Hvordan forholde seg til travel nabo jente

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 3 år som er ganske stille og forsiktig. En nabojente på seks år kommer stadig på døren og vil leke med jenta vår. Hun har ADHD og er også seksuelt misbrukt for kort tid siden. Det er fælt å si det men hun er utrolig krevende! Maser og skal ha oppmerksomhet absolutt hele tiden. og for å oppnå dette finner hun på de utroligste halsbrekkende ting som vår lille jente i varierende grad er med på.

Eksempelvis kjørte hun på vår baby med et leketog og skjønte ikke at det var galt "han lå jo i vegen". Hun er også tilnærmet umulig å avvise ved døren da hun skal ha forklaring på alt og bryter i gråt om hun ikke slipper inn.

 

Vi synes dette er forferdelig vanskelig. Jeg har en følelse av at moren hennes liksom har et fortjent frikvarter når datteren er hos oss, men det er slitsomt for oss. Datteren vår blir helt giret og huset og vi foreldre medtatt. Synes det er vanskelig å ta opp med mor fordi jeg vet hun sliter. Det er faktisk så ille at vi ikke ønsker at vår datter skal ha kontakt med henne, og har begynt å finne på unnskyldninger for ikke å la de leke sammen.

 

Hva tenker dere om dette?!

Er vi feige?

 

 

[Gjest]

Tenker sånn med en gang at denne jenta trenger ordentlig hjelp. Den hjelpen må komme fra profesjonelle, håpløst for dere å gå inn i en slik rolle.

Jeg må si at jeg forstår dere godt på enkelte ting, men syns det er drastisk å gå dit hen å nekte barna å være sammen. Denne jenta vil da bare få det værre og antageligvis bli enda mer urolig..... Husk på at HUN KAN IKKE NOE FOR DET !!!! Det er så viktig å huske på. Jenta har en "motor" som driver henne og som hun ikke selv klarer å stoppe. En større gutt forklarte ADHD slik: det er som å ha på 7 tv-kanaler på en gang og ikke finne fjernkontrollen...Da kan vi jo tenke oss hvordan vi hadde blitt i hodet etterhvert

Jeg skjønner at dere syns det er vanskelig og slitsomt og dere må også skjerme datteren deres, det er viktig.

Eneste løsningen jeg kan tenke meg er at dere snakker med moren og oppmuntrer henne til å få mer hjelp til datteren.

[Gjest]

Vanskelig.

Selv har min 11 åring et tilfelle i klassen med adhd i stor grad, i tilegg er moren litt ute av kontroll og faren alkoholiker så denne gutten er i en situasjon som ikke gjør ting bedre. Han får hjelp og støttekontakt.

Han kommer hit veldig mye og min sønn på 11 år er av den rolige typen men min 7 åring derimot er under utredning.

 

Selvom ting her i hjemmet gikk villere for seg da han var på besøk, satt jeg meg ned med med gutten å 11 åringen min å fortalte reint enkelt at banning og slåing ikke er tillatt her. Gutten respekterer det og er forhåndsvis lydig overfor meg.

 

Jeg passer på å observere mer og tar ting ved roten hvis det skal oppstå noe.

Men selv som en mor til antagelig en adhd gutt er jeg veldig i mot utestengning av barn med adhd.

 

På skolen der gutta mine går har adhd et negativ preg blandt barna pga denne gutten. Han selv er ikke problemet men foreldrene som øker ustabilitet og irritasjon rundt gutten og andre.

 

Det har oppstått ting med gutten her hvor jeg har sagt til gutten at med en slik oppførsel kan han ikke komme hit,men dette dreier seg om å ødelegge ting med hensikt.

[Anonym bruker]

Høres ut som fornuftige tanker at datteren trenger proffesjonell hjelp. Jeg føler ikke at jeg er i posisjon til å foreslå dette, da jeg i stigende grad har en følelse av at mye av problemene kan komme pga mor. Det er sannsynligvis mor som trenger mest hjelp...

 

Nei dette er litt av det dilemma. Har jo slett ikke lyst til å "utestenge" henne men ser snart ingen annen løsning.

 

Jeg har selvsagt prøvd å snakke til henne når hun har sine "stunt". Da hører hun på det jeg sier, men har glemt alt om 3 sekunder og så er det påan igjen.

 

Er det ikke rart å ta dette opp med en mor som jeg nesten ikke kjenner, og som jeg vet har altfor mye å bekymre seg for som det er? Tror ikke hun har energi til å ta fatt i det mer enn hun allerede gjør, da det er mye tilleggs problemer i familien også.

[Gjest]

Jeg skjønner deg veldig godt anonym.

Hva med å snakke med helsesøster?? Gi klar beskjed om at du ikke sier dette for å være stygg, men at du er bekymret for både moren og datteren. Kanskje moren virkelig trenger hjelp og ønsker hjelp.... Ikke alle som tørr å si ifra selv at de har det vanskelig.

Jeg har ihvertfall veldig god erfaring ift helesøstere her. Har tatt opp ting ift guttungen min, familiesituasjon osv, og alt har blitt tatt imot så greit.

Men det høres ut til at den jentungen burde få hjelp (og også moren), og det kan jo helsesøster vurdere.

[Anonym bruker]

Høres ut som en god ide å snakke med helsesøster. Kan godt hende det er det beste å gjøre. Så kan jeg forklare situasjonen godt å få et faglig blikk på det..... Takk for tipset!