han vil ikke men jeg vil

[Anonym bruker]

funnet ut at jeg er gravid,3 uker..

jeg er gla men ikke han. han mener det er for tidlig..

skjønner ikke helt den..

han har fridd,vi bor sammen og elsker hverandre..

 

noen råd?

takk

[Verpesyk]

Jeg har en oppfatning av at den første graviditeten ofte "ikke passer".

 

Men når tiden er inne for å få barn, burde man ikke da tenkt på det for ni måneder siden?

 

Spør han hvorfor han mener det er for tidlig? Kanskje han er redd for forandringer ?

[Anonym bruker]

det passet ikke her heller,

vi var for såvidt på det punktet at vi skulle slå opp og gå hver vår vei, men etter noen tårer og krangler så bestemte vi oss for å prøve....

jeg er nå 6 måneder på vei, og har helt ærlig aldri hatt det bedre, vi er lykkelige, og er sikre på at vi tok den rette avgjørelsen.

Det var noen vanskelige 3-4 første måneder, skal love deg at jeg hadde lyst å snu mange ganger, men nå er alt verdt det!

Det er klart det er individuelt, men jeg tror at når det får gå litt tid, og han får venne seg til tanken, se barnet på UL, høre hjerteslag og så kjenne det sparke så vil han vere veldi gla for at det barnet er på vei...

 

lykke til, jeg hvet det ikke er lett!

[Anonym bruker]

typen ville at jeg skulle bli gravid. bodde sammen og sånn.. første gang så visste testen at jeg ikke var det. å da ble han kjempe skuffa. 1 uke etter så visste seg at det var det( hadde sikkert tatt den andre testen for tidlig) og da ville han jeg skulle ta abort.

det ville ikke jeg, så han slo opp en uke etter:-o

ingen skulle tru det om han, rolig og snill osv..

er i mnd 8 og han svarer ikke når jeg ringer.(ringt en gang)

 

min historie...

[Happy_girl med MiniMonster!]

uff, ja jeg kjenner igjen den situasjonen der. Jeg har vært sammens med typen min i litt over to år. vi har kjøpt leilighet sammens, vi har kattepus, og vi har begge jobber. Og for en liten mnd siden fant jeg ut at jeg var gravid. det viste seg da at typen absolutt ikke ville ha barn enda! han truet med å forlate meg om jeg beholdte og jeg var sinnsykt fortvilt, da det plutselig viste seg en helt ny side av mannen jeg elsket. Jeg dro til legen for å rådføre meg der, og han sa at om jeg elsket typen min, og om jeg følte meg elsket av ham så måtte jeg ikke finne på å ta abort da jeg kom til å angre no sinnsykt, og kunne få psykiske skader av det i ettertid.

Med dette bestemte jeg meg for at det fikk briste eller bære, jeg skulle nemlig beholde og typen fikk bare dra sin vei om det var det han ville, for da var han ikke den rette for meg alikavel, da han ikke var mann nok til å ta ansvar for egne handlinger.

vel, nå en liten mnd etterpå så er han her fortsatt, ikke helt engasjert enda, men jeg får iallefall lov til å snakke om det nå uten at det blir krangel. det går veldig sakte fremover, men jeg vet han blir å omstille seg helt litt etter litt her nå..

 

Grunnen til at jeg forteller deg dette er for at selv om situasjonen du er i nå ser sinnsyk mørk ut, og du føler deg kanskje helt alene, så går det seg som regel til. enten til det ene eller det andre.. Anbefaler deg å snakke med noen på helsestasjoenen i ditt distrikt så du får rådføring derifra.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Hei Den situsjonen er ikke god, har vært i den selv. Jeg ville beholde, og han ikke. Etter mye om og men ble avgjørelsen abort, jeg ville ikke sette et barn til verden som ikke var ønsket av både mor og far. Det ville i mine øyne være egoistisk både ovenfor barnet og barnefaren. Ut av denne mindre hyggelige opplevelsen skjedde det noe positivt mellom meg og min kjæreste; vi ble enda nærmere hverandre (vi hadde en erfaring sammen som ingen av oss hadde delt med noen før), vi ble mer åpne for hverandre, vi så hvor sterke vi var sammen mog svake uten hverandre. Men i ettertid har det kommet en anger, spesielt hos min kjæreste....Og vi prøvde for å bli gravid igjen. (I dag er jeg 8 uker på vei) Jeg tror at gutter/menn kan bli utrolig skremt av dette, det er nytt, fremmed og vil forandre livet deres totalt. Det min kjæreste sier i dag er at hvis vi hadde valgt å beholde sist gang, så hadde det vært helt greit nå, han hadde kommet til å blitt komfortabel med tanken utover svangerskapet og han sier at han ville nok gledet seg mer over barnet enn meg!! Dette er min erfaring, du/dere kan føle helt annerledes enn hva jeg/vi gjorde/gjør. Mine råd er å tenke igjennom om det vil skade forholdet deres, om det passer inn i deres livssituasjonen, om du virkelig vil ha barn og sist, men ikke minst om du klarer å gjennomføre en abort. Lykke til Dette ordner seg uannsett valg, men velger du å beholde så er jeg sikker på at han venner seg til situasjonen.

[Anonym bruker]

Har vært der selv 2 ganger! valgt forskjellig! angrer på den gangen jeg gav etter, ikke på den da jeg stod på mitt!!!

[fremtidoghåp]

Jeg ville beholdt barnet. Jeg mener å ha lest noe om at dersom hun vil og ikke han, og hun tar abort, opplever hun i ettertid ofte en slik bitterhet mot ham at forholdet ryker. Mens hvis hun står på sitt og får barnet likevel, blir han med tiden glad for senne beslutningen i de aller fleste tilfeller. Har selv opplevd dette i nær familie.

Lykke til! :-)

[Erisa*]

Hei, HI

 

Syns det er mange som har skrevet fornuftige ting over her, men ville bare tipse deg om en ting. Hos amathea kan man snakke med en rådgiver som har god kompetanse om situasjonen, de tilbyr både samtale for par og en og en, helt gratis.

Se www.amathea.no

 

Ønsker deg lykke til i valget ditt, håper det løser seg!

[solstjernen - seksbarns mor]

Må si meg enig med fremtidoghåp....

 

For 9 år siden ble eg gravid med min daværende kjæreste. Han ba meg ta det bort og etter mye overtalelse så fikk han meg til å gjøre det. Tok ikke mer enn 3 uker etter aborten der eg ba han pelle seg til H...

 

Men har også i ettertid måtte innse at det var det beste for oss i den situasjonen me var i. Ting hadde ikke gått bra om me hadde beholdt barnet heller.

 

I dag er eg gift og venter mitt fjerde barn, dei to siste er ikke planlagt og diskusjonen om å beholde eller ikke var til stede. Men fant også ut at selv om han ville det mindre enn meg så kom han til å tilpasse seg situasjonen veldig bra. Og har i ettertid elsket barna og aldrig angret på at eg fikk siste ordet i å beholde....

 

Lykke til med valget ditt, pssst .... Alle barn er en velsignelse!

[Anonym bruker]

JEG VIL TAKKE FOR ALLE INNLEGGENE. TAKK TAKK

[minime<3 in belly]

Mange menn som blir skremt av tanken på å bli PAPPA !!! Og det kna hende at dette er tilfelle for kjæresten din.

Men 3 uker da har dere jo ennå tid på å bestemme dere.

 

Men jeg syns det er viktig at dere er enige om å få barnet så lenge dere skal gifte dere og bygge et liv sammen.

Det meste løser seg på en eller annen måte ved å snakke sammen om "problemet".

[lenifuss]

takk for ditt innlegg. Sitter i samme situasjon i dette øyeblikk, er 8 uker på vei og typen stritter helt i mot. Jeg vil selv ikke ta abort, da jeg har gjort dette en gang før. på den tiden var jeg bare 15 år, uten valg følte jeg. vet ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke miste han

[Angelist :)]

Jeg er i presis samme situasjon som deg.. Jeg er 7 uker på vei, og samboeren min sier jeg kommer til å ødelegge hele livet hans osv hvis jeg beholder barnet. Men jeg har bestemt meg, jeg beholder han, og jeg tror mange gutter ombestemmer seg når de ser ultralyd-bilder, hører hjerteslag osv.. D sa legen min oxo at han hadde opplevd mange ganger med flere av sine pasienter..

 

Jeg tok også abort når jeg var 15, eller ble gravid når jeg var 15, men tok abort rett etter jeg var fylt 16.. Og jeg gjør IKKE det igjen.. den gangen hadde jeg litt lyst til å beholde den, og d var kjempehardt å komme gjennom d etterpå, nå hsr jeg VELDIG lyst, og kommer IKKE til å ta abort fordi typen min vil det.. Høres egoistisk ut kanskje, men det er mitt barn også, og jeg har rett til å velge selv. Og jeg velger babyen min

 

Allerede bestemt navn og greier... hehe.. Helt klar jeg

 

Lykke til videre, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre

 

Og uansett hva du velger; Husk at DU bestemmer, ikke la deg påvirke av hva andre synes og mener..