fødselserfaring?

[Anonym bruker]

Hei!

Er det noen som har født før som kan fortelle meg at det kan være en bra opplevelse?Leste innlegg for lenge siden om andres redsel for å føde igjen, og nå har jeg blitt redd og...men jeg har ikke gjort dette før..

[babykos71 med en flott PRINS.]

Jeg har født 3 jenter, og det er en flott opplevelse. Du skal ikke engste deg. Jordmor er veldig flink til å hjelpe deg igjennom fødselen både med pusteøvelser,hjelper deg å tolke om du skal ha smertestillende og tar veldig godt vare på deg.

Jeg har født på 3 forskjellige sykeshus og er veldig glad for at jeg er kvinnne og får føde.

Det er så utrolig stort og herlig når du har gjort en fantstisk innsats og det lille nurket som har ligget i magen din i 9 mnd sklir ut av kroppen din og rett i armene dine.FANTASTISK......

Gleder meg, og jeg skal prøve vannfødsel,ha med fin musikk og være aktiv.Har født i vanlig sengefødsel hver gang med bena i støtter, men skal prøve å bevege meg mere denne gangen. Bedre for kroppen og presse mens man står eller støtter seg til noe så tyngdekraften hjelper deg til å presse ut den lille...........

Det går så bra.

Bare gled deg du. Tenk deg alle jenter som ikke får føde eller ikke blir gravide.

Det er en rivende nesten orgasmisk merkelig følelse når barnet sklir ut av deg, og vips så er alle smerter over.......

Det er flott:-))))

[~chess~]

Hei! Jeg opplevde fødselen til min sønn som en veldig fin opplevelse, selv om det tok litt tid (et døgn). Og selvfølgelig var det vondt. Men det finnes jo gode hjelpemidler hvis man føler at smertene blir vanskelige å takle. Jeg tenkte veldig mye på fødselen da det begynte å nærme seg, og bestemte meg i grunn for å ta det som det kom, for man vet jo uansett ikke hvordan fødselen kommer til å arte seg. Jeg var helt rolig og avslappet da jeg merket at fødselen var i gang og var faktisk ikke nervøs i det hele tatt. De fleste er vel ganske lei på slutten, så da tror jeg at man automatisk innstiller seg på å føde. Dessuten venter det jo en fantastisk gave i den andre enden...

 

Og jeg er ikke redd for å føde igjen, men kommer kanskje til å være litt mer spent denne gangen. Men på en positiv måte!

 

Råder deg til å ta opp dette med redsel for å føde med jordmor. For mange er det god hjelp å snakke om det.

[inakvad]

Jeg hadde en spesiell fødsel som ble ganske hektisk med veldig mange på fødestuen og en konstant vurdering på slutten av om det skulle bli keisersnitt.

Men jeg har overhodet ikke noen redsel for å føde igjen. Ikke hadde jeg bedøvelse heller (hadde lystgass først, men trengte oksygen, og det er samme apparat på Ullevål iallfall), og har ikke planer om å ha det nå heller fordi det gikk greit uten sist.

Før jeg fødte hørte eller leste jeg et utsagn som sa at det kunne være lurt å ha instillingen "det er maks et døgn av ditt liv". Det tror jeg hjalp meg.

[Anonym bruker]

Smerte og glede hånd i hånd:o)

Ingen fødsler er like uansett hva folk sier, Det går nok bra.

[Pimienta]

Hei hei,

Jeg gleder meg masse til å føde igjen, hadde en kjempefin opplevelse forrige gang. Det var helt annerledes enn jeg hadde trodd på forhånd, selv om jeg ikke var spesielt redd eller noe. (Var bare redd for at noen skulle stikke nåler i meg, DET tåler jeg ikke altså, så det sier vel litt om hvor pysete jeg er...) I starten travet jeg rundt på gulvet mellom riene og så hoppet jeg opp i senga og klemte på en pute hver gang en ri tok taket. Det som gjorde mest vondt var de siste åpningsriene, for meg kjentes det ut som veldig sterke mens smerter. Da det ble så vondt at jeg tenkte at "nå må jeg ha smertestillende!!!!", så var det lilksom over og jeg kunne presse. Selve utdrivningen tok nesten 1,5 time, men det gjorde ikke vondt i det hele tatt og gikk stille og fredelig for seg. Jeg sovnet nesten mellom pressriene... De målte hele tiden hjertelyden til babyen, og siden ungen hele tiden hadde det bra så gjorde det ikke noe at det tok så lang tid. Den helt utrolig vanvittige følelsen da ungen omsider gled ut kommer jeg aldri til å glemme, en sånn lettelse når trykket slipper og kilovis med barn og vann og alt bare forsvinner ut, helt sykt! Jeg var høyt oppe og noe av det første jeg sa var at jeg ville gjøre det igjen. :-) Skikkelig adrenalin-kick!

Smerter er en del av fødselen, men for min del var det helt forskjellig fra hva jeg hadde forestilt meg. Det blir ikke plutselig kjempevondt, det bygger seg gradvis opp så kroppen får venne seg til følelsen og produsere sine egne smertestillende stoffer. Og ikke er det vondt hele tiden heller. Synes selv jeg taklet det fint og opplevde ikke smerten som noe negativt, men som en naturlig del av prosessen. Føler meg heldig som har fått oppleve dette. Lykke til til deg også!

 

[Anonym bruker]

HALLO!

Har født tre ganger og har veeeeldig raske og greie fødsler, får nesten ikke tid til å hvile. Jeg går veldig mye i åpningstiden og det gjør at det går så fort. Har aldri hatt noe smertestillende da jeg blir veldig kvalm av lystgass, prøvde ett trekk med nr 1 og kasta opp Ellers så går det så fort at de ikke får tid til å gi meg noe annet. Sist fødsel tok i underkant av en time fra jeg våkna på morgonen og barnet var ute. Heldigvis bor vi nært sykehuset.Orka ikke å ha på ctg mer en en liten stund og jordmor fikk bare ut 10 cm med kurver. Kommer meg først opp i fødesenga/stolen når pressriene setter inn. Håper at det går like fort denne gangen. Har veldig mye kynnere på slutten og det kan derfor vere litt vanskelig å vite om det er rier eller kynnere. Men har merka at fødselen har starta siden kynnerene ikke stoppa når jeg vandrer rundt. Synes at d er vanvittig vond å føde, men heldigvis glemmer man fort. Må vere ærlig å si at jeg faktisk gruer meg veldig til fødselen, heldigvis så er det slik at man på slutten er ganske lei av å vere gravid, men merker nå at jeg skubber tanken på fødsel langt fremfor meg og er glad jeg har 25 uker igjen. Kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har sagt at dette gjør jeg gjerne igjen.......Men den ubeskrivelige gleden det er å få barnet på brystet og pappa klipper navlestrengen...ja, den gleder jeg meg vanvittig til. Har fødsel nr 3 på video, men har ikke lyst til å se den nå. Er ikke helt klar for d.Svigermor var med å filma:) Ho hadde veldig lyst å vere med og vi synest d var helt ok. Var en super opplevelse også for henne. Og vi syntes at det var ok å dele opplevelsen med farmor til barnet. men dette er jo veldig individuellt. Jordmor måtte le litt av meg da hun forsto at det var svigermor og ikke mor som var med, d hadde hun ikke opplevd før sa hun.

[marushka]

Så deilig å få lov til å fortelle om det største jeg noen gang har opplevd: Å føde min fantastiske datter. Jeg hadde bare hørt skrekkhistorier om fødsler på forhånd, og jeg må ærlig innrømme at jeg mentalt nesten var forberedt på å dø. Det høres sikkert forferdelig ut, men det er sant. Så gikk vannet en natt, litt før tiden, og jeg tenkte "..nå må jeg ikke slite meg ut, det kan gå flere dager ennå...", så etter å ha vært inne for en sjekk gikk jeg og la meg igjen, og halvsov mens riene så smått begynte. Vi lå utover morgenen og tok tida, mannen min og jeg, men døste av innimellom. I åtte-tida om morgenen var det 5 min mellom hver, så da ble vi innlagt på sykehuset. Jeg lå på et mottaksrom og pusta mens ei jordmor kom innom og sa at hun tippet dette tok lang tid siden jeg var førstegangs. I tolvtida var hun innom igjen. Da klagde jeg litt, og vi ble enige om å prøve noen nåler mot smertene i halv-to-tida når hun skulle undersøke meg. Men jeg ble i hvert fall flyttet inn på ei fødestue. Halv to ble jeg undersøkt for første gang, og hadde full åpning! Jeg gråt av glede, og det var selvfølgelig alt for sent med noen form for smertestillende. Så begynte en ganske lang, men likevel helt rolig utdrivningsfase. Det varte nesten to timer, men føltes ikke utmattende. Jeg skjønte at det nærmet seg slutten på fødselen, det var lang tid mellom vær rie og jeg hadde ikke brukt så mye krefter på første fase. Jeg satt på en fødekrakk da barnet kom ut. Det var sinnsykt vondt på slutten, men det varte så kort tid. Og da hun skle ut var det jeg som kunne si til mannen min "..Det er en jente!" Jeg ble sydd ett sting, jeg kunne selv ringe mamma et kvarter etter fødselen og to dager etterpå trillet vi hjem i strålende vårsol. Det er mulig!! Og jeg kommer aldri over at jeg fikk oppleve dette, det var så uventet, så fantastisk stort...