Til dere som jobber i barnehage:

[Anonym bruker]

Sønnen min på 1 år har nettopp begynt i barnehage. Er derfor litt uvant med situasjonen...

 

Lurer egentlig bare på hva dere som jobber i barnehage setter pris på hos oss foreldre, og hva dere setter mindre pris på. Og da lurer jeg på ting som gjelder alt fra bringing/henting, informasjon, ekstra klær, merking av klær osv....

[Anonym bruker]

Det jeg setter aller størst pris på, er de foreldrene som tydelig verdsetter den jobben jeg gjør. Det finnes desverre en del foreldre som snakker veldig nedsettende til oss som jobber i barnehage, og særlig til assistentene. Når de kommer for å hente barna, er det ofte mye misnøye og irritasjon, gjerne over små bagateller. Det er ikke noe godt utgangspunkt for et bra samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Still gjerne spørsmål og be om informasjon om ting, og hvis du gjør det med en positiv tone, så er det ikke noe problem.

 

Ellers er det greit å sette seg inn i reglene som gjelder for barnehagen. Har de f.eks. en tid midt på dagen da de helst ikke vil at barn skal bringes eller hentes, er det greit å overholde det. Det er også fint å overholde fristen for henting på ettermiddagen. Hvis du vil være sikker på å få med deg riktige klær fra barnehagen, og være best sikret mot at noe forsvinner, bør du merke klærne med barnets navn. Vi som jobber i barnehagen kan jo ikke huske alt om hva som tilhører hvem dersom det ikke er noen navn.

 

Vil også minne deg på at du kan stille krav til barnehagen. F.eks. har du krav på informasjon og krav på å bli tatt seriøst når du sier i fra om noe. Hvis det har bygget seg opp en del spørsmål over tid, så kan du jo også spørre om du kan få et kort møte med den som er ansvarlig for barnet ditt sin avdeling, f.eks. en gang du har mulighet til å komme deg fra jobb litt tidligere.

 

Håper både du og sønnen din kommer til å trives med barnehagen!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! :-)

Godt å få litt innspill fra "den andre siden".

 

Lillegutt har kommet i en super barnehage, med supert personale, så dette tror jeg kan bli bra!

 

Takk for svar!

 

HI

[Anonym bruker]

Se i nåde til meg (bhg-ass) som faktisk har litt dårligere evne enn de fleste til å huske ansikter! Jeg er ikke generelt dum, langt mindre uinteressert. Og husker godt navn og historier/fakta du forteller meg. Men hvordan vet jeg at det er deg?

 

Hvis du kommer selv på 3.uken (da har jeg p.g.a. vaktordning sett deg 10 ganger før, ikke 20) og spør "Hvor er han?" Så må jeg få lov å spørre "Hvem er du mamma til?" (eller prøve å skjule at jeg ikke kjenner deg igjen, svare "vi får se...", selv om jeg utmerket godt vet hvor Patrick er, visste bare ikke at det var ham du mente).

 

Altså akseptér dette spørsmålet, eller enda bedre, hjelp meg ved å si "hvor er Patrick?"

 

En gang (på 6åringstilbud for mer enn 10 år siden) gikk jeg skikkelig i baret. Hadde en hyggelig samtale med mor en morgen i begynnelsen av året. Så kom dama og hentet denne ungen, og jeg sa noe som en fortsettelse på samtalen vi hadde hatt om morgenen. Men! Det var ikke mor, det var stemor (fars samboer), og hun trodde jo jeg var helt dust.

 

Ja, dust, men bare dust på akkurat mangel på å lære ansikter i normalt tempo.