er dette normalt???

[Anonym bruker]

har plutselig mistet helt lysten på denne babyen.. er mye styr med faren.. jeg skjønenr ikke hva jeg tenkte med?? hvorda kunne jeg få barn med en person som jeg missliker så sterkt! orker ikke tanken på å snakke med han eller se han.. han kommer til å være en stor del av beibien sitt liv så jeg må vel bare vende meg til det.. men herre gud hvordan går det ann å bli så dum..tenk hvis jeg ikke blir gla i beibien da.. hva gjør jeg da?? har helt panikk nå.. er ikke lenge til den kommer heller!!! flere som har det slik???

[Gjest]

det er nok ikke uvanlig i allefall.. hadde en periode en måneds tid dær jeg var så sliten og lei at jeg angra på at jeg ikke hadde tatt abort, men når ting gikk seg litt til så gikk de tankene og følelsene over og jeg elsker nå den ufødte gutten min over alt på jord:)

[Anonym bruker]

huff jeg gjør jo det jeg og egentlig... har jo vært gla for dette gjennom hele svangerskapet.. men nå år detbare er dager igjen holder jeg på å gå fra forstanden.. håper det bare er panikk for at det nermer seg..

huff får dårlig samvittighet.. er jo gla i beibien min...

håper dette går over snart...

[Gjest]

det går nok over skal du se, det blir ofte så man tviler litt når ting går en imot, bare vent til du har den lille i armene dine, da skal du se du smelter helt og blir skikkelig tigermamma:D

[Matja]

Tror du er helt normal!!

Det er ganske mye følelser i sving, og flere blir det når du har født. Det at du filosoferer over det viser jo at du har mye oppi hodet.

 

[cubra]

Tror og det er ganske normalt! Nærmer seg veldig her og, og det har begynt å gå opp for meg! Føler litt sånn panikk innimellom ja...

[Anonym bruker]

takk for svar.. ja det føles som panikk... vet jo at jeg kommer til å elske beibisen.. men er det egentlig rett å sende henen inn i livet slik som tilstanden er rundt meg,, huff.. nei alt for mange taker.. bare griner og griner nå... huff... bare tanken på å måtte forholde meg til pappaen resten av livt gjør meg syk... får vondt i hjrtet og sjelen.. og er det rett overnfor barnet at jeg føler det slik, er jo fortsatt hennes pappa. jeg kommer jo aldri til å uttrykke dette forran barnet, men like vell,...men hjelper nå litt å tømme seg her inne til dere snille damer:)

[Neetamor-mednyspire]

var alene med mi eldste datter under hele svangerskapet og de første årene.. kan huske at jeg også hadde slike tanker.. men når du får barnet opp på brystkassa-glemmer du alt!! det ordner seg skal du se=)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Har også hatt lignanese tanker!

Bynnte faktisk å grine hos jordmora sist, men d skal være sagt at da hadde eg hatt en veldi stressanes dag, og hvert litt plaga me sånne tanka, også i tillegg hadde eg glømt urinprøven, og da blei d rett åg slett for masse:p

Hehe va skikkeli overhormonell den dagen;)...

D e ikkje d at eg angre på valget eg har tatt, men eg e så redd for at morsfølelsen ikkje skal komme, og at eg bare skal være likegyldig osv...men jordmora sa at d va heilt normalt for alle gravide å tenke slik av og til, og at de som uro seg mest for sånne ting, va som oftest de som ble *mamma* med en gang i tankegangen;)