Hva kommer dere til å gjøre etter 3 mislykka forsøk?

[snøfilla - mamma til 2]

Som mange sikkert har fått med seg lykkes vi ikke på de 3 offentlige forsøkene (hadde faktisk et 4. forsøk også fordi ingen egg ble befruktet ved 1. forsøk). Nå er vi i tenkeboksen om dagen, men magefølelsen sier at det blir Finnland til høsten for å sjekke ut hva som er så "rart" med eggene mine.

 

Hva tenker dere andre som har vært igjennom tre forsøk? Når er det riktig å sette kroken på døra og gi opp ønsket om egne barn? Er det alderen som bestemmer? Lommeboka? Samlivet?

 

Jeg er noen år eldre enn mannen min, så hos oss setter nok min alder (35 år) de største begrensningene - jeg ønsker ikke barn etter fylte 40 år. Penger synes jeg ikke skal hindre oss, men av og til føler jeg på at venner og familie tenker at slaget er tapt for oss og at enten så får vi akseptere vår barnløshet eller så får vi adoptere ("sååå mange skjønne barn som trenger foreldre bla-bla-bla"). Andre som føler på dette?

 

Er ikke så mye her om dagen, men setter pris på svar og håper vi alle lykkes til slutt:-)

 

Klem

[Veslesnuppa]

Hei Snøfilla.

Trist å lese historien din.....

Men jeg synes ikke at du skal gi opp!!Og 35år er ikke så mye.

Selv er jeg snart 34år,og er straks i gang med mitt 1 icsi-forsøk.

lommeboka styrer mye hos oss..Vi har lån på bil og hus,og måtte ta enda mer i lån nå,for å gjennomføre vårt store ønske.

Er så tråkig når pengene skal styre,ikke nok med at vi sliter med å få barn nei!!!Vi skal være blakke attpåtil...

Ikke egentlig lyst til adopsjon jeg heller.Vil så gjerne føde mitt eget barn.Og forresten er adopsjon veldig dyrt også..

 

Synes du skal dra til Finland jeg og få hjelp der!!

 

Lykke til!!

[eline75]

Hei Snøfilla

Jeg tenkte jeg måtte svare på dette innlegget, da jeg også er hvor du er nå. Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men jeg har fått med meg endel av dine nedturer. Føler virkelig med deg, synes at det var din tur nå.

Vet det ikke er noen trøst at andre er i samme situasjon, men her kommer min historie.

 

Jeg har vært gjennom 3 pergorunder, 2 AIH runder og 3 IVF runder hvorav 2 endte i exu. Fikk tilbud fra Riksen om at jeg kunne få ett forsøk til mot at jeg betaler.

For mitt vedkommende må jeg si at jeg har fått nok. Jeg orker ikke mer hverken fysisk eller psykisk. Jeg kjenner på at livet vårt må dreie seg om andre ting snart. Føler at veldig mye har vært på pause i disse årene. Så får vår del er det ikke penger eller alder( blir snart 32) , men belastningen av hele greia.Så nå går vi for adopsjon.

 

Jeg tror at man må bare finne ut hva man orker, så får andre rundt respektere det valget man tar Jeg skjønner godt at det er slitsomt hvis familie og venner legger seg opp i deres valg angåene dette.Min mening er at INGEN aner hva dette gjør med en, om en ikke har vært gjennom det selv.

I utlandet har de kommet mye lenger,så jeg forstår de som vil prøve der også.

Ønsker deg masse lykke til Snøfilla, håper vikelig dere lykkes tilslutt.

klem fra

[Jehn]

Hei.

Vi har hatt 5 fryseforsøk men nå er det tomt på fryseren. Har 2 forsøk til også... Men jeg har også tenkt tanken.. Hva gjør vi etterpå..

Hvor mye skal man tyne kroppen...

Vi har heller ikke lyst til adopsjon..

Jeg tenker at det blir så mye styr hvis man drar utenlands...

Politikerene snakker jo om at vi må få opp barnefødslene her i landet, så hvorfor ikke hjelpe oss som virkelig vil, men ikke får det til?

 

Men akkurat nå ruger jeg på 2 egg.. håper bare at det sitter..

Ønkser deg lykke til..

[Gjest]

Det er en vanskelig problemstilling egentlig, for ønsket om barn er jo kanskje enda sterkere etter flere mislykkede forsøk. En kjemper vel til en ikke har mer å kjempe med, verken av penger eller alder?

Jeg vet ikke helt hvordan det må føles for din del,jeg har jo bra egg, som jeg har forstått.

Hvis Finland er det som må til, så ville jeg gått for det. De er jo flinkere enn Norge på sånne ting, og de har mer ekspertise enn Norge har.

 

Venner og familie har vel lett for å ikke kunne se annet enn kampen og det at det sliter både på økonomi og forhold. Og tenker vel litt lettvint på saken, det er jo bare å la være å prøve, så kommer det nok, eller adopter , så er problemet ute av verden.

Ja, det er mange barn ute i verden som trenger en mor og en far, men uansett så er det jo vår trang til biologiske barn som settes høyest. Det er vel noe iboende i oss mennesker, trangen til å lage egne barn som er mest fremtredende. Et adoptert barn blir en jo like glad i, men biologiske barn er jo helt spesielt da, det er jo en mix av våre gener.

 

Hos meg tikker klokka en annen retning. Jeg har alderen med meg, er bare 32 snart og jeg har mange år foran meg sånn sett. Men her har vi satt oss en grense, det blir kun 3 forsøk, ikke pga penger , men pga min helse.

Lykkes vi ikke med å få barn på disse 3 forsøkene, så blir det ikke noe barn på oss. Vi har ett barn fra før av og da må vi bare slå oss til ro med at hun forblir enebarn.

Jeg skal fjerne livmora etter endte forsøk av medesinske grunner, så her blir det kroken på døra .

Håper du finner løsningen i Finland og at du får ditt etterlengtede barn!

Lykke til

[anonimo & gullprinsen :o)]

Hei Snøfilla )

 

Skjønner at dere er i tenkeboksen om dagen! Vi gikk inn i den etter vår 2. mislykkede IVF. Jeg hadde behov for noe å se frem til og en plan for videre fremdrift siden ønsket om egne barn er meget stort.

 

Sprayer for et nytt forsøk på Riksen nå, men føler at jeg ikke får den oppfølgingen som jeg har behov for. Dersom det ikke skulle gå, er Danmark neste stopp pga. ass. hatching etterfulgt av USA.

 

Kjenner til noen som har vært i Finland, men Spania kan også anbefales dersom man går for donor. Der får man penger tilbake dersom man har hatt tre mislykkede forsøk.

 

Synes ikke at dere skal føle at slaget er tapt for dere, for det er naturlig at mange vil prøve det meste før man sier at nok er nok. Synd at familie og venner ikke kan innse at vi faktisk har behov for å prøve... Vi har ihvertfall ikke lyst til å angre på at vi ikke prøvde mens det var mulig. Og siden eggene lar seg befrukte...

 

Lykke til med valget!

 

 

 

 

[Snooopi]

Vi har hatt 2 avbrutte forsøk, 2 negative, 3 ma, og vi fortsetter )

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei snøfilla.

 

Vi har et avbrutt forsøk bak oss,så derfor 3 gjenstående.

Min kjære og jeg har kommet frem til at vi vil prøve det som prøves kan,selv etter våre 3 offentlige.Om ikke kroppen sier nei.

Gå for ønsket derese snøfilla,og la kroppen og den indre stemmen avgjøre når nok er nok.Ingen kjenner det svaret bedre enn du.

Ønsker dere lykke til ).

 

Hilsen

[Ann-ch.]

Hei snøfilla!

 

Ja,som du hvet, så ga vi oss etter 4 forsøk og det var jo forskjellige grunner til det. Vi hadde i utganspunktet bestemt oss for 3 forsøk, også var det stopp,men klarte vel ikke helt å gi opp. Så ble vi enige om å høre hva de anbefalte på sluttsamtalen.Hvis de mente at det ikke var nødvendig med flere forsøk så hadde vi nok gitt oss,men de ga oss 50% sjans og dermed tok vi et forsøk til på samme sted,isteden for å prøve et nytt sted.Da det heller ikke klaffet var det greit å gi seg,mye fordi jeg var innstilt på det også.

 

Det ble veldig mye fokus på prøvingen og resten av livet sto på vent,noe som det hadde gjort i mange år før vi fikk sønn vår også. Så i hensyn til sønn vi allerede har,var det riktig for oss å sette en stopper.

 

Jeg tror det er veldig viktig å gjøre det som føles riktig for deg,så du ikke angrer siden på ting du ikke gjorde.Og penger er jo en prioriterings-sak,og alder er vel hva hver og en føler selv,men sjansene avtar jo eldre man blir,så ikke vent for lenge.

 

Reis til Finland snøfilla og se om de kan hjelpe deg med den store drømmen din. Jeg håper innderlig det for din skyld. Ønsker deg masse lykke til videre snøfilla,uansett hva du velger å gjøre.

Klem

[Emma*den lykkelige venter]

Hei

 

Vi fortsetter med private forsøk på offentlig klinikk. Litt billigere enn å bruke privat klinikk.

Foreløbig så orker jeg å fortsette. Tror det kommer til å bli magefølelsen som setter stopper til slutt for meg. Vil ikke hoppe av prøverørskarusellen uten å være 100% sikker på at jeg vil avslutte, for så å angre på det valget senere. Nei, jeg lytter til magefølelsen.

 

 

Høres ut som du er klar for Finland, Snøfilla. Hadde reist dit og gjort et forsøk hadde jeg vært deg.

Ta et forsøk om gangen, hvem vet, kanskje det er denne gangen det går bra:-))

 

Klem

["lea"]

Hei Snøfilla.

Vil bare starte med å si at jeg synes veldig synd på deg. Jeg har ikke vært så aktiv her inne og skrevet, men har brukt forumet endel og funnet mye nyttig informasjon. Jeg synes du er veldig flink til å besvare spørsmål, slike som deg er viktige.

Selv har jeg nylig hatt mitt 3 icsi forsøk, og har 6 egg på fryseren. Har desverre dårlige erfaring med fryseegg siden de dør ved opptining.

Hvis heller ikke dette forsøket går, har jeg/ vi valgt å sette en sluttstrek for prøverør.

Vet ikke om jeg er den beste til å gi gode råd, men vil prøve alikevel. Jeg er også noen år eldre enn mannen min jeg blir 37 år. Synes ikke du skal se på det med alder.

Synes heller ikke du skal tenke på det med penger og la det stoppe deg.

Det eneste jeg mener er viktig å ta hensyn til er samlivet til deg og mannen din. Så lenge man har det godt sammen og har det samme ønske så har man en utrolig styrke.

Jeg er også lei av adopsjonsmaset, så der forstår jeg deg veldig godt.

Det er noe helt annet å gå gravid og oppleve liv inne i ens egen kropp.

 

Du får ha meg unnskyldt for litt rotete skriving, er desverre ingen mester i å formulere meg.

Ønsker deg masse lykke til.

 

Klem fra

[snøfilla - mamma til 2]

Tusen takk for svar alle sammen:-)

 

På den ene siden har jeg litt forsøk-abstinenser om dagen. Det er så rart å gå og vente på mensen UTEN å skulle ringe den inn... Men på den andre siden er det godt å slippe nedturen og skuffelsen når mensen kommer også. Jeg lever som jeg vil. Stresser, trener, drikker kaffe og tar meg en øl med verdens beste samvittighet - digg!

 

Vi kommer til å gi utlandet en sjanse. Ikke fordi jeg nødvendigvis tror jeg blir gravid av det, men for å finne ut en gang for alle om eggene mine er "liv laga" eller ikke. Noen ganger tenker jeg at vi bare har hatt uflaks så langt, mens andre ganger ser jeg på meg selv som tilnærmet steril (ingen god tanke, det kan jeg love dere). Uansett skal det bli godt med nye leger og ny klinikk, begynte å bli ganske lei Riksen mot slutten...

 

Fortsatt god helg alle sammen - stoooooor klem fra

[lilly01]

hej snøfilla.

 

Det ær svårt og sætta sig in i din situation eftersom det er mitt 1:a førsøk. Men jag har en del bekanta som tillslut har lyckats, og 2 av dem har lyckats i Finland.

En gick det på efter 1:a førsøk og har fryseførøk kvar om de vill prøve o få syskon,(Tror jag). Den andra fick det till på 2:a førsøket. Vet att de inte innebær att alla lyckas men o inte ge det en sjanse kan nog føra till en massa grubblingar.

Lycka till med utlandet. Kan ev ordna kontakt om du har spørsmål om Finland.