Nå...

[Vesla89 - Er lei!]

Klarer jeg snart bare ikke å vente lenger!

Jeg gir snart opp å prøve å vente. Er bare 18 år (17 enda, men 18 på mandag), men babysjuken har tatt overhånd. Var på marken istad og så bare gravide mager og barnevogner. Hjalp ikke akkurat på babysjuka.

Så nå sitter jeg her å klarer ikke tenke på annet enn baby!

 

Bare alderen min som er dum nå. Skulle vært noen år eldre =(

 

[Ella_Bella_Snupperella]

Hei Vesl@89

 

Nå var det en en gang slik at jeg var som deg (bittelitt eldre men prinsippet er det samme), 20 år og så babylysten at det fantes ikke annet i verden som kunne tilfredsstille meg! Det var det fulle og hele jeg ville bli, mamma! Utdanning - tja, kanskje, men ikke så viktig! Å være hjemme med et søtt lite vidunder - herlig, trenger ingenting annet!Mann - jo trenger han til å starte det, men stikker han så, hmmm... ikke så farlig!

 

Slik er (og heldigvis ble) ikke realiteten!

Utdanning - nei det er ikke et must, og kanskje du ikke tror det nå, men det er en viktig del av å bli voksen nok til å håndtere verdenen (og jeg høre deg si at du er voksen - men alderen er ikke alt). I løpet av min utdanning lærte jeg utrolig mye om meg selv på veien! Jeg er et helt annet menneske! For ikke å snakke om de tre årene jeg har vært i arbeidslivet siden utdanningen var ferdig. Jeg føler meg nå trygg i meg selv - jeg vet hvem jeg er og jeg vet hva jeg kan gi et barn (og ikke minst hva jeg ikke vil gi et barn).

Å være hjemme med et søtt lite vidunder - ja de er søte, jeg ser bare søtt jeg når jeg ser dem! Men jeg vet at de også får kollik og kan holde deg våken hele natten, de kan bli alvorlig syke og gjøre deg helt ute av deg selv av nervøsitet og de kan koste en formue (ikke fullt det, men det kommer jo an på økonomien og hva du vil gi ditt barn). For å ikke snakke om alt du ikke vet og ikke kan når du får ditt første barn - tror jeg blir en nervebunt uten like jeg!

Mann - 2 år er jo ganske lang tid det! Og når jeg var på din alder hadde jeg vært sammen med noen i 3 år alt og det føltes som om vi skulle hatt hvertfall et barn sammen alt! Og han skulle jo være The One! Det ble likevel slutt mellom oss etter 5,5 år, og jeg må si at jeg angrer ingenting på det - han var og blir en fantastisk gutt men han var ikke den rette for meg!

 

Poenget mitt her er å si - jeg var engang som deg! Men jeg er ikke det lenger og godt er det for meg! Jeg ser tilbake på den tiden og gremmes over hvor naiv jeg var! Jeg hadde ikke peiling og så alt med rosenrøde briller!

Fordet om det var slik for meg trenger det for all del ikke bety at utdanning er det rette for deg og at kjæresten din ikke skal være din for evig, og heller ikke at du ikke vil få et fantastisk barn som er snill som et lam! Men tenk over muligheten for at disse tingene oppstår nettopp slik og hvordan vil du håndtere det?? Se bort ifra alt det fantastiske og tenk litt realistisk og prøv å forestille deg hvordan livet ditt vil bli! Hør litt på oss her inne som prøver å fortelle deg at vi var sånn som deg og er glad for at vi ventet og levde ut våre andre drømmer! Det trenger ikke være slik for deg, men tenk over muligheten!

 

Jeg har lest på dine innlegg når de har kommet og kjente meg selv igjen i det du skriver. Målet med å svare deg nå er ikke å skremme deg unna, heller ikke å preke, bare å lufte noen tanker for deg, som du ikke forteller noe om! For alt jeg vet er du en super moden 18 åring (gratulerer med dagen forresten) som er klar for dette og gjør en super jobb - men om du ikke er det, syns jeg du bør tenke litt mer realistisk på det å få barn, spesielt da hva du kan gi det barnet annet enn kjærlighet. Kanskje du blir klar over at du bør vente til du blir mere voksen (i mer enn alderen) eller kanskje fordi du har tenkt igjennom alle mulige problemer og ulemper - da blir du bedre rustet og kan hoppe i det velvitende om at du uansett vil klare deg!

Lykke til i valget foran deg! Jeg håper at hva du enn måtte velge, at det blir det rette for deg og at du ikke angrer på det senere!

 

Klem

[Vesla89 - Er lei!]

Det er det største svaret jeg noengang har fått! Tatt deg god tid til å svare meg ser jeg. Tuusen takk!

 

Takk for gratulasjonen.

 

Har tenkt igjennom det flere ganger før. Er så mye som kan skje.

Så har bestemt meg for å være drømmer en stund til. Bare drømme om det.

Men en dag så skal det skje, og det gleder jeg meg til!

 

Håper bare babysjuken gir seg litt snart, hatt den i mange år alt. Men den blir bare verre og verre. Men klarer da å holde igjen

 

Takk for svar og meninger! Liker å få litt andre sine syn på det også. Både negativt og positivt!

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Hei hei Vesl@89

 

Vi er mange som har vært i din båt tro du meg. Vet ikke om det er deg jeg har svart her inne tidligere.. men samme hva, henger meg på MYE av det Bellababy sier (vi har en tendens til å være ganske enige..hehe). Det er selvsagt ditt/deres valg om dere er klare for barn osv. Og hvem vil vel ikke ha en baby? Er jo derfor vi alle er her...

 

Men.. Var faktisk hos en venninde idag som har ei datter på 6 uker.. og det fikk jeg mange tanker av. Det å ha et barn, det fulle og hele ansvaret for et lite liv. Gi det alt det trenger, ikke bare kjærlighet men hjelp så mye leker, klær og penger det går til alt dette også.. Mye kan kjøpes brukt og det er vel så bra men bleier, babymat osv koster penger. Og det er myyyyye mer jobb enn man kan tenke seg. Det snur faktisk opp ned på alt. Og som hun selv sier denne nybårne moren: Du må være ferdig med det du skal ha gjort i forkant, for man har virkelig bundet seg. Det er vanskelig å komme seg rundt, man har en deadline på 2,5 time før neste mating og bleieskift etc etc.. Hun er iallefall glad hun har fullført skole, opparbeidet seg rett til foreldrepenger, reist, bodd i utlandet etc...

 

Har et annet vennepar som var verdens nydeligste, vært sammen siden hun var 14 og fikk barn da hun var 19, nestemann kom tett (hun syns babyer var sååå fantastiske, førstemann var verdens beste baby )... og nå, et år etter dette har de flyttet fra hverandre og sier selv at det å få barn tidlig var nok ikke så smart.. De visste rett og slett ikke hva de bega seg utpå- Og man har nå bundet seg for resten av livet.

 

Det er alltids en tid for alt, og du har masser av den! Erfaringen min er iallefall at dersom man skifter fokus, og gleder seg her og nå over hva man har og hva man vil få og kanskje setter et mål for hva som skal til for at ditt liv blir som du vil ha det (og flytt babyfokuset litt til å begynne med, finn andre verdier du vil ha som du kan formidle og glede deg over når du får babyen..) tenk på hus, hvor vil du bo, hva vil du jobbe med, hvor vil du reise, utdannelse etc... Kanskje dette hjelper deg litt på vei?

 

Samme hva, lykke til!

[Vesla89 - Er lei!]

Blir glad for at dere har meninger å dele med meg jeg!

 

Er så usikker på hva jeg skal finne på. Men tror jeg venter litt til. Er nok best for alle parter det.

 

Er så forskjellig fra person til person alt sammen, er ikke så lett.

 

Leter som f*** etter leilighet nå, men er ikke så lett å finne det heller. Det må til først...

[Anonym bruker]

JEG ER SÅ IRRITERT OVER UNGSYKEN MIN!

Klarer ikke tenke på noe som helst annet!

Blir gaaal!!

 

Og det hjelper ikke at mamma innbiller seg at jeg er gravid hjelper ikke akkurat.

Hjeeelp! Åh, den dumme alderen min...

 

 

Måtte bare få det ut!!

[Vesla89 - Er lei!]

Skulle ikke være anonym da, kom bare borti knappen. Sorry

[Lotta med novembergutt]

Ser at flere svarer deg med det samme. At de også var sånn når de var på din alder. Jeg kan ikke si meg enig i det, tror faktisk ikke jeg begynte å tenke på baby før jeg var 23. Mye på grunn av at det var da jeg traff han jeg vet jeg vil dele resten av livet med... Men - vet på en måte hvordan du har det, for i årene fra jeg var 23 og til nå, så har jeg vært veldig babysyk jeg også. Tenker masse på det, og kan til tider bli veldig slitsomt... Begynte å "henge" her inne på bim allerede da - 3 år siden nå,

 

 

Men det som hjalp for meg var rett og slett å slutte å være her inne. Tenkte jo ikke på noe annet enn å "sjekke bim". Så - vil faktisk råde deg til å kutte ut bim, og andre baby sider. Nyt ungdomstiden din, og prøv å tenke at du nå skal utnytte at det bare er deg. Du kan gjøre akkurat det du vil:) Også kan du heller ha i tankene hva du vil ha gjort _før_ baby'n kommer....

[Vesla89 - Er lei!]

Mmmm, vet det. Hehe, mange fornuftige damer her inne...

 

Blir nok ingen BIM pause på meg, det klarer jeg nok ikke...