Alt er blitt så mye bedre med medisin...

[nick_343393]

er det mange som gir uttrykk for. Jeg bare lurer på HVA det er som forandrer seg, reint konkret. Ungen er jo den samme. Blir de mindre frekke i kjeften, for eksempel? Mindre utprøvende i forhold til grenser? Mindre voldelige? Maser mindre? Fortell, fortell!

[Gjest]

Tror nok de fleste heller tenker at det blir en bedre hverdag for barnet med medisiner.

Mange av disse barna sliter med venner å finne roen ved skole og da vil medisinen hjelpe de gjennom en skoledag samt venner.

Selv har vi ikke kommet så langt som medisinering, så jeg kan ikke uttale meg noe mer enn dette.

[Anonym bruker]

Min sønn begynte med medisiner da han var 7,5 år.

Han ble veldig fort roligere på skolen.Satt stille på stolen sin,og faktisk klarte å konsentrere seg.

Før det lå han like gjerne under pulten,og forstyrret alle de andre.

Han ble gang på gang kastet av skolebussen i dager av gangen før medisinering, men etterpå ble det langt mellom de gangene.(han hadde hoppet fra det ene setet til det andre, eller vært frekk mot sjåføren)

Det er omtrent garantert å bli en skikkelig trasig skoledag om vi glemmer gi han den ene pillen han tar for dagen.

 

Etter at han begynte med medisine,fikk jeg ofte oppleve til å begynne med at han unnskyldte seg for ha vært "slem og frekk" før. Det var som om han plutselig klarte å "se" at han var vanskelig mot alle sammen.

 

Han er fremdeles sprudlende, og samme gutten, men som han selv sa;den kriblinga i kroppen er borte! (etter at han begynte med medisin), og med kriblinga ble også mye av den spontane "snakke før jeg tenker" mye mindre synlig.

Før kunne han fks si "Du er bra tjukk" til folk han knapt kjente...det gjør han ikke mer.

 

hilsen NL

 

 

 

 

[nick_343393]

Takk for informasjon. Hvordan greier barna seg sosialt når de er medisinert -bedre eller sånn som før? Jenta mi, som er under utredning, sliter sosialt. Hun er veldig intens med omgivelsene sine, som oftest hyggelig og blid mot venner, men uhyre slitsom. Hun prater som en foss og er veldig opptatt av å stå i sentrum og vil vise alt hun kan. Derfor tror jeg ikke de andre ungene orker leke med henne så mye. Kan en eventuell medisinering hjelpe henne til å få et bedre sosialt liv? Jeg føler nemlig at hvis hun hadde fått det sosiale til å gli bedre, hadde mange av de andre problemene vi sliter med på hjemmebane, vært mye mindre.

[Lektor Doppler med tillegg]

For oss har det vært som å få en brems. Vi hører når han går i trappa om han har medisiner eller ikke. Uten medisiner bråker han. Han er hard i stemmen. Han fikler. Han dytter, erter og er veldig vanskelig å snakke til for han hører ikke. Og han sier selv at det er bedre med medisiner. Men han er veldig seg selv.

 

Akkurat nå bruker vi conserta, er under utprøving. Har tidligere brukt ritalin vanlig og slow release.

[Northernlights]

Læreren til gutten min sier hun ser det på sønnen min med en gang han kommer inn døra til klasserommet hvilken dag han kommer til å få...

Og de gangene han ikke har tatt medisinen sin,har det ikke slått feil at det har blitt en fryktelig dag...for både han og henne.