Kan jeg være litt her inne mens jeg venter på at kropp og sjel skal leges og bli klar for ny prøving

[så gla']

For litt over 2 uker siden mistet vi den lille gutten vår. Han ble født i uke 25, men ble bare 2 dager. Vannet mitt gikk i uke 18 og det endte opp med en infeksjon og fødselen måtte settes i gang. Den lille gutten våres var så perfekt, bare veldig liten og veldig syk. Etter nesten to døgn ble han koblet fra respiratoren. Det er så usigelig trist, og det har vært en vanskelig og vond tid. Sørger fortsatt, og kroppen er så redusert at den ikke er klar for noe nytt svangerskap ennå, men jeg greier ikke la være å tenke på at ên dag, når sorgen er blitt lettere å bære, og kroppen min har hentet seg inn, da skal vi prøve igjen.

Før jeg ble gravid denne gangen hadde vi mange pp før spiren satt. Husker forventningene og frustrasjonen. Da var jeg ikke klar over dette forumet, eller bim. Nå tror jeg det kan være et godt sted å være i forhold til alle spørsmål og frustrasjon som kan komme. Trodde jeg ville ta en lang pause bra bim, men må jo stadig inn og kikke. Er også litt inne på sidene "Vi som mistet vår baby" Det hjelper så godt å dele tanker, sorg og sinne, frustrasjon og glede med andre i samme situasjon. Etter hvert håper jeg å bli aktiv her inne, og bli kjent med dere! Ønsker dere alle en fantastisk lørdag, med masse kos!

[Siri70]

Hei!

Trist å lese historien din. Har også lest det du har skrevet inne på "Gravid i moden alder". Håper dere fikk god støtte og noen å snakke med på sykehuset, og at dere har noen rundt dere nå. Det er ikke å vente at dette skal være over på to uker, verken psykisk eller fysisk. Det er jo noe svært dramatisk dere har opplevd, og sorg tar tid uansett. Det værste er vel kanskje sorgen over alt det som ikke blir, men jeg håper at dere rakk å samle dere noen minner. Man snakker ikke lenger så mye om å "komme over" i forhold til dette med sorg, men heller om hvordan man på en god måte kan "ta med videre". Det er jo en liten en som har vært der og satt sine spor, selvom det varte så alt for kort.

 

Vil også ønske deg velkommen hit. Her kan du være, og bruke den tida du trenger fram mot ny prøving. Lykke til videre!

[*lillerosin*]

Trist å høre din historie.

Og det er klart du kan være her.

Velkommen!

Og en god lørdag til deg også :-)

Klem

[fremtidoghåp]

Åh så jeg føler med deg!!!

Håper at alt ordner seg når du har fått hentet deg litt inn igjen. Men sorgen må nok bare ta sin tid, er ikke mulig at ting skal bli bra igjen på to uker....

Har du barn fra før av?

 

Sender deg en god klem og ønsker om alt godt

 

 

[evigoptimist]

Kjære deg!

Utrolig trist å lese din historie!!

Jeg har selv mistet to små i uke 16 og 17, og vet at dette er en tøff påkjenning både psykisk og fysisk. Håper du har mange rundt deg, som kan støtte deg i tiden som kommer. Det vil være mange tunge stunder i tiden fremover, og livet kan synes tomt og meningsløst - men -forhåpentligvis - vil ting bli litt lettere etterhvert.

Det er litt ulik praksis fra sted til sted, men noen sykehus tilbyr sogrterapi/sorggrupper - der man møter andre i samme situasjon - og det kan være godt å bli med på etter en stund. (Den første tiden har man ofte nok med å ta innover seg det som har skjedd.) Det kan også være godt å få samtaletimer med legene som var med på din og lillegulls behandling, i etterkant for å bearbeide det som skjedde. Det er ikke alle steder dette kommer automatisk, men ikke vær redd for å etterlyse/be om det.

Ta godt vare på deg selv i tiden fremover! Lytt til kroppens signaler! Tillat deg selv å sørge på din måte. Det som er riktig for andre trenger ikke nødvendigvis være riktig for deg.

 

Du er ikke alene!! En dag vil du føle deg klar for å prøve igjen. Du vil sikkert være engstelig for å oppleve det samme igjen, men samtidig depserat etter å komme igang igjen. Bruk oss her inne til å rase ut, lufte frustrasjoner, eller få opppmuntringer og råd - alt er lov!

Lykke til videre!

[Gjest]

Så ufattelig vondt å lese om det du har vært igjennom. Jeg husker deg godt fra gravid i moden alder siden, da jeg også oppholdt meg der for litt siden.

Kan ane noe av det du går igjennom nå, og det er helt sikkert ikke lett.

Man får en vannvittig tomhetsfølelse etter noe sånt, og særlig når en var komt så langt på vei, og ikke minst fordi du også fikk se og oppleve din lille venn ett par dager før han døde.

Håper du får bearbeidet dette godt, og er klar om en stund til å gjøre ett nytt forsøk. Du er selfølgelig velkommen hit for å få utløp for dine tanker og følelser, og dele av dine erfaringer mens du venter på å bli en prøver igjen.

Stooooor trøsteklem fra meg

[skifer]

Hei kjære du,velkommen inn hit når du føler deg klar.

 

Forferdelig trist å lese om tapet deres.

 

Mange klemmer

[Dotten]

Huff, så ufattelig trist. Sender dere en stooor og varm klem fra meg. Ønsker dere lykke til med en ny spire, så snart dere føler dere klare. Og i mens kan du selvfølgelig være her inne med oss. Dele sorger og gleder. Vi er her for hverandre, trøster og ler, "kjefter" og "smeller" og stort sett det alle gjør i dagliglivet...

 

Sender også mange varme tanker til din lille tapre englegutt!

 

Kos og klem

[så gla']

Takk for trøstende ord og omtanke. Vi har et godt støtteapparat rundt oss, også har vi hverandre. Vi greier godt å prate og gråte sammen over det som har skjedd. Sorgen kommer man vel seg aldri over, men den blir vel lettere å leve med etter hvert.

 

Vi fikk nesten to døgn sammen med den lille gutten vår, og fikk tatt masse bilder. Vi har laget et flott album med bilder fra graviditeten, oppholdet på sykehuset (før og etter fødsel), og de siste bildene etter at de koblet fra respiratoren, og vi fikk han i armene for første og siste gang. Bildene fra begravelsen skal jeg sette inn i et annet lite album.

Siste gang vi så han var i kapellet dagen før begravelsen. Jeg ville egentlig ikke se han igjen, men huske han slik han lå, god og varm i armene mine, da han sovnet stille inn. Men, er veldig glad for at jeg så han denne ene siste gangen. Han var så vakker der han lå, i lang hvit kjole med hvite snipper, og i nydelig hvitt blondesengetøy. Det var engelen vår som lå der.

 

Jeg har to barn fra et tidligere forhold, ellers var dette det første barnet til min samboer. Jeg har ei jente på 11 og en gutt på 17 år. Flotte fantastiske barn. Datteren min venter bare på at vi skal lage en ny lillebror eller søster til henne :-) Selv om hun har grått og vært lei seg, er det godt og se hvordan barn har evnen til å komme seg videre og se fremover mye raskere enn oss voksne.

Og ja da - har lovet henne at hun skal bli storesøster igjen. Det er ingenting som tyder på at historien vil gjenta seg i med et nytt svangerskap. Jeg ble anbefalt å vente to menstruasjoner før vi prøvde igjen. Jeg blør fortsatt etter fødselen og infeksjonen, og belager meg på at det kan ta litt tid.

 

Ser at det er et par kjente navn her inne fra "gravid-moden-alder". Det er trist når det går galt, men godt at vi kan prøve igjen. Og, det er kjempeflott med disse forumene inne på bim!

Klem

 

[fremtidoghåp]

Gråter noen tårer for deg og den lille engelen din.

Vet ikke mer hva jeg kan si.

Men jeg er HELT SIKKER på at den lille gutten din nå har det bra i himmelen.

 

Og så godt at dere har et støtteapparat rundt dere.

 

Tenker på deg og ønsker deg alt godt.

 

 

 

[jenkas69]

Så uendelig trist å høre. Kan ikke få uttrykt det nok, ordene strekker ikke til. Men håper så inderlig at du, om en stund - når du er klar for det, blir gravid igjen og at alt går bra! Ønsker deg alt godt, og sender mange gode tanker.