Noen som vurderer adopsjon?

[TinaP]

Jeg har hatt 2 MA'er og er gravid for 3. gang nå. Får ingen utredning før etter jeg evt. mister denne gangen også, men skulle få god oppfølging nå. Skulle det mislykkes denne gangen også så kommer jeg til å bli veldig frustrert og deprimert. Er det ikke enklere å adoptere? Har sjekket noen internett-sider ang. dette. Tar ca 1,5 - 2 år før du får barnet og det koster en liten formue også. Men det går tross alt raskere enn å prøve og prøve i årevis.

Er det noen andre som har tenkt tanken om adopsjon?

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Kjære deg...

Først og fremst: gratulerer med graviditeten! Skjønner at du er kjemperedd, det kommer jeg også til å være skulle jeg være så heldig å bli gravid igjen... Har alltid tenkt på at jeg vil ha mine "egne" barn, altså egne biologiske, men etter to spontanaborter har jeg også tenkt tanken om adopsjon. Hvis det skal være så vondt og vanskelig å få et biologisk barn, så må det da være bedre å adoptere? Det har ihvertfall gått opp for meg at det viktigste for meg er at jeg kan få være mor for noen, oppdra, gi all min kjærlighet osv. Om dette barnet har mine gener eller ikke føler jeg har blitt mindre viktig. Det er jo også en kjempebelastning på forholdet å skulle gå igjennom abort etter abort...skuffelser etter skuffelser... selvom adopsjon også ofte blir en lang prosess, så vet man ihvertfall at barnet kommer på et eller annet tidspunkt...

 

Håper likevel alt går bra med graviditeten din og sender deg masse varme tanker

[evigoptimist]

Er nok flere som har tenkt tanken, ja!

For meg ville det vært en veldig god løsning. Jeg ville sluppet unna hele svangerskapet, med alle sine plager og bekymringer, kunne vært mamma og jobbet helt frem til adopsjonen - og hadde fått et nytt familemedlem til slutt. MEN, mannen er ikke med på det, av flere grunner.... Han er redd for at det adopterte barnet skal ha med seg opplevelser som vil prege det for resen av livet, han bekymrer seg for det økonomiske aspektet, han bekymrer seg for hvordan dette barnet ville følt seg, som den eneste adopterte i familien osv. (Er i det hele tatt ingen vits i å diskutere dette med han lenger.... ) Vi har fått to friske barn, og er enige om å prøve EN gang til.

 

Det å adoptere er sikkert ikke helt uten bekymringer og påkjenninger det heller, men helt sikkert verdt det når man får barnet i armene=).

 

[evigoptimist]

Glemte det viktigste jeg da.... GRATULERER med graviditeten=)

Skjønner at du er bekymret, men det er heldivis de færreste som opplever å miste tre ganger på rad, så denne gangen går det nok bra!!

Du har noen tøffe uker fremover, så godt du får ekstra oppfølging! Ikke vær redd for å be om ul hvis du er engstlig!

 

Krysser fingrene for deg/dere=)

Lykke til!!

[kirsty*2barnsmamma]

Gratulerer!!! håper inderlig at spiren din klorer seg fast denne gangen!!!

Mannen og jeg ble enige om å endre fokus nå i helgen faktisk, og skal begynne å jobbe mot adopsjon. Vi har bestemt oss for Nepal :-) Vi blir ikke lett gravide, og når det endelig skjer så mister vi bare, så har begynt å få nok! Det tar tid å adoptere så er mulig vi får vår egen på veien dit,men godt å endre fokus og ikke bare satse på egenfødte barn. Nå må vi bare løse en del praktiske og økonomiske problemer før vi kan søke, men de er lettere enn å løse fertilitetsproblemene...

[TinaP]

Takk til dere alle!

Godt å få høre hva andre tenker også.

Har fått time til kontroll på sykehuset ut i mai. Da er jeg 7 1/2 uke på vei. Prøver å ikke glede meg for mye, men jeg har jo så lyst på barn nå. Mange venninner av meg har allerede fått, og nå er det flere andre som er gravide rundt meg også.