Hvor mye husarbeid?

[Anonym bruker]

Etter en krangel med typen som er utslitt etter å ha prioritert renovering av hagen har jeg funnet ut at jeg gjør følgende oppgaver hver dag:

 

- Rydder ut og inn av oppvaskmaskinen + pluss rydder/vasker litt på kjøkken.

- Lager middag til sambo kommer hjem.

- Setter på en vask daglig.

- Rydder og ordner litt.

 

I tillegg har jeg ordnet med bilder som skal henges opp (ikke fått hengt de opp selv) ryddet ut av skap og ryddet klar skap til den lille, ordnet med felles papirer/ regninger, vasket baderomsbenk og vask, stått for lunsj etc, gjort stand (ihvertfall delvis) barnerommet etc. Selvfølgelig er dette spredd utover flere dager/uker.

 

Jeg er sykemeldt pga bekkenløsning og har til tider ganske store smerter så når jeg har gjort dette i løpet av en dag føler jeg at jeg har vært ganske flink og at det ser ålreit ut her. Skulle gjerne støvsugd mer etc men det kjenner jeg veldig godt i bekkenet. Sambo har støvsuget av og til, men vi er i utgangspunktet ikke flinke til å gjøre dette samt vaske bad og gulv jevnlig. Han har vært kjempeflink i hagen, noe jeg setter stor pris på, men som egentlig ikke har hastet.

 

Nå er han sliten etter mye jobb og vi hadde nettopp en krangel der han mente jeg gjorde for lite. Selv gjør han lite her hjemme men hjelper meg å henge opp vask og tar av og til og støvsuger og rydder litt når han syns det blir for ille (dvs mindre enn en gang i uken). Men hagen og forberedelser til husprosjekt har han vært flink til - det er jo også morsommere oppgaver enn å tørke støv spør dere meg! Jobbe i solen framfor å styre inne.

 

Selv føler jeg dette urimelig for jeg gjør faktisk så godt jeg kan og presser til og med kroppen av og til og syns da ikke det er så forferdelig lite. Men så begynner jeg jo å lure litt og kunne tenke meg å vite hvor mye andre gjør, eventuelt hva dere tenker om min "arbeidshverdag".

 

Nå er det jo også sånn at jeg er sykemeldt for å ikke belaste kroppen for mye, men jeg mistenker han for å tenke at når jeg er hjemme hele dagen bør jeg i det minste klare visse ting. Han skulle nok sett at jeg støvsugde flere ganger i uken og vasket gulvet også.

[cecilie25]

Kjære deg.

Jeg beundrer deg for at du klarer å gjøre så mye i løpet av en dag, og attpå til "takler" å få meldinger for at du gjør for lite!

 

Jeg har selv en sykdom som heter SLE, en alvorlig revmatisk sykdom, som bla. bringer med seg tidvis kronisk tretthet i hverdagen, i tillegg til alvorlige konsekvenser hvis oppbluss av sykdommen. Jeg er fortsatt i jobb, 70%, men jeg har liten eller ingen energi til huslige aktiviteter( aller minst seksuelt)

Diagnosen er ganske fersk, og kort tid etter ble jeg gravid( ganske overraskende, siden pasienter med min diagnose har vanskeligheter med å bli gravide, og derfor valgte jeg heller ikke abort)

 

Før diagnosen, fikk jeg ingen forståelse hjemme for at jeg var syk, og fikk ofte kjeft for alt jeg ikke gjorde. Kranglingen gjorde meg enda sykere! Det måtte sykehusinnleggelse og en grundig forklaring fra lege om konsekvensene hvis jeg stresset for mye både fysisk og psykisk, før alvoret gikk opp for samboeren min.

 

I dag har vi heldigvis kommet till et punkt hvor vi er flinke til å kommunisere, og jeg møter stort sett forståelse og ømhet når jeg er sliten, selv om det kan glippe en sjelden gang:)

 

Mitt råd til deg er å snakke ordentlig med samboer om hvordan du har det. Bekkenløsning er veldig vondt (noe jeg absolutt ikke trenger å fortelle deg:), og kan i værste fall føre til at du blir totalt sengeliggende resten av svangerskapet. Vi som er gravide skal heller ikke utsettes for unødvendig stress, fordi det også påvirker fosteret negativt, og da er krangling om huslige aktiviteter VELDIG unødvendig i din situasjon.

Skriv ut sider fra nettet om bekkenløsning og gi de til samboer, og evt ta han med til legen for samtale.

Du må ikke dømme samboeren din nedenom og hjem fordi han ikke forstår, for det er veldig vanskelig for andre å forstå hva det vil si å være sliten og syk, men du må hjelpe han til å forstå!

 

Han må også skjønne at han må ta del i det som skjer i huset, i værste fall ansette en vaskehjelp. SÅNN ER DET BARE.

 

Håper dere finner en løsning som passer for der begge, og ta for guds skyld vare på deg selv. Er du sliten og har vondt, TRENGER DU HVILE.

Kjærsten din kommer ikke til å gi deg gullmedalje for at du blir sengeliggende resten av svangerskapet på grunn av hans "krav"