Tilbud om fast jobb i går, positiv graviditetstest i dag

[LindaM_]

Nå er jeg skikkelig i villrede. Jeg og samboer prøvde litt tidligere i vinter, men bestemte oss for å la det ligge en stund til ting ikke var så usikre lenger. Vi skal bygge hus og ingen av oss har fast jobb. Derfor startet jeg på prevensjon igjen. I går var jeg på intervju og fikk jobb som lærer fra høsten av. Rosinen i pølsa var at jobben også var fast! Jeg ble superglad!

 

Men nå er jeg litt urolig. Hadde ikke fått mens og tenkte at det sikkert kom av at jeg hadde begynt med prevensjon igjen etter et halvårs opphold. Tok en test i dag for å være på den sikre siden. Og det kom to streker - jeg er altså gravid.

 

En del av meg er helt overlykkelig, mens en annen veldig bekymret; for hvordan forteller jeg dette til min nye arbeidsgiver. Jeg starter ikke i den nye jobben før 01.08.07 og da er jeg allerede 3 måneder på vei dersom alt går sin gang. Og papirene som skal signeres kommer sikkert ikke før om en måneds tid.

 

Nå er det faktisk på det tørre at jeg ikke hadde noen intensjoner om å bli gravid akkurat nå, men det vet jo ikke arbeidsgiver... Er det noen her som kan komme med gode råd for hvordan jeg bør gå frem? Jeg vil selvfølgelig ha som Ole Brumm, ja, takk begge deler.

[Anonym bruker]

Jeg er selv i samme situasjon. Jeg sitter her med arbeidskontrakten. Det som plaget meg mest var samvittigheten, så jeg ringte min tilkommende arbeidsgiver. Hun fikk sjokk og gratulerte meg. Hun sa hun ble veldig usikker og måtte tenke litt - la kontrakten ligge - som hun sa. Jeg forstår at det gjør saken litt vanskeligere for de, men ansetter en kvinner, kan de bli gravide. Sånn er det bare. Selv visste jeg ikke at jeg var gravid da jeg var på intervjuet heller. Jeg fikk jobben fordi de ønsket meg, og da kan de ikke si at "du er gravid, du får ikke jobben". Jeg er så spent på hva de gjør videre.

 

Spør du meg er det ingenting å tenke på. Jeg har loven på min side, så de får bare teste den ut hvis de vil. Det siste jeg ønsker er å skape trøbbel, men må jeg så må jeg. Det er deres oppgave å gjøre det riktige, så jeg sitter her spent nå.

[mememe]

tror jeg ville skrivd under på kontrakta. det lønner seg nok for fødselspenger og når du skal tilbake i jobb. så det lønner seg i lengden. ingen vits å ha dårlig samvittighet for at du er gravid. du trenger heller ikke fortelle det enda.

[LindaM_]

Ble litt stressa i går da ansettelsespapirene dumpet ned i postkassa. Jeg har bestemt meg for å ta jobben og fortelle senere. Det er kanskje tryggest å vente til 12 uker har gått. Det kan jo skje ting og det er vel kanskje ikke så ålreit å fortelle en ny arbeisgiver om evt abort... Og jeg er fullstendig klar over at de ikke kan sparke meg eller ombestemme seg.

 

Det er selvfølgelig litt økonomi midt oppi det hele også. Vi begynner å bygge hus om en måneds tid og vi har ikke råd til å la sjansen for meg å få fast jobb bare skli forbi. Får selvfølgelig litt dårlig samvittighet, men prøver å tenke at dette har de vært borti mange ganger før så dette har de nok greie rutiner på. Er forresten lærer og i det yrket er det jo som kjent mange kvinner...

[brummemamma-]

Flott at du bestemte deg for å ta den, det ville jeg ha rådet deg til, både som medfølende gravid lærer og som tillitsvalgt i utdanningsforbundet ) jeg synes ikke du bør ha dårlig samvittihget, det er ikke lett å få fast jobb som lærer lengre, og du ville nok h angret om du ikke tok denne.

 

Jeg ville ikke ha sagt noe om graviditeten nå, ikke før jeg beynte til høsten. det kan som du sier skje ting, selv om jeg håper det ikke gjør det. og, i tillegg- når du kommer til høsten er jo planene for skoleåret lagt, dersom du nå sier at du er gravid kan du risikere å få en kjedeligere timeplan enn ellers, løse timer i stedet for mye i en klasse o.l. Jeg selv har ikke tenkt å si til min arbeidsgiver at jeg er gravid før jeg har sett skriftlig at jeg blir satt opp som kontaktlærer til neste år, for det både ønsker jeg, og vil ha de pengene med i permisjonen.

 

Som du skriver selv har de ikke lov til å hverken ombestemme seg eller sparke deg, der er lovverket veldig klart. I tillegg skal du jo gjerne jobbe der i mange år framover og være en trofast arbeidstaker, så ingenting å ha dårlig samvittighet for.

[LindaM_]

Takk for masse støtte. Jeg er veldig takknemlig for det. Vi kvinner har vel lett for å la samvittigheten overta fullstendig. Jeg kan nemlig ikke se for meg samboeren min ha store kvaler med å ta en fast jobb nå. Men nå er papiret sendt og alt bør gå sin vante gang.

[Kreps81]

Føle med dokke. En utrulig kjedelig situasjon! Sjølv tok eg ein test den dagen eg fekk jobben, som var positiv. Men eg var ikkje gravid då eg var på intervju, og visste det ikkje då eg takka ja. Vart selfølgelig veldig i villrede for kva eg skulle gjere, men har valt å ikkje sei noko enno. Missta ein gong før, og vil ikkje skape oppstyr, i tilfelle det skulle gå gale igjen. Begynte i jobben i dag, og er no 12 veker på vei. Har fortsatt ikkje sagt noko, og tenkte å vente eit par veker til. Gruar meg forferdelig, men som dokke andre seier; eg har ikkje gjort noko ulovleg. Vil gjerne høyre frå dokke som er komt eit steg lenger, og faktisk har sagt det... Dersom nokon ikkje får jobben pga graviditet synes eg dei bør ta saken vidare. Det er lovstridig...

[Gjest]

Åh, sånn hadde jeg det med førstemann. Husker jeg tok ekstravakter en hel måned før jeg fikk komme på intervju og fikk den endelige arb.kontrakten. Allerede neste dag gikk jeg til avd.leder og fortalte at jeg var 4 mnd gravid. Hun bare lo "Ja, klart jeg så det", sa hun. Flott dame.

Håper du er like heldig, HI.

[LindaM_]

Da har jeg endelig sagt det på den nye jobben. Hadde gruet meg som bare det, men det gikk heldigvis veldig greit. De synes det ikke var rart i det hele tatt. Måtte jo regne med det når de ansatte kvinner på min alder, mente de på. Så nå er jeg utrolig lettet!