Hvordan motivere seg til videre prøving?

[fisk-78]

Jeg er bare så ufattelig lei av å være prøver!! Det er nå gått 4 år siden jeg droppet p-pillene, og ingenting har skjedd. Har prøvd 3 pergokurer og fått eggløsning, men ikke blitt gravid. Har ikke prøvd mer behandling, da legene mener at det mest sannsynlig ikke skal være behøvelig. Har en følelse av at 10 kg vektreduksjon ville gjøre susen, men i en hektisk hverdag blir ikke dette nok prioritert. Føler meg så råtten når jeg ikke klarer å gjøre noe med dette.. Skulle tro at barneønsket ikke var sterkt nok, men det er jo det. Hadde jeg brukt tiden jeg grubler på å bli gravid til å trene, hadde nok formen(e) vært på plass! Er så skuffet over meg selv!

 

 

[thebasile 82]

Hei du!

 

Jeg er ingen prøver enda, men jeg tror jeg veit akkurat hvordan du har det når det gjelder vektreduksjon..

Jeg veit at etter at jeg har trent så sitter jeg med en kjempe god følelse... men... det å komme seg på trening eller ut i skogen er lettere sagt enn gjort.. 24 timer i døgnet går jeg rundt å tenker på pcos og at jeg så sterkt ønsker meg barn.. (sambo er ikke klar enda..så jeg må bare pent vente med prøvinga..)

 

Jeg planlegger ofte at i morgen når jeg står opp skal jeg trene.. men når det kommer til morgenen, så gidder jeg ikke, og sier til meg selv at jeg får gjøre det i kveld.. hmm.. blir aldri noe liksom.. Jeg var kjempe flink i mars og begynnelsen av april, men det har dabbet av betraktelig...

 

Selv om jeg veit at det vil gjøre ting enklere i fremtiden når jeg vil prøve å bli gravid, så blir de tankene overkjørt av sukkersug og tv... Noen ganger har jeg så lyst til å pælme den tvn ut av vindu, fordi jeg sitter lenka til den hele døgnet omtrent... huff så flaut.. men jeg syns så synd på meg selv til tider at det er kvalmt.. hater meg selv for den personen jeg har blitt etter at jeg fikk pcos.. fikk det påvist i januar i år, etter å ha gått på p-piller i 8 år.

 

Huff, beklager dette ble veldig mye om mine problemer gitt.. men..

 

Jeg synes ikke du skal være skuffet over deg selv, du har tross alt prøvd i 4 år, og det kan jeg tenke meg er rimelig slitsomt både fysisk og psykisk.

 

Hadde du hatt en garanti for at spira satt på første pp etter vektreduksjon, så skal jeg vedde for at du hadde klart å trene til alle døgnets tider.. men nå er det dessverre ikke slik.. det finnes ingen garantier for noe som helst..

 

Barneønsket ditt er nok sterkt nok, det er bare det at de negative tankene dine tar over.

 

Men nå går det mot sommeren. Drikk mye vann, gå en tur (det er jo lyst nesten hele døgnet snart) ta sykkelen. Spør en venninne om hun vil være med deg. (det har jeg erfart at er til kjempe stor hjelp)

 

Håper det var noe hjelp i dette innlegget, og at jeg ikke ødela mer for deg med å si det jeg hadde på hjertet.

 

Ønsker deg masse lykke til! Og jeg veit at du kan klare det! :-)

 

Kjempestor klem

[fisk-78]

Hei thebasile 82!

 

Tusen takk for koselig svar! Godt å høre at det er flere i samme situasjon. Kjenner at jeg ble litt lettere til sinns. Har faktisk en plan om å sykle fra jobb om dagene, og det er et godt stykke. Håper det kan hjelpe.

 

Lykke til du også, det blir vel vår tur en dag!

 

Klem ifra meg.

[thebasile 82]

Hei igjen.

 

Å sykle fra jobb kommer til å hjelpe deg masse!!! :-)

Du må bare holde ut de første dagene til du ikke er stiv å støl mellom beina lenger... hehe.. men det går over.. hehe..

 

Jeg tok meg faktisk en sykkeltur på over ei mil etter at jeg skrev det forrige innlegget til deg, så jeg fikk på en måte litt motivasjon mens jeg skrev til deg! :-)

 

Det blir nok vår tur en dag ja! :-)

 

Takk, og lykke til til deg oxo!

 

nattaklem