Dere som har barn med ADHD...

[Gjest]

det var jeg som skrev innlegget litt lengre nede på siden,26 april,"må gutter med adhd alltid være bråkete og makkete".jeg lurte på noe jeg..Er barna deres med ADHD akurat like vanskelige når de er vekke på besøk,f.eks med besteforeldre(når dere foreldre ikke er med) e.l ? Jeg får stadig vekk høre av min far og min stemor at "han er jo ikke sånn her",og "han har ikke ADHD for da hadde han vært likens her".Men stemoren min hørte ihvertfall på tlf i kveld hvor vanskelig min sønn er,at han truet min samboer med å druse ham i trynet.Etterpå hadde han kalt ham en h*re (akurat sånn som han kalte meg for nå en dag).Hun ble forbauset,hun fikk virkelig høre det da ja..Det er virkelig rart det med han,det er så mange eksempler jeg kunne sagt på at han kunne hatt ADHD,men hyperaktiv er han ikke,unntatt når han er sammen med kompiser..Lav selvtillitt har han..nekter å tro meg når jeg sier hvor glad vi alle er i han..han er stygg i munnen,svarer oss frekt.Han har INGEN respekt for oss.han hører sjelden etter oss,glemmer ting han skulle gjort,men det er vel kansje latskap da..

[Gjest]

Hei, vi er under utredning og jeg også får ofte høre dette av familiemedlmmer at han kan ikke ha det.

Min mor og far har tatt han med på camping og han var et englebarn og enkel å ha med å gjøre.

Det forstår jeg godt for der var han alene med mormor og morfar. Her hjemme har han 2 andre brødre å forholde seg til.

 

Min sønn sliter også med selvfølelsen og selvtillitt og kjefter man på han legger han seg ned å sier at han alltid gjør ting galt, og at ingen er glad i han og at ingen vil han skal bo her osv.

Akkurat dette har jeg jobbet mye med det siste året, bygger opp selvtillitten hans med å utføre oppgaver med han, min samboer lar han hjelpe til også forteller vi hvor flink han er hele tiden

Det er ikke lett og stort sett sitter vi foreldrene igjen og lurer på hva vi har gjort galt.

Personlig må jeg ha lært meg å overse denne negative oppførsel å sette et standpunkt at han får ikke oppmerksomhet da, skal han snakke får han snakke ordentlig og ikke sutre. For oss her hjemme er det viktig med disse tingene for å vise at den oppførselen ikke nytter her.

[nick_343393]

Jenta vår på 6 er et helvete å ha i huset, men oppfører seg eksemplarisk når hun er ute. På skolen merker de antydning til det vi sliter med daglig, men hun lar seg absolutt styre. Så godt å høre at det er flere som har det på samme måten.

[Gjest]

Hei Angelica! Er han veldig vanskelig hjemme? Truer han med å slå? Sier han stygge ting til dere? Har han truet med selvmord? Det har min sønn begynt med..jeg er veldig fortvilt,vet ikke om han mener det,eller bare vil ha oppmerksomhet..Har han mye sinne i seg,roper og kjefter for alt?

[Gjest]

Angelica,jeg glemte å spørre om noe,har han vært under utreding lenge?

[Gjest]

Hei han har vært under utredning i et år, eller alle papirer ble sendt til bup før sommeren i fjor.

 

Hvis jeg ser et år og mer tilbake vil jeg si ting var et helvete, når utredningen startet måtte jeg sette meg ned å finne ut hvordan vi skal løse mange av disse stundene hjemme som ikke er hyggelig, ting gikk utover de andre søsknene også.

 

Jeg satt å var så fortvilet og gråt mange kvelder pga alt. Jeg satte meg ned begynnte med å lese alt om adhd, barn som sliter osv.

Først bestemte jeg meg for å ta tak i en ting av gangen som sutringen hans, den er ille,, han skal sutre for alt skulle tro han ikke kan prate reint. Vi begynte rett og slett å overse det han sa med sutringen også satte jeg meg ned med han å sa at jeg ikke skjønner hvor han vil med sutringen men snakk pent så får han svar. Hver gang han sutret sa jeg kort "skjønner ikke hva du sier, snakk pent" og nå i dag er det sutring men ikke på langt nær så mye.

Før så slo han ofte i sinne så jeg pratet og pratet med han at vi måtte finne en løsning på dette. Vi ble enige om at han skulle si i fra til meg hvis han var sint. Jeg sa også det at hvis noen erter han og han slår så er det han som får skylden.

Dette er noe vi har gjentatt gang etter gang og han skjønner det. Han kan slå i gulvet noen ganger hvis han er sint, men som jeg sier til han, det er lov å være sint. Så dette har også blitt betraktelig bedre.

Stygge ting ja, det har gått i en del slike ting, men stort sett når han er sint på meg. Pleier å overse hans oppførsel når han er så sint for da sier han mye han angrer på etterpå, men vi har alltid lange prater etter han har vært sint for å rekonstruere hele situasjon og hva som gjorde han sint og hva vi kan gjøre annerledes neste gang.

 

Hovedpunnk så roser jeg han for alt han gjør siden har så lav selvtillit og selvfølelse, så roser og roser. Det gjør han litt mer sikker på seg selv også får han oppmerksomhet på positive ting og ikke negative som sutring og dette har hjulpet.

Å overse dårlig oppførsel har også fungert fint her for han lærer at oppmerksomhet får han, men ikke ved å være så negativ.

Ang skriking så har jeg og min sønn pratet litt om dette, og han syntes ikke det er noe gøy hvis jeg skriker til han så da har jeg fortalt at det syntes ikke jeg heller at han gjør til meg.

Vi har inngått en avtale, jeg skal prøve å ikke bli sint, men da skal han høre på meg før jeg har spurt han 3 ganger he he.

 

 

-Fortsatt kan han si stygge ting, men overhode ikke så ille at det er noe som ødelegger hverdagen her.

-Ja selvmord det har skjedd, pga hans far flyttet og da ville han bli en engel for å fly til faren hans.

Å slå var noe vi slet veldig med, men i dag skjer ikke det.

 

Vi skal også til barnepsykolog etter hans far flyttet til andre siden av landet, dette har ført til en sorg reaksjon som selvmord og ekstreme humørsvingninger.