Til deg som tror Bibelen sier det er slutt på helbredelser og tungetale

[fremtidoghåp]

Nå har ikke jeg for vane å sitere Bibelvers hele tiden, men jeg syntes innlegget ditt viste at du kanskje ikke vet om disse versene. Bibelen forteller i hvertfall klart at både tungetale og helbredelse hører til også i dag.

 

Jesus sa:" Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og bli døpt skal bli frelst, men den som ikke tror ska bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål..... De skal legge hendene på syke, så de blir helbredet".

(Markus, 16, 16)

 

Altså var helbredelse ikke bare da, men skal fortsette også i vår tid.

Og i Jakobs brev står dette:

 

"Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt." (Jak. 5,13-15)

 

Når det gjelder tungetale, står det under rettledning om gudstjenesten:

"Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk. For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved ånden."

(1. Kor. 14,1-2)

Og videre:"Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale èn om gangen, og det skal være èn som tyder" (1. Kor.14, 27)

 

 

Ellers så fant jeg et vers som sier noe om at Gud vil la det gå oss godt til slutt dersom vi klarer å være tålmodige og prøver å holde ut det som er tøft i livene våre:

 

"Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide ondt. Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå han tilslutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn."

 

(Jakob, 5,10-11)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

 

Pinsemenigheten er blant annet de som taler i tunger.

Dette kalles «pinsebevegelse» fordi folk blander det sammen med det som skjedde på pinsedagen i år 33 e. Kr. Den dagen ble cirka 120 av Kristi trofaste etterfølgere fylt med den hellige ånd, slik Jesus hadde lovt. (Joh. 14: 26) De fikk på mirakuløst vis evnen til å undervise utlendinger på deres eget språk. Dette gjorde at de kunne bli forstått av mennesker fra minst 15 forskjellige land som hadde kommet til Jerusalem i forbindelse med høytiden. Folk hadde kommet fra tre kontinenter — så langt bortefra som Mesopotamia i øst, Roma i vest og Libya og Egypt i sør. Alle fikk høre «om Guds store gjerninger» på sitt eget språk. Mange tok senere dette gode budskap med seg tilbake til sine hjemsteder, slik at det raskt ble utbredt over et stort område. — Ap. gj. 2: 5—11.

 

Disse første kristne talte ikke på «ukjente tungemål» eller med «englers tunger», og de ba heller ikke til Gud ved hjelp av uforståelige ord, slik pinsevennene gjør i vår tid. De talte virkelig fremmede språk. Vigouroux’ kjente franske bibelleksikon sier således med rette om det som skjedde på pinsedagen: «Det var ikke tale om lagde språk, om bare uartikulerte rop, ekstatiske utbrudd eller symbolske og begeistrede uttrykk, men om språk som var kjent og ble talt av andre, og som den hellige ånd midlertidig satte visse troende i stand til å gjøre bruk av.» — Dictionnaire de la Bible, bind IV, spalte 80.

 

«Tunger» skulle opphøre

 

Er tungetale noe som hører med til kristendommen i vår tid? Svaret er av stor betydning, enten vi betrakter dette som tale på et fremmed språk, slik det var på pinsedagen, eller som en hjelp til å be, slik vår tids pinsevenner mener. De som mener at de kristne bør tale i tunger, vil kanskje bli overrasket over å lese i Bibelen at apostelen Paulus uttrykkelig sa at den mirakuløse gave å tale i tunger ikke alltid skulle vare ved. Han skrev: «Hva enten det er. . . tunger, da skal de opphøre.» — 1 Kor. 13: 8.

 

Mange karismatikere eller pinsevenner vil kanskje også bli overrasket over å få vite at ikke alle de første kristne talte i tunger. Paulus skrev til den kristne menighet i Korint: «Taler vel alle med tunger?» — 1 Kor. 12: 30.

 

Det ser i virkeligheten ut til at menigheten i Korint hadde tillagt tungetale for stor betydning. Paulus skrev at den ikke måtte gjøre det. Han spurte: «Brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hva vil det da gagne eder?» Han mente at det ikke ville være til gagn for dem hvis han unnlot å forklare hva han sa, på et språk som de kunne forstå. Han sa at stemmen i likhet med musikkinstrumenter ikke måtte gi «en utydelig lyd». Vi skulle ikke «tale bort i været». Vår tale skulle være «tydelig», sa han, slik at de tilstedeværende kunne «skjønne det som blir sagt». — 1 Kor. 14: 6—9.

 

I den kristne menighets første tid var det nødvendig med slike mirakuløse gaver for å få bekreftet på en helt spesiell måte at Gud ikke lenger viste det jødiske folk sin gunst, men at han nå viste denne nye, kristne menighet sin gunst. (Heb. 2: 2—4) Ved Sinai berg hadde det inntruffet mirakler over 1500 år tidligere som et bevis for at Gud sto bak den jødiske lovpakten som ble gitt gjennom Moses. Så snart denne kjensgjerning var fastslått, opphørte miraklene. (2 Mos. 19: 16—19) Lignende mirakler kjennetegnet det at Gud begynte å vise den nye, kristne ordning sin gunst. Så snart denne kjensgjerning var blitt fastslått, skulle også disse miraklene opphøre.

 

Vi finner ingen beretning i Bibelen om at noen mottok denne gaven etter pinsedagen, bortsett fra når én eller flere av de apostlene som var blitt direkte utvalgt av Jesus, var til stede. Da den siste av dem som hadde fått åndens mirakuløse gaver av apostlene, døde, opphørte disse spesielle gaver, slik Paulus hadde forutsagt.

 

Hvilke av åndens gaver ble igjen? Apostelen Paulus sa ikke at gaven å tale i tunger skulle bli stående. Han sa: «Men nå blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.» — 1 Kor. 13: 8—13.

 

Kilden til vår tids tungetale

 

Men hvordan forholder det seg med vår tids tungetale, som blir praktisert i kristenheten? De som talte i tunger på pinsedagen, forkynte, mens de som taler i tunger i vår tid, betrakter det som en form for bønn. De forklarer at ved hjelp av vanlig tale kan en si at «Gud er god», «Gud er kjærlighet», «Gud er barmhjertig». Men de tror at når de taler ukjente ord («vokaler og konsonanter, vokaler og konsonanter, la dem strømme ut,» sa en protestantisk predikant til tilhørere som ikke følte at de hadde «gaven»), legger ånden «en fullkommen bønn i deres munn», noe som kanskje ikke ville skje hvis de ikke fikk denne gaven.

 

Donald P. Merrifield, som er jesuitt og rektor ved Loyola universitet, ber på denne måten, og han sier at å tale i tunger er «en god måte å be og å lovprise Gud på».

 

Men ettersom apostelen under inspirasjon sa at denne gaven skulle opphøre, kan ikke vår tids tungetale komme fra den samme kilde som de første kristnes tungetale. Ikke alle de mirakuløse gjerninger som blir gjort i Jesu navn, kommer fra ham. Han sa: «Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder!» — Matt. 7: 22, 23.

 

Merrifield, som har talt i tunger i en årrekke, sier: «Tungetale kan være en hysterisk opplevelse eller, ifølge noen, en djevelsk opplevelse.»

 

Todd H. Fast, som er sogneprest i den episkopale kirke i Huntington Park i California og har talt i tunger siden 1969, sier: «Tungetale er noe kontroversielt. Djevelen har mange måter å påvirke oss på. Når vi blir døpt med den hellige ånd [noe pinsevennene mener at evnen til å tale i tunger er et tegn på], går han virkelig til angrep.» Kan vi så vente at Jesus Kristus vil kjenne eller anerkjenne dem som praktiserer den slags?

 

Bibelen advarer mot «Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under». — 2 Tess. 2: 9.

 

De kristne må tale forståelige ord

 

Den kjente historikeren Timothy Smith ved Johns Hopkins universitet innrømmet nylig at den tungetale som blir praktisert av forskjellige religiøse grupper i vår tid, er ubibelsk. Han sa at tungetalen virker tiltrekkende «på grunn av dens gåtefullhet» og fordi den «overskrider grensen for det som kan forklares». Han sier ikke desto mindre at vår tids tungetale er basert på en misforståelse av Bibelen. Han hevder at når Det nye testamente taler om «tunger», sikter det til kjente dialekter, ikke ukjente tungemål. Han påpeker at hele Bibelen er «fornuftig og klar», og at uklar tungetale svekker forståelsen. Han konkluderte med å si at det finnes «ingen beviser for slik religiøs tungetale i Det nye testamente, i den første menighet eller i historien», og oppfordret pinsevennenes ledere til å «gjøre bruk av sin intellektuelle ærlighet på en ansvarsfull måte og se dette misbruk i øynene». — Christianity Today, 2. januar 1976.

 

Ja, det er viktig å være ærlig når en framholder hva Bibelen sier. Jesu Kristi sanne etterfølgere skulle dessuten tale ut fra sitt hjerte og sinn og ikke bable i vei med noe som hverken de eller andre forstår. Sanne kristne vil tale på en slik måte at de appellerer til folks hjerte og sinn, slik at de som hører dem, vil kunne si: «Gud [er sannelig] iblant eder», ikke på grunn av sensasjonelle opplevelser eller på grunnlag av følelser, men som følge av det deres fornuft og deres forstand sier dem. — 1 Kor. 14: 24, 25.

SÅnn nå har jeg sitert bare til noen skriftsteder.. Ja tungetale har vært.men skal ikke være nå.

[Anonym bruker]

Joh. 13: 35: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Det var dette Jesus sa. Hvis vi virkelig tror på ham, ser vi etter kjærlighet, ikke etter mirakuløs helbredelse, som et kjennetegn på sann kristendom.)

 

Apg. 1: 8: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner . . . like til jordens ender.» (Like før Jesus forlot sine apostler for å vende tilbake til himmelen, sa han at dette, ikke å helbrede, var det viktige arbeid de skulle utføre. Se også Matteus 24: 14; 28: 19, 20.)

 

1. Kor. 12: 28—30: «Gud satte i kirken [menigheten, EN] først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede?» (Bibelen viser altså tydelig at ikke alle sanne kristne skulle ha nådegaven å helbrede.)

 

Viser ikke Markus 16: 17, 18 at de som tror, skulle kjennetegnes ved evnen til å helbrede syke?

 

Mark. 16: 17, 18: «Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»

 

Disse versene forekommer i noen bibelhåndskrifter og oversettelser fra det femte og sjette århundre evt. Men de forekommer ikke i eldre greske håndskrifter, Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus (ms. 1209) fra det fjerde århundre. Dr. B. F. Westcott, en autoritet når det gjelder bibelhåndskrifter, sa at «versene . . . ikke er en del av den opprinnelige beretningen, men en tilføyelse». (An Introduction to the Study of the Gospels, London 1881, s. 338) I det femte århundre sa bibeloversetteren Hieronymus at «nesten alle greske kodekser mangler disse versene». (The Last Twelve Verses of the Gospel According to S. Mark, London 1871, J. W. Burgon, s. 53) New Catholic Encyclopedia (1967) sier: «Ordvalget og stilen er så totalt annerledes enn ordvalget og stilen i resten av evangeliet at det neppe kan ha vært Markus som skrev det [det vil si versene 9—20].» (Bd. IX, s. 240) (Se også fotnoten i 1978-overs.) Det finnes ingen beretninger om at de første kristne drakk gift eller tok slanger i hendene for å bevise at de hadde tro.

 

Da apostlene døde, opphørte også evnen til å helbrede. Paulus antydet at det ville skje. Han sammenlignet den kristne menighet med et barn og sa: «Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.» Poenget med illustrasjonen var at de mirakuløse åndens gaver var en del av den kristne menighets barndom. De var «trekk som hører barnet til». Derfor sa han om de mirakuløse gavene: «De [skal] bli avskaffet.» — 1. Korinter 13: 8—11.

 

 

Desuten det du sikter til med at da skal man kalle sammen menighetens eldste sikter til hvis man er syk på den måten at man er åndelig syk.... Slike at de kan hjelpe!!

 

Desuten er det klar forskjell mellom den heleredelsen Jesus og noen på hans tid gjorde og den som foregår idag.

Det gjelder og undersøke heeele bibelen for og se ting ikke bare noen enkelte skriftsteder. å joda jeg var klar over de skriftstedene du nevnte.

Mener på ingen måte og være frekk

bare sier hva jeg har lest i bibelen.

[Gjest]

Hmmmmmmmmm...

 

Hvorfor i alle dager har jeg blitt helbredet av Jesus da?

 

Jeg gikk med smerter i flere år jeg, i hele venstre side fra hodet og ned i foten.En dag på et kristent møte så ble det invitert fram til forbønn og jeg kjente jeg skulle gå.Den dagen satt jeg og hadde smerter.I det predikanten la hendene på meg i Jesu navn så kjente jeg Guds kraft gå igjennom den vonde siden og smertene forsvant! Har ikke hatt smerter siden!!

 

Ellers så har jeg opplevd mye legedom av indre sår .Jesus kan gjenopprette et menneske fullstendig!!!

[Anonym bruker]

Ja, man kommer langt med troa!

[Anonym bruker]

Fordi demonene og satan som skal villede folk fra og tro de rette ting,som det står om i bibelen..at de er med på og skape falsk religion..de har endel makt og kraft. man må oppsøke de står det i bibelen for at de skal kunne gjøre ting....hvis da man foreksempel oppsøker spådame(som det står i bibelen at MAN IKKE skal ha noe med,spiritisem og åndemdium osv..de som har som jobb og oppsøke døde3mosebok 19:31.2mosebok 18:10-12 st¨r det om at dette er en vederstyggelighet for Gud.. )osv..de som utfører helbredelse ov.....da kan man tenke på at det faktisk kan være demoner bak det. å så kan man spørre,hvorfor gjør de noe bra da?som å helberede? jo fordi bibelen sier at satan gjør seg om til en lysets engel..for og forlede folk til og tro at dette er sant og for og føre de langt bort fra sannheten....klart man blir tiltrukket hvis noen sier at de kan helbrede deg! bibelen gir faktisk svar på det meste....

[Anonym bruker]

hvordan kan Satan drive Satan ut? mark 3, 23

eg er og herlig frelst og helbredet i Jesu kristi herlige allmektige navn.

tungetale er et tegn på åndsdåp. opphørte åndsdåpen og da ? nå sier eg ikke at en må tale i tunger for å være åndsdøpt, mange eg vet om som er det men om ikke gjør det.

rart at Jesus gav verden den hellige ånde for å utføre mirakler bare en manns alder.

det er mange helbredelser i dag og da må eg spørre : viss noe ser ut som ei and, høres ut som ei and, og føles som ei and, er det ikke ei and da?

det skal komme falske profeter, så derfor er det viktig at en prøver alt på ordet.

bibelen har forresten aldri opphørt

[Anonym bruker]

har da aldri sagt at bibelen har opphørt...det står i bibelen At tungetale og helbredelse skulle opphøre og når det gjorde det. TROR DU IKKE PÅ DET SOM STÅR I BIBELEN DU DA?????

hvem prater om at satan driver satan ut??

Det står at satan og hans demoner skal oppgi seg som lysets engel.. og forlede folk bort fra sannheten med og gjøre tilsynelatende gode ting!

Når det står i bibelen at det har opphørt, og at satan(demonene) skal late som de er lysets engel og forlede med og gjøre "gode ting" for og få folk til og tro på d. Da sier jo egentlig bibelen at der er satan og hans demoner som står bak slike ting da!men for alle del...følg ikke bibelen.

Jeg er en annen anonym en den som har skrevet over.men er helt enig.

Ja det skal kommer mange falske profeter. Det er det tydelig og se her inne.