sammen igjen. Gynekolog konstaterte et vellykket, komplikasjonsfritt inngrep og sa at snittet ble veldig pent. Så ble jeg trillet inn på observasjon sammen med pappa og Harald og der kost vi oss et par timer, før jeg fikk rom på føden A. Jeg var oppe og gikk et par ganger allerede samme dag. Ammingen satt ved første forsøk og har fungert flott siden (bare litt øm…).

 

Hele greia tok maks en halv time, var smertefritt og en fantastisk fin og høytidelig opplevelse for oss. Vi kom hjem fra pasienthotellet på søndag, og i dag, 6 dager etter inngrepet er jeg litt "stiv" i magen, men det var jeg forberedt på. Min mann viser et sjeldent engasjement for husabeidet, og det hjelper. Er ellers i strålende form og lykkelig mor til, objektivt sett, verdens skjønneste lille baby : - )

 

Lykke til dere som har termin fremover!

 

Fortsetter under...

Har sippa meg gjennom historien din Cathrine, tenkte på deg den 2.5! Gratulerer så mye med lille Harald!!!

Flott å høre du hadde slik en fantastisk opplevelse på Ullevål. Jeg begynner selv å bli temmelig nervøs og er ganske hormoniell idag, kanskje ikke så rart når det er bare 2 dager igjen til mitt KS. Var på observasjonsposten på lørdag og fikk gjennomgang av jordmor av hva som ventet oss, det var betryggende, også fordi jeg er så heldig å få rom på observasjonsposten etter inngrepet der mann og barn kan være hos meg.

 

Håper å se deg/dere på neste treff!

Hei Cathrine!!

 

Gratulerer med lille Harald!! For en fin historie du har skrevet!! Kjente meg igjen i mye i det du skrev fra mitt eget KS. Jeg fikk også en fantastisk oppfølging og omsorg fra alle på kvinneklinikken på Ullevål.

Sitter igjen jeg også med bare gode følelser om KS og oppholdet.

Jeg ble tatt imot av Elisabeth dagen før jeg skulle ha inngrepet. En kjempekoselig jordmor med godt humør. Krysset fingrene for at hun skulle være med meg opp dagen etter, men jeg fikk 2 andre jordmødre som var like hyggelige.

 

Kos deg med mann og barn og så sees vi på treff senere i mai.

 

Klem!!

Annonse

Jøyemeg! Ante virkelig ikke at planlagte keisersnitt kan gå så knirkefritt og greit. Nå skjønner jeg mye bedre hvorfor mange velger denne måten å få barnet sitt til verden på, istedenfor vaginalfødsel.

Har tidligere hørt i mediene om antatte årsaker til at såpass mange foretrekker keisersnitt - at frykten for å "ødelegge" underlivet og sexlivet er avgjørende, spesielt for en del yngre kvinner, og ikke frykten for at noe skal gå galt med barnet ved vaginalfødsel.

 

Takk for en flott fødselshistorie, og selvfølgelig gratulerer med lille Harald.

 

Veldig fint å høre at alt gikk så fint, har selv hatt ett KS for 18 år siden, men jeg var da helt overbevist at jeg skulle sove. (Ingen skulle få skjære i meg når jeg var våken.......) og har vel egentilig hatt samme innstilling ennå...... Har født 2 stk vaginalt etter dette og har vel syntes at det har gått greitt.

 

Så etter å lest din historie så skal jeg revurdere, og være våken hvis det blir aktuelt med KS igjen.

 

Kos deg masse med den lille.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...