Eg trenger hjelp!! kun seriøst§!

[Anonym bruker]

hvor skal eg begynne.. hmm..

 

eg å typen var sammen i øver 1 år, så ble det slutt (er sammen igjen nå) å eg gikk til "one night stand" 3 uker etterpå fikk eg vite at eg var gravid.. eg ble sendt til UL for å se hvor langt eg var på vei å da stemte det at det var typen så var far til barnet..

 

men så når eg var på ul igjen så ble terminen skikkelig endra med 12 dager.. å da viser det seg at det er han andre som er far til barnet..

 

typen min fikk vite tidli at det kunne være han eller ein annen som kunne være far til barnet. å dette var før den andre UL. men nå har alt skært seg..

 

eg er forsatt sammen med typen å han andre vet ingenting enda.eg skal si det til typen min på mandag når han kommer hjem.

. men eg vil ikke ha han andre som far til barnet, han er et narko vrak å er ikke til å stole på i det hele tatt.

 

eg vet eg har vært uannsvarlig å dum!!!

 

 

men hvordan skal eg gå fram nå? hele familien hans og min er forberedt på at de skal bli olde/beste/tante til barnet..

 

kan eg halde det skult? eller kommer barnet til å ligne veldig på den andre?

hva skal eg si til familien hans?

 

eg skal selvfølgelig snakke med typen min om dette!

dette ble veldig langt..

 

takker for alle svar;)

 

[Anonym bruker]

jeg syns ike noe om å holde slike ting skjult for mannen... han har da rett på å få vite det... det eneste du kan gjøre er å fortelle dette til han.. hvis du synes ventetidenblir for lang kan du ta en fostervannsprøve der de kan ta dna test...

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg føler veldig med deg. Du er i en veldig vanskelig situasjon, men jeg synes ikke du har vært uansvarlig og dum. Du tar masser av ansvar her, og det er kjempetøft av deg!

 

Jeg har dessverre ikke noe svar å gi deg, annet enn at ærlighet er den beste løsningen i alle sånne alvorlige situasjoner. Dersom du velger å holde det skjult vil du måtte bære på dette så lenge du lever. Det ønsker jeg ikke for deg. Men det er bare du som kan ta avgjørelsen, og hvis jeg gir deg et råd som strider mot magefølelsen din, så må du følge magefølelsen. Bare pass på at det ikke er feighet som styrer avgjørelsen.

 

 

Heia deg, du er tøff!

[Anonym bruker]

jeg er i AKKURAT samme situasjon som deg, men jeg har fortalt alt til min kjæreste. og han støtter meg uansett.. min kjære kommer ikke tilog ville ta en dna test (rett og slett fordi han ikke vil vite), og han kommer til og fungere som far for den lille uansett om han er biologisk eller ikke..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din bekymring.. Ultralyd så tidlig er veldig usikkert har jeg fått vite. Selv var jeg på ul i uke 6 og i uke 10. Vi har planlagt barnet vårt og el - testet, derfor vet jeg ganske sikkert hvor langt jeg er på vei, men på ul har det vert mer usikkert. Første gang ble jeg flyttet tilbak ca en uke, andre ul var omtrent på forventet termin. Det er bra at du er åpen men typen din om dette, men jeg ville ikke tatt ul termin for gitt, enda. Lykke til!!

[Anonym bruker]

tusen takk for alle svar;) dere har vært kjepme greie;) typen min skal få vite det sås nart han kommer hjem fra reise jobb. skal komme å si hvordan det gikk;)