Fratar jeg barnet en far?

[Anonym bruker]

Jeg er enslig og vurderer å få barn via storkklinikkken i København. Det som hindrer meg er litt usikkerhet om jeg kan stå for valget. Fratar jeg barnet en far?

[Gjest]

Ja, barnet får ingen far, men du blir en god mor, og kjærlighet er det viktigste, ikke om det er en far eller en mor, eller begge to, eller to kvinner..

[Anonym bruker]

Først og fremst gir du barnet liv! og så kan du ikke frata noen noe de aldrig har hatt.

 

Ingen i verden, uansett hvor perfekte de er kan gi deres barn alt, men du har helt sikkert mye å gi et barn.

 

Tenk om alle som har mistet foreldrene sine tenkte: "fratar jeg mitt kommende barn besteforeldre"?? Eller om de som ikke har søsken tenker "fratar jeg barnet mitt onkler og fetre og kusiner?"

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er enig i det som blir sagt.

[Anonym bruker]

Lykke til videre. Det er viktig å få alle tankene på plass før man kaster seg ut i det. Når barnet først er der skal man kunne stå for sine valg og være stolt av det.

 

Viktig at man selv forsvarer sine valg overfor omverdenen, så ikke barnet kommer i en situasjon hvor de føler de må forsvare sin egen tilblivelse.

[Anonym bruker]

Helt enig. Det er akkurat derfor jeg bruke denne tiden på å bli helt sikker på mitt valg. Mange sider må vurderes.

[Anonym bruker]

Du fratar barnet en biologisk far om du kjenner navn og identitet på, men hvem sier at du ikke kan bli glad i en mann etterhvert.

[Anonym bruker]

Sant nok,

 

Akkurat å føler jeg at åpen donor er rett for meg. Jeg ønsker å gi barnet mulighet til å finne ut om sitt genetiske opphav, dersom det har behov for det i voksen alder. Samtidig ser jeg det poenget at det kan skape forventninger hos barnet.

[Anonym bruker]

Tror at det er viktig å tenke på at det finnes mange sjebner. Finnes de som ikke vet hvem far er( eks mor har vært på fylla på ferie) Og det finnes fedre som ikke vil ha kontakt ( og de skuffer nok mest).

Vil tro at et barn som vokser opp av en mor som fikk donor sperm vil føle seg elsket og ønsket. Ikke nødvendigvis savne det genetisk opphav fra far. Vet om flere som er adoptert som ikke har tenkt tanken å lete etter biologisk opphav.

Vil du dette, og gjør du dette, er jeg sikker på at du aldri vil angre.

[Anonym bruker]

Ja det finst mange skjebner, og jeg tror også barn som blir til på "Danmarksmåten" er ønskebarn.

Jeg tror barn er ulike. Noen vil gruble på sitt genetiske opphav og noen vil ikke bry seg. Med det mener jeg at noen er bare litt mer grublete av natur. Selvsagt kan mye av dette påvirkes gjennom oppdragelsen, men tror også noe er arv.