Omvendt angst jeg, ikke redd for selve fødselen, mer redd for

[Olebrumma 4 barnsmor]

at småen skal dø før fødselen. Jeg har vært til samtaler på sykehuset, og jeg må si jeg skjønner de som sliter med legestanden når det gjelder ønske om KS, for før de skjønte hva jeg slet med, var det mye motstand og argumentasjon imot KS. Men saken er , jeg vil IKKE ha KS jeg da, dette blir min femte fødsel, og jeg er overhodet ikke redd for fødselen, ja jeg vet at det er vondt, men det er likssom en smerte jeg vet at jeg kan takle, mer enn jeg har lyst til å takle operasjonssår og groperiode med det som medføres med det av smerte og ulempe. Og dette fikk jeg dem til å skjønne. Nei jeg er mer redd for å miste barnet mitt før termin, at plutselig en dag er det ikke liv der ine, og at dette da vil skje uten at jeg vil merke det eller kunne forhindre det. Jeg vet at det er litt irrasjonelt, men det er slik at jeg allerede har opplevd dette da jeg mistet tvillingene i uke 23, og den fødselen var den verste avdem, for det var så forferdelig vondt å reise fra sykehuset etter en fødsel med to tomme armer, med halvferdig babyutstyr og strikketøy og forventninger sittende i husets vegger. Så angsten er stooor, og blir verre for hver dag som går, nå har jeg 34 dager igjen, og vet at dette bare vokser og vokser, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det, jeg ber inni meg at legen husker min bønn om ikke å la meg gå over tiden, sett meg heller igang, ikke seigpin meg ved lang overtid.

[Gjest Antarctica]

Huff. Stakkars stakkars deg. Får helt vondt i meg når jeg leser dette.

 

Nei, det er da ikke irrasjonelt å være redd for det som virkelig ER farlig - selv om sannsynligheten er veldig liten, så er jo muligheten like skremmende. Men det må finnes måter å løse det på - har du bare 34 dager igjen så er det jo på tide å begynne å mase på JM, ringe, skrive til og bearbeide fødeavdelingen, og ikke gi deg!

 

Mor vet best. Klem.

[Gøril og Jesper :)]

jeg har det akkurat sånn. Er livredd for at lillegutt skal dø, og av den grunn tør jeg ikke kjøpe inn noe særlig heller.. Og sjansen for at jeg kommer hjem med baby i armene er større enn at jeg ikke skal det.. Hadde vært greit å hatt noen ting i hus da også.. Men er så redd, livredd...

Tenker at jeg aldri får bruk for det allikevel, og at det vil bare være her og minne oss på hva vi mistet..

Jeg har pratet masse med jordmoren min om dette, og vi skal sammen skrive et brev til sykehuset jeg skal føde på. Jeg skal be om en samtale der også, siden jeg sliter veldig med dette..

[ennaH]

Da tror jeg at jeg vil anbefale deg å kjøpe en doppler. Altså en form for stetoskop der du kan høre hjertelyden. Hver gang du er bekymra for at den lille ikke lever lenger, kan du ta fram doppleren og høre hjertet slå.

[Anonym bruker]

godt å høre at det er flere som bekymrer seg.. det er fælt å gå å vente, hører at alle handler inn baby utstyr- men jeg tør ikke.. har en datter fra før av og det svangerskapet gikk helt fint, men nå er jeg redd-livredd..