en litt rar sammenligning, kanskje....

[Anonym bruker]

Jeg har fødselsangst, har derfor fått ett planlagt ks, og nå krysser jeg fingrene for nr. to.

For meg er fødselsangsten noe som minner mye om tannlegeskrekken jeg hadde før, bare 1000 ganger sterkere. Er det flere som kjenner det sånn/kjenner seg igjen?

 

 

Da jeg var barn, sov jeg dårlig hele uka før jeg skulle til tannlegen, og natta før sov jeg ikke i det hele tatt. Og når timen kom, var jeg besvimelsen nær. Prøvde å legge meg med våte klær for åpent vindu midt på vinteren (kanskje jeg ble forkjølet?), å falle ned fra en stige med vilje, etc, bare for å slippe tannlegen.

 

Det jeg var redd for, var å bore. Min skoletannlege syntes bedøvelse ved boring var noe tull, og jeg hadde aldri hørt om bedøvelse heller, så jeg kom ikke på å skrike meg til det.

Så tannlegen boret lystig i vei, og sinnssykt vondt gjorde det. Men det aller verste var at jeg aldri visste hvor vondt det kom til å bli, hvor lenge smertene ville vare, når man var over det verste. Kanskje tok tannlegen bare en liten pause i boringen, og jeg pustet lettet ut, men neida: Vi hadde ikke begynt på det verste ennå. Ikke på det nestverste heller. For nå kom de virkelig heltforj*** smertene, vi begynte å komme langt ned i nervene....

 

I voksen alder trakk jeg alle fire visdomstennene, og det var h*** vondt da bedøvelsen gikk ut. Men DET gjorde meg ingen ting, for da visste jeg at det ikke ville bli vondere, men gradvis bli mindre og mindre vondt helt til smertene var vekk.

 

Skjønner dere sammenligningen? Barndommens boremareritt x 1000 = vaginal fødsel, trekking av visdomstenner x 1000 = ks?