Min flotte fødselshistorie - gutten min kom 30. april!

[coscos]

Her er en kort-(eller for noen lang-)versjon av fødselen:

 

Riene startet mandag kl 06.00 og ble gradvis tettere. Ringte sykehuset kl 07.30 og fikk beskjed om å vente litt til og se an situasjonen siden jeg var førstegangsfødende, men de kunne skrive meg opp på listen. Kl 08.00 bestemte vi oss likevel for å reise, for å ta en liten sjekk, og jeg måtte bl.a. avlyse en lunsjavtale og time til modningsakupunktur samme dagen :-)

 

Jeg ble sjekket av en jordmor kl 09.00 og da hadde jeg allerede 5 cm. åpning og fikk beskjed om at fødsel var i gang! Måtte vente litt for å få en fødestue, like etterpå kom en lege for å gi meg epidural (det første jeg spurte jordmor om), og rett etterpå fikk jeg beskjed om at jeg hadde 9 cm. åpning, så den epiduralen tok aldri åpningsriene. Men, de var ikke så ille som jeg hadde trodd på forhånd. Tenkte hele tiden på at nå blir det snart verre, men det ble aldri det…

 

Kl 11.45 startet pressriene, kjente ikke så mye til dem på grunn av epiduralen, men så på måleren og kjente det så vidt på magen, så sa i fra til jordmor når en rie kom, og da veiledet hun meg for når jeg skulle presse, hvor lenge og når jeg skulle stoppe. Etter en liten stund sa hun at nå så hun hodet, med masse svart hår, og et trykk til så var han ute! Da var kl 12.32! Trodde jeg skulle ligge å trykke i evigheter og at jeg kom til å være helt ute av kontroll, men følte at det var et flott samspill med jordmor, og jeg riktig koste meg der jeg lå :-).

 

Når han ble lagt opp på brystet mitt, og mannen min og jeg fikk tid bare for oss selv, var vi begge lettet over at det hadde gått så greit. Men, det vi snakket mest om og lo litt av var at vi begge var så overrasket over at ”dett var dett”, var det ikke verre? Vi hadde jo gruet oss til selve fødselen og det ukjente, men dette var virkelig en flott opplevelse, ikke så smertefullt som jeg hadde trodd (har tidligere hatt hard mage og sittet 30 min. på do som jeg synes var mye verre...) og jeg følte hele tiden jeg hadde kontroll på situasjonen og fikk mye informasjon underveis. Jordmoren sa etterpå at jeg var skapt for å føde (hun sier sikkert det til alle…), og at neste gang var det bare å komme med en gang jeg kjente riene startet, og hun forventet å se meg igjen om noen år! Si ikke det, kanskje det blir tidligere…

 

Følte meg i kjempeform rett etter fødselen da vi kom ned til barselavdelingen. Hadde det ikke vært for at vi er førstegangsforeldre og alt dette var nytt for oss og jeg ville bruke tiden på barsel til å suge til meg så mye informasjon som mulig, så kunne jeg godt tenkt meg å reise hjem med en gang! Koste meg virkelig på barselavdelingen, fikk mye besøk av slekt og venner som ville se på vårt lille vidunder.

 

I går kom vi hjem fra sykehuset, en lykkelig liten familie bestående av mor, far og verdens skjønneste gutt! Det ble en tårevåt avreise fra sykehuset. Tenk at vi endelig fikk det til, nå er vi en riktig familie! Både min mann og jeg gråt når vi kom hjem med vår lillegutt trygt plassert i vugga. Nå starter virkelig et nytt liv for oss. Etter så mye slit (tre tidligere aborter og utredning), har det ikke vært noen problemer (å snakke om) med dette svangerskapet og fødelsen, ja det var virkelig en flott opplevelse og noe jeg hadde gladelig gjort om igjen med en gang!

 

[*We68*]

Gratulerer så masse da :-)

 

Så heldig du var, og sååå fin fødsel dere fikk. Ja det meste er glemt når man får den lille på magen :-)

 

Kose dere masse og nyte tiden fremover og bli kjent med den nye tilverelsen.

[dikke]

Gratulerer masse. For en flott historie

[Gjest]

Grattis med småen! Så flott at det har gått så bra etter mye slit og frustrasjoner.

 

30. er et nytt lykketall for oss, og. Gutten vår ville heller ikke vente til mai.

[2blånisser]

Det var en kort fødsel. Helldig du var som hadde en så flott fødsel.

Gratulerer så masse med gutten:)