Sikkert dumt spørsmål, men hva er forskjellen....

[Benni-min]

på montesorri-bhg og vanlig bhg? Jeg trodde montesorri la opp til at barna skal gjøre mest mulig selv, men er ikke det ideen i vanlig bhg også?

[Anonym bruker]

Klipper og limer litt - min erfaring er at den store forskjellen ligger i at i Montessori er frihet og selvstendighet koblet med en god struktur for praktisk gjennomføring, slik at det blir mer enn bare godord på foreldresamtaler:

 

Den pedagogiske filosofien:

Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljø og gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom Montessoripedagogikkens filosofi. Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i den pedagogiske filosofien en montessoriskole og -barnehage er basert på.

 

Sensitive perioder

Maria Montessori visste hva alle foreldre vet; barn er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å prøve og lære nye ting. Dessuten merket hun, som alle verdens foreldre, at det barn interesserer seg for varierer med alder og modenhet. Hun observerte også at interesseforandring følger et gitt mønster, som er det samme for alle normale barn, fra den aller tidligste vilje til å spise selv, lære seg å gå, snakke og så videre til interessen for lesing, matematikk, verden og verdensrommet. Hun kalte disse periodene for sensitive perioder, og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene. Under slike sensitive perioder hviler det en plikt på de voksne til å iaktta barnet og gi riktig stimulans på riktig tidspunkt. Det er viktig at den voksne kan forstå barnets egentlige behov og søke å dekke dette.

 

Mestringsfølelse - egenutvikling

Det finnes store forskjeller på barn når det gjelder den fysiske, intellektuelle og sosiale utvikling, også innenfor samme aldersgruppe. Derfor har både barneskolen og ungdomsskolen i likhet med barnehagen blandede aldersgrupper. Da blir det lettere for alle å finne noen på samme modningsnivå som en selv. De yngste kan få veiledning av de eldste, og alle får mulighet til å veilede noen og dermed være en ressurs i sin arbeidsgruppe.

 

Frihet, selvstendighet og orden

For å treffe de sensitive periodene må barnet gis frihet i skolesituasjonen; barnet kjenner jo best selv sine behov og interesser. Frihet til å velge arbeidsoppgave, samarbeidspartnere og mulighet til å arbeide uforstyrret i sin egen takt med gjennomtenkt og tilpasset arbeidsmateriell er noen av de viktigste forutsetningene i montessoripedagogikkens metode. Frihet innebærer her ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig arbeid, utvikling og vekst. Eleven får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Faste grenser må settes mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover noen annens.

Elevene kan velge oppgave, emne, arbeidsplass og lærer. Elevene legger opp arbeidet sitt selv eller sammen med andre, formulerer problemene sine og planlegger presentasjonen sin. Her er læreren veileder. På denne måten blir elevene ikke bare passive mottagere av lærerens kunnskaper, men tar selv ansvar for arbeidet sitt og deltar aktivt i planleggingen. Elevenes frihet strekker seg til at de får velge hva de vil arbeide med, ikke om de vil arbeide. Samtidig er det viktig at læreren griper inn mot alt som motvirker et godt arbeidsmiljø. Unødvendig prat og annen uro unngåes. Forstyrrende oppførsel er mangel på respekt for de andre som har sin arbeidsplass i samme rom. Elevene får arbeide uforstyrret i lange tidsperioder, gjerne i 3 timer. Dette gir elevene anledning til den ro og arbeidsdisiplin som gjør at læringen blir tilpasset det enkelte barn. Denne friheten forutsetter at elevene har bygget opp en god arbeidsdisiplin og en evne til å ta ansvar for egen læring.

 

Det tilrettelagte miljø

Et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken er det tilrettelagte læringsmiljø. Dette begrepet omfatter ikke bare omgivelsene som elevene arbeider i, men også det undervisningsmateriell de bruker, læreren og andre voksenpersoner i miljøet, og medelevene. Omgivelsene skal gi elevene stimulans og trygghet. Stimulans får elevene av interessante arbeidsoppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende miljø.

Klasserommet er innredet etter fag, slik at elevene vet nøyaktig hvor de finner materiell og litteratur. Det ligger nøye vurderinger bak valg av plasseringer, møblering, farger og eventuelle bilder på veggene. Alt i klasserommet skal bidra til å inspirere elevene til ro og arbeidsglede. Elevene har ansvar for til enhver tid å holde orden i klasserommet. For at eleven skal kjenne trygghet er det viktig at han kan stole på omgivelsene. Han må for eksempel ikke føle usikkerhet overfor kamerater og lærere. Han må vite hvor bøker, materiell og midler til informasjonsinnhenting finnes, og også vite når disse er tilgjengelige slik at han kan planlegge og fullføre de arbeidsoppgaver han har startet. Derfor er det svært viktig at elevene tar ansvar for eget skolemiljø. F. eks. ved å legge på plass det de har brukt slik at alle kan ha nytte av det. Barna hjelper hverandre til å følge de gjeldende regler og rutiner.

 

Undervisningsmateriell

I montessoriskolen spiller elevenes egen aktivitet en stor rolle. Alle barn behøver hjelp til å lære, men selve innlæringen må hver og en klare på egen hånd. For å kunne møte barnas behov har montessoriskolene tilpasset arbeidsmateriellet til barnas interesseområder og modenhetsstadier. Materiellet er ikke et alternativ til omverdenen, men et middel for barnet til å forstå den. Materiellet skal gi elevene faktakunnskap, men også utvikle dem som mennesker; hjelpe dem å vokse. I klassen finnes bare ett eksemplar av hvert materiell. Barna lærer seg således å akseptere at en ting kan være opptatt og at de må velge noe annet i stedet. Dette oppmuntrer også til samarbeid. Hvert materiell er gruppert etter fag og har sin faste plass på en lav hylle. Barna kan arbeide alene eller flere sammen. De kan bruke så lang tid de vil. Når de er ferdige må barna sette materiellet tilbake på sin faste plass. Ved stadig repetisjon av ett og samme materiell lærer barnet etter hvert, gjennom prøving og feiling, å mestre det. Materiellet er selvkorrigerende; barnet er ikke avhengig av voksen hjelp for å bedømme resultatet. Det virker tilfredsstillende for barnet selv å oppdage og rette sine egne feil.

 

[Benni-min]

Oi, det var et kjempsvar. Takk takk.