Kjøre på? Eller vente med baby? Hmm..Litt langt, help?

[Gjest]

Jeg har alltid ønsket meg barn, men samboeren min har ikke vært helt på samme sted. Nå virker det som han ikke er så langt ifra klar! Han sier ting som gjør at det virkelig virker som han tenker alvorlig på det. Jeg er kjempeglad for det! Med frem til nå har dette vært en drøm jeg har hatt for meg selv, vi har ikke snakket så mye om det. Han har visst hvor jeg var og omvendt. Nå blir det hele så virkelig, og da er det nesten litt skummelt, som om jeg får litt kalde føtter.

 

Samboeren min jobber fast 100%, og jeg er student med ett år igjen av utdanninga. Jeg har likevel lyst å videreutdanne meg etter siste året, og i tilfellet vil eg være ferdig om 2 år. Forhåpentligvis har jeg fått meg jobb innen 2-3 år, og det betyr baby om kanskje 4 år+. Det føles så lenge! Den andre muligheten er å bruke videreutdanningsåret mitt til "permisjon" hvor jeg tar eksamen. Det er kun møteplikt på fagene noen få ganger i året, så det skulle gå fint i forhold til skolen. Økonomisk blir dette uproblematisk. Da ville jeg begynt å jobbe etter permisjonsåret...

 

Har det veldig fint med samboeren min, vært sammen i flere år. Tror vi kunne litt en veldig fin liten familie! Er bare litt redd for omstillingen og hva den vil gjøre med f.eks forholdet? Har det så fint:) Men man må jo gjennom det en gang uansett? Føler egentlig vi har et greit utgangspunkt altså...

 

Hmmm, jeg har ikke lyst å vente så lenge som 4 år! Men nå? ja, jo, ehm..., jo.. hehe.

Noen som kjenner seg igjen? Takknemmelig for erfaringer og råd:)

[MissUlv ~ ♥ 2 vakre barn ♥ ~]

har egentlig ikke noen gode råd, vil bare si at det krever en del å ha baby, så jeg tror ikke det er bare-bare å gå på skole samtidig, selv om det bare er noen få obligatoriske oppmøter, så må du jo lese til eksamen når den kommer.. Og dersom du får en baby som er mye våken om natten, og/eller krever mye, så tror jeg at det kan bli hardt.. Jeg personlig er glad for at jeg ventet med å få barn til jeg var ferdig utdannet.

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Jeg er i en liknende situsjon som deg. Sambo begynner å bli mer og mer klar for baby, vi har ikke brukt prev på en stund. Jeg studerer, går første året, og jobber mye ved siden av. Han jobber fulltid, men skal også bli student til neste år.

 

Det jeg tenker hvis jeg blir gravid er at jeg tar et års permisjon fra studier og jobb. Permisjonsstipendet ligger jo på rundt 9000 per mnd, og man får ca 1500 pr mnd i forsørgerstipend etter det.Så begynner jeg å studere igjen etter det året og setter barnet i barnehage på universitetet, og har muligheten til å se barnet mye. Det er sikkert tøft, men man klarer det man går inn for tror jeg.

 

Du har ikke mulighet å ta permisjon et år og deretter fullføre studiene da?

[babygullz <3 vilde]

Hei Hei.

 

Jeg har ei venninne, som utdanner seg som lærer, hun har en baby på 1,5 år.

Hun har også bare et par obligatoriske oppmøter, og leser til eksamen og sender inn oppgaver på nett.

I tillegg jobber mannen hennes langt borte fra hjemmet, 14 dager på, 14 dager av...så hun er mye alene. Men hun har jo selvfølgelig en mor som passer ungen når hun ønsker litt avlasting, og det går kjempebra med henne i allefall....så jeg tror at så lenge du føler deg klar, så går d helt fint. vil du fullføre utdanninga, så klarer du det, uansett om du får en baby eller ikke.

[Gjest]

Takk for synspunkter:)

dreamer: jeg kan ta permisjon og fullføre etter det, men jeg gleder meg til å begynne å jobbe, og vil derfor ikke utsette det lengere enn jeg trenger. Ønsker heller ikke mer studiegjeld. Ser mange studenter som får barn på slutten av utdanninga eller i et videreutdannings-år,og klarer å bestå helt fint..og skulle jeg ikke gjøre det vil jeg fortsatt få fødselsstipendet, og egentlig være ferdig utdannet. Bare uten videreutdanninga,så er jo ingen krise. Men tror atså at jeg skulle fått det til...Litt innvikla, hehe.

 

Den ene dagen tenker jeg dette blir bra, neste kan jeg være skeptisk igjen. Lurer på om jeg noen gang til å bli HELT klar, at man ikke er skeptisk til noenting? Flere innspill?

[aikipia]

Hei!

Jeg har hatt baby og studert i 2 år nå, det har gått veldig bra! tar et fulltidsstudium, med mye obligatorisk...(sykepleien) er ute o praksis o.l. samboeren min jobber mye, men har vært hjemme når jeg har måttet vært på skolen på ettermiddagene. Blir nesten som en jobb, bare at jeg føler at jeg har fått mer tid til lillegutt, har vært tidlig ferdig på skolen mange dager og kunne hente han tidlig....

 

Hadde et års permisjon etter han var født, tror det hadde vært tungt å begynne rett på med liten baby, men ikke umulig!

[Gjest]

Høres bra ut:)

Flere?

[*vilsågjerne*]

Ser meg egentlig enig i at du skal fortsette studiene ETTER fødsel jeg. Synes ikke det alltid er rett å må forholde seg til at man må "gjøre seg ferdig" med utdanninga før man får et barn. Da kan det fort bli for sent. Etter min mening er det rett å få barn, når begge parter er rede for det, også kan man fortsette der man slapp, etter permisjon:)

[Gjest]

"dytter" som det heter

[Erisa*]

Hei, nicketmitt!

Jeg har ikke akkurat erfaring selv heller, men kan fortelle hvordan vi planlegger dette. Jeg er 3.års legestudent, og har tre år igjen av studiet. Det har vel egentlig aldri vært aktuelt for meg å vente med å få barn til jeg er ferdig utdanna, både fordi det er så lenge til, og fordi rett etter studiene er det 1,5 år med turnustjeneste, som er minst like hardt som å studere.

Derfor prøver vi nå. Mannen min jobber 75% turnus + noe ekstra, så vi har grei nok økonomi. Jeg tenker å ta tilsammen ca 6 mnd permisjon, da kan jeg hoppe inn igjen på studiet sammen med de som har kommet 1(2 år kortere enn meg, og mannen min tar resten av permisjonen. Det er han veldig gira på

 

Et forslag til deg: Ordne det slik at mannen din kan ta pappapermisjon evt resten av din permisjon rett før eksamen. Da har jo ikke du fri, men han kan da vel være hjemme en ekstra mnd og passe den lille (som kanskje begynner å krype og trenger ekstra pass...) mens du leser til eksamen.

 

oops litt langt svar her...

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!