Tips om amming av premature barn..

[KjerstiG]

Hei.

Jeg har ei lita datter på 6 uker, som ble født åtte uker for tidlig. Termindatoen er 20 mai. Hun veide bare 1251g. Hun lå en mnd på CPAP. Hun er nå ei vital og fin jente på 2500g og har utviklet seg fint, det eneste som gjenstår for at vi skal få reise hjem nå, er spisingen. Hun får mat gjennom sonde fortsatt. Hun klarer å suge litt fra brystet innimellom,men for det meste er det helt håpløst. Hun tar ikke flaske noe særlig heller. Noen som har noen tips???

Venter jo så ille på å få vesle jenta vår hjem, og det er veldig frustrerende at vi ikke får det til. De sier at det er fordi hun er litt umoden ennå, og at vi må huske på at hun ikke skulle vært født ennå, men det hjelper ikke stort. Etter 6 uker på sykehus, begynner tålmodigheten å ta slutt...

[Vi har tre mirakler!]

Hei.Gratulerer med jenta!

 

Skjønner godt at du er utolmodig! Fikk en liten gutt 11 uker for tidlig i fjor sommer. Etter 9 uker med fullpumping, og bare småsutting på puppen, spiste han plutselig et helt måltid!! To dager før vi kom hjem var det. Det var som om han plutselig skjønte det.

Så, jeg må nok si meg enig med de på sykeuset, hun trenger nok bare litt mere tid! Og det er verdt det

 

Lykke til!!

[Mamma 10 uker på forskudd]

Gratulerer med jenta di )

 

Skulle ønske jeg hadde råd til deg, men har dessverre ingen.

Bare vit at vi kjenner tanken og følelsen. Finn mot og tålmod, det løser seg til slutt på et vis.

 

Jeg ble en fulltidspumper, mens vesla brukte 7-8 måneder på å lære å spise av flaske. Inntil da bare smattet hun i seg melken. Hadde dårlig sugeevne, og brukte heller aldri smokk. Hadde ikke sugebehov, og lærte det liksom ikke.

 

Ikke ment for å skremme deg, eller ta fra motet. Er bare for å si at det løser seg på et eller annet vis.

Bare du å være sterk for deg selv og den lille jenta di.

 

Masse lykke til

[*Maggi*]

Hei.

Vi har kommet hjem med en sønn som ble født 9 uker for tidlig (uke 31 + 4), hadde termin 22. mai. Han veide 1 284 gram. Kom hjem forrige lørdag, etter 5 uker og to dager på sykehus.

Han slet med å få tak i puppen i starten, og ved veiing før og etter var vi i starten på 5 - 10 ml fra puppen før han ble ettersondet, plutselig spiste han 25 - 30 ml., for så å ta så godt som ingenting neste måltid...

Slik holdt han på, helt til en sykepleier foreslo å prøve brystskjold.

På første forsøk spiste han 50 ml, og nå har han vært oppe i 70 - 80 ml.

Tre dager etter at vi prøvde brystskjold første gang, var vi hjemme!

Målet er etter hvert å kutte ut brystskjoldet, men han er ikke klar for det enda (har prøvd uten, og da går det foreløpig helt i stå).

Uansett så bruker jeg mye heller brystskjold en periode fremover enn å fullpumpe slik jeg gjorde sist med datteren vår som også var født prematur (i uke 27 - 650 gram). Gjorde det med glede da, men har i etterkant innsett at det var veeeeldig slitsomt.

Har dere forsøkt brystskjold?

Ellers støtter jeg utsagnene fra sykehuset - disse små er jo umodne, og trenger litt tid på seg til å knekke spisekoden.

De sier jo at når den først blir knekt, så er det som å lære å sykle - man glemmer det ikke!

Lykke til med veslefrøken - håper det ordner seg for dere snart og at dere får komme hjem! I mellomtiden får du smøre deg med et lag til med tålmodighetskrem : )

[Mamman til gullet og klumpen]

Jeg vil også anbefale brystskjold. Det merket som fungerte for oss var Medela, de selges hvertfall på babyshop. Vi prøvde avene sine også, men de var altfor store. Lillegutt hadde ikke sjans. Medela sine var små og veldig myke. Vi brukte brystskjold ca en måned etter hjemkomst, så gikk det greit med bare puppen.

 

Lykke til, dette går kjempefint!

[Gjest]

Min gutt ble også født 8 uker før tiden:o) Han fikk aldri skkkelig tak på puppen, men jeg prøvde ammeskjold, og da gikk det så lett som bare det!! Det må bare prøves:o)

[Sylteflesk]

Vi hadde heller ikke fått det til uten brystskjold. Store, sprengte, harde bryster med litt flate vorter, bitte liten baby med bitte liten munn - vrien kombinasjon. Vi fikk masse advarsler om hvor dumt det var, men ble likevel anbefalt å prøve det som en siste utvei. Nå 6 mnd etterpå har snuppa firedoblet fødselsvekten sin på bare morsmelk, og er så god og rund som bare det. Vi ville ikke fått til ammingen uten, det er jeg sikker på. Var litt gris og styr med dem, og hun var veldig flink til å dytte og dra i dem, men med litt plunder fikk hun i seg masse mat.Vi sluttet med skjoldene rundt termindato, dvs 6 uker etter at hun ble født. Hadde prøvd litt uten hell før, men en dag tok jeg dem bare bort og hun spiste glad og fornøyd uten. Brystskjold er ikke ideelt, men tusen ganger bedre enn fullpumping.

[prematur uke 29 ♡]

Hei hei gratulerer med jenta!!

 

Vi fikk ei jente 10 uker + 3 før tiden(10 des.-06) og var på sykehuset 8 uker + 1 dag. Husker godt den sist tiden da det kun gjennsto amming av barnet.. Fikk de samme beskjedene om at det kun var umodenhet... men fortvil ikke det kommer etterhvert. Jeg tok med meg baby`n hjem på perm

 

Ble utskreven når hun veide 2340g og det var 5 Feb.-07 og i dag veier hun ca 4500g :-) Lykke til

 

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

Heisann!

Min lille venn ble født i uke 27+3 (veide 1058 gram), og jeg kjenner veldig igjen utålmodigheten din. Vi var på sykehus i fjorten uker, da det tok veldig lang tid før Iver skjønte hvordan han skulle suge, svelge og puste samtidig... Jeg prøvde aldri brystskjold - tror heller ikke han hadde klart det før om jeg hadde brukt det... Han fikk godt tak i brystet, men hadde liksom hverken krefter til - eller interesse for å suge.Han fikk jo før eller siden mat via sonden... Liten utspekulert fant allerede da Og veldig lenge ble han cyanotisk under amming, så det var full konsentrasjon under seansen - og mye stimulering. Men endelig fixet han det! Og jeg er helt sikker på at jenta di kommer til å fikse det fint - etterhvert! Veldig mange av oss med premature barn blir på sykehuset hvertfall til termindatoen.

 

Men jeg tenkte jeg skulle komme med noen råd ang utålmodigheta di... Jeg husker jeg lå i senga mi og gråt etter nok en - tenkte jeg da - mislykket ammeseanse der han bare hadde spist 10 ml... Jeg var så dritlei sykehuset, sykehussenga, sykehusmaten, sykehuslukta, sykehusautomatkaffe, kjipe knekkebrød og svett ost etter klokka 17, neo-avd, sykepleierne - ja til og med renholderne irriterte meg!!! Jeg var rasende over at han ikke greide å spise, og såg ingen ende på oppholdet - syns veldig synd på meg selv, noe jeg den dag i dag mener at jeg var helt berettiget til å gjøre! Men så fikk jeg kjempedårlig samvittighet for sinnet mitt, når jeg tenkte på den lille, vanvittig søte krabaten min som lå i senga si inne på avd - og egentlig bare gjorde så godt han kunne!!

Ei av pleierne på neo såg nok hvordan det sto til med meg, utålmodigheta og frustrasjonen låg nok tykt utpå meg. Hun kom inn på rommet mitt, og vi hadde en lang grine-prat, der jeg sto for grininga. Hun hadde egentlig ikke noe annet råd enn andre her - man må bare gi dem tid nok. Man må trykke på Pause-knappen for sitt eget liv, og bare fortsette å tasse i gangene. Men hun sa også at det var veldig viktig å komme seg ut av sykehuset - ofte! Gå en tur, dra på shopping og bruk penger, gå ut på en restaurant og spis ordentlig god mat, kjøp ei avis og sett deg på en benk etc etc.

Man kan gi råd herfra til neste jul, men det er uansett jenta di som må få bestemme tempoet... Slå deg til ro med "sykehuset er hjemme for noen uker til!" Sånn er det bare! Og snakk med noen om utålmodigheta di! Den kveler deg nesten tilslutt om du ikke gjør det!

Lykke masse til - og gled deg til du kommer hjem. Det er en følelse det ikke går ann å beskrive!

[pilot]

Hei,

Sender masse støtte og gode tanker til deg over nettet. Jeg fikk selv ei jente i uke 34 som slet med amming. Hun ble født i Frankrike og her er de kjappe med flasken, så jeg kom hjem etter tre uker med et flaskebarn og så for meg et liv med pumpe en seks syv måneder fremover. Det var inget lystig syn. All ære til dere som har gjennomført det!!

Jeg ble også anbefalt brystskjold og prøvde det en gang, men den ene gangen fikk hun det ikke til med skjoldet heller. Men med masse gode råd fra ammehjelpen (dere er best i verden!!!!), sa det plutselig klikk, og så gikk det uten skjold. Først hadde jeg skuldrene godt opp over ørene ved hvert måltid: suger hun nå? Og etter at hun hadde ammet bra i tre dager og så ikke ammet over et døgn var jeg helt fortvilet og trodde det var slutt. Hadde hørt mye om at flaske kan avlære barnets ammeteknikk etc. Men da hun begynte å amme igjen etter den pausen er hun blitt en reser.

Et av de tipsene som fungerte bra for oss var mye hud mot hud kontakt. Det stimulerer visst barnets reflekser og våre hormoner, samt at barnet blir mer våkent. Datteren min sovnet lett under et måltid så jeg måtte stimulere mye og vekke henne litt mellom hvert bryst i begynnelsen.

Som oppmuntring kan jeg si at når hun først fikk det til, så gikk det fort fremover, fra flaske ved hvert måltid et døgn til to døgn senere å være fullammet.

 

Stor klem fra Frankrike

[KjerstiG]

Tusen takk for gode råd alle sammen.

Nå har vi endelig kommet hjem, vi ble skrevet ut fra NFI forrige fredag. Hun spiser fortsatt ikke mye fra brystet, men det kommer seg. Hun har derimot blitt veldig flink til å drikke fra flaska, hun spiser godt og legger på seg.

Det er helt utrolig deilig å være hjemme med vesle jenta.

 

Vennlig hilsen