Jeg hører vist til her også.......

[nungo]

Jeg har det siste 1 1/2 år oppholdt meg "på prøver 35 år og over". I prøveperioden har mistet to ganger - en gang i MA i uke 13 og en SA i uke 9. Siste gang jeg mistet var i august i fjor. Nå har jeg akkurat funnet ut jeg er gravid igjen - ca. 5+0 i dag. Jeg gleder meg og gruer meg; jeg vet ikke om jeg makter å gå gjennom enda en abort dersom det går galt denne gangen også. Jeg fikk aldri noen forklaring på de to gangene jeg mistet - jeg var bare svært uheldig, sa de. Har i øvrig en datter på 3,5 med samme mann. Hun satt på første forsøket og svagerskapet var helt problemfritt. Det er derfor, de mener, der ikke er noe "galt". Jeg får tro på det og så bare ta en dag om gangen. Jeg har fått time hos legen om 14 dager og håper jeg kan få ekstra oppfølging fremover til jeg har passert i alle fall uke 13.

 

Håper noen her kan fortelle meg at det kommer til å gå bra denne gangen :-)

[Gjest]

Jo det kommer til å gå bra denne gangen kjære nungo

Men du verden som jeg skjønner redselen din!

Jeg vil jo også gjerne bli fort gravid igjen, samtidig som jeg kjenner at jeg blir engstelig bare ved tanken. For det ville vært grusomt å oppleve dette igjen.

Nå har jo jeg bare opplevd dette denne ene gangen, mens du har måttet gå igjennom det to ganger. Skjønner godt at det må ha vært urolig tøft.

Men nå må du prøve å bare være glad og tenke positivt.

Jeg ble lovt tett oppfølging med bla ul om jeg blir gravid igjen. Dette fordi fosteret var dødt i magen noen uker før det ble oppdaget. Orker ikke å gå og tenke på at det skal være slik igjen, derfor vil jeg bli oppfulgt så jeg vet at alt er bra der inne. Skal også få progesterontilskudd fra uke 6 til uke 12 i tilfelle det var det som var årsaken til aborten.

Lykke til nungo! Håper jeg kommer plutselig etter

Klem

 

[nungo]

Kjære deg, Smugs - det hadde vært så koselig og gledelig å få følge av deg! Nå vet du heldigvis, at dere kan bli gravide, selvom det endte så trist. Jeg skal få ekstra oppfølging jeg også. Jeg har jo også hatt en MA der fostret dessverre ikke var levedyktig, men det ble først oppdaget 3-4 uker etter det hadde sluttet å vokse -- det orker jeg ikke en gang til. Dersom det slutter å leve, så vil jeg egentlig bare ha det ut så fort som mulig.

 

LYKKE TIL til deg Smugs; det blir snart din tur igjen!