testa idag...

[kirsty*2barnsmamma]

Og den var negativ...så får bare håpe tanta kommer snart så jeg blir ferdig med denne syklusen. Har ikke hatt mensen siden sa'en...

Kansje like greit jeg ikke er gravid, for nå kan jeg ta de blodprøvene på syklusdag 3. Hun på fertilitetsklinikken mente jo at LH var for høyt, så ville ta ny prøve. Er nesten så jeg håper LH fremdeles er for høy (tok de forrige prøvene for 1 år siden), for da vet jeg hvorfor det tar så lang tid å bli gravid. Er lei av å bare ha slike difuse synse-diagnoser, hadde vært greit å få noe 'ordentelig' på papiret. Etter 2 års prøving og ingen barn så vil jeg ha svar! Det er ikke lenger positivt at prøver er normale... flere som tenker slik?

Jeg vil ha noe som feiler meg som er lett å fikse.

 

Fikk svar på utredningen for habituell abort...alle prøver er normale...sukk...

[evigoptimist]

Æsj.... skikkelig kjipt når de ikke finner noe galt.... skjønner godt at du er frustrert!

Huff, vi er nok litt rare som gjerne vil "feile" noe, men da er det jo iallefall noe man kan gjøre noe med - litt mer håndterlig enn slike diffuse svar som "at alt er normalt", eller "tilfeldigheter"....

 

Håper tanta kjenner sin besøkelsestid og innfinner seg pronto!! Da kan du iallefall komme igang igjen =)

 

Lykke til !!

 

[kirsty*2barnsmamma]

Idag kom tanta, første besøk siden 1 februar... Er litt deilig for kroppen min har vært en hormon bombe etter SA'en, spesielt nå siste uka. Har hatt kjempevondt i brystene, mere enn da jeg var gravid, gråter for den minste ting (ikke fordi jeg er lei meg men jeg blir rørt av alt!), og har følt masse bobling i kroppen, og som om jeg hadde maur inni meg. Husker at det var slik sist også. Idag har trykket lettet litt, og det blir nok enda bedre fremover.

 

Mannen og jeg har hatt oss en prat angående adopsjon. Jeg har vært klar lenge men mannen har villet at vi skal prøve selv en stund. Men nå sa han ja til adopsjon så snart vi har mulighet for det. Så nå tenker vi adopsjon fremfor prøving. Det er en lettelse! Det blir en stund til vi kan søke, for først må jeg få utvidet stillingen min på jobben, og han må få seg jobb, vi må spare opp litt penger, få en større plass å bo, få bil osv... Men deilig at vi jobber mot det. Så får vi bare fortsette prøvingen til vi er klar til å søke, så egentlig er ingenting forandret sånn sett. Men måten vi tenker på er forandret, og det er deilig... vanskelig å beskrive... men har fått nytt fokus. Tror mannen også begynner å bli sliten av å ikke få noen svar, av å miste spirene våre... Mange sier vi er heldige som iallefall har fått oppleve å være gravid...men jeg føler at disse spontan abortene har bare gjort sorgen større, for det var babyer for oss som var imagen min, uansett hvor små de var, de var barna våre. De har til og med fått navn selv om vi ikke vet kjønn. Og de døde. Og håpet svinner for hver gang. Iflg statistikken er det 70% sjangse for at jeg mister om jeg skulle bli gravid igjen, så en positiv graviditetstest kommer ikke til å bety glede her i heimen nei. Bare bekymringer. Fra hva jeg har lest om forsøk her på nettet så skjønner jeg at det er en stor påkjenning, og jeg vet ikke om jeg vil gå igjennom den påkjenningen med 70% sjangse for å miste skulle vi lykkes... Hadde vi bare kunne få noen svar på hvorfor dette skjer, men alle prøver er normale. Det er det værste svaret vi kunne ha fått. For hadde de funnet noe kunne vi enten få vite hvordan det skal behandles, og fått nytt håp, eller så hadde vi fått vite at de ikke kan gjøre noe og vi kan stoppe prøvingen og gå videre. Alt er bedre enn å ikke vite og være redd for å prøve videre... også en ting som er vanskelig å forklare. Venner har blitt glade på våre vegner for at prøvene er normale, men vi føler det ikke slik. Ikke etter 2 år!

 

Så, nytt fokus! Få fast jobb og et sted å bo som har mere enn 1 soverom!

[evigoptimist]

Hei kirsty!

 

Så godt at tanta endelig kom =)

Det er en enorm belastning å skulle gå gjennom prøving og en eventuell gravidit når man har mistet flere ganger - forstår veldig godt ønske om å adoptere! Jeg har også tenkt på dette mange ganger, men får ikke mannen med meg....

 

Kan tenke meg at det føles godt å få et nytt fokus!! Støtter deg hundre prosent! Du kommer til å bli en flott mamma, enten på den ene eller den andre måten=) Så stå på med å ordne fast jobb, ny bolig. En dag blir det din tur også!

Lykke, lykke til videre!! Kommer til å savne deg her inne!!

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Takker :-)

Forsvinner nok ikke herfra, for bruker jo ikke prevensjon :-) Men ja, deilig med nytt fokus. Tar jo mange år å adoptere, såklarer vi en på egenhånd kommer den nok før den tid...vi får se. Blir spennende å se hva hva blodprøvene jeg skal ta på mandag sier...

[evigoptimist]

Godt å høre at du henger her en stund til=)

Spirene har en tendens til å dukke opp når man minst venter det..så hvem vet, kanskje fokus skifte får et helt annet utfall?? Spennende blir det uansett!!

 

Hva slags blodprøver skal du ta mandag da??

 

 

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Skal sjekke de hormonene. Hun på fertilitetsklinikken mente jojeg hadde høyt LH. Er over 1 år siden jeg tok de forrige prøvene så blir spennende å se hva de sier. Håper bare den prøven ikke kommer tilbake normal, lei av normal nå :-)

 

Blir nok mange år til vi får adoptere. Må først legge til rette livene slik at vi blir godkjent. Må få en trygg inntekt (tror jeg får det fra august av), mannen må få seg jobb og så må vi få et sted å bo med flere soverom. Så kan vi søke. Driver å diskuterer land. Har mest lyst til å adoptere fra Brasil, men de er som oftest over 4 år. Så tenker Nepal, Bolivia og Peru... kansje sør-korea? Vanskelige greier dette. For om vi skulle få barn på egenhånd så tror jeg ikke vi klarer å få så mange som vi vil ha siden det er så vanskelig å bi gravid, i tillegg til at jeg mister. Så må jo adoptere uansett...

[evigoptimist]

Ja, det var jo sant, det har du jo fortalt før... beklager - litt teflon hjerne her for tiden... har slitt med allergi og astma den siste tiden, så er rimelig tett i systemet kan man si....

 

Ikke lett å vite hvilket land man skal velge, nei.... Jeg ville iallefall valgt et land der adopsjonen går så raskt som mulig, slik at jeg fikk være med på så mye av barnets liv som mulig... Har du vært inne på adopsjonssidene? Sikkert noen der som kan gi gode råd=)

Ha en fin kveld!