Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei,

Må få si at jeg ikke har mistet et barn, men en venn mistet i uke 38 mens jeg selv gikk gravid. Noe som hadde stor innvirkning på mitt svangerskap. Jeg er på disse sidene fordi jeg bryr meg om andre mennesker og fordi jeg som mange andre ofte går og er engstelig for mitt eget barn.

Jeg er rystet over hvor mye krangling og vonde ord som er på dette forumet. Om man føler sorgen og føler at man har mistet sin lille engel så man vel ha full rett til å sørge og snakke med andre i samme situasjon. Mennesker har forskjellig behov og reaksjoner, men ingen kan vel bestemme hvem som skal få lov til å ha rett til å være her inne. Eller bestemme hvilke behov som skal gjelde i form av når og hvordan man mistet. Det viktigste må være å støtte hverandre uansett situasjon.

 

Skjerp dere!

Fortsetter under...

Det er nok en del som glemmer det gamle ordtaket: "Slik du vil at andre skal være mot deg, må du først være selv". Det er jo ikke nødvendig å "legge sten til byrden", den som mister har rett til å sørge på sin måte, og den er det ingen som har noe med. Man må også huske på at et barn man mister tidlig var like elsket som et som blir født levende. Mange fikk kun mulighet til å føle sorg og det skal ingen rakke ned på. Tidspunktet for når man mister er totalt uvesentlig.

  • 3 måneder senere...

jeg har ikke vært her inne så mye, bare en sjelden gang, for jeg hører ikke til her.. men må si at jeg synes det er sørgelig hvis dette foregår her inne.. at man skjeller ut, i stede for å støtte.. å miste et barn, må da være like grusomt, uansett hvor gammelt det var... ta heller vare på hverandre i tunge stunder, enn å si at noen ikke hører til..

  • 6 måneder senere...

Det er ikke et ordtak, men (et litt omskrevet) bibelvers. Derfor kanskje enda større ord da, religiøs eller ikke? Et tap er et tap, ingen kan måle sorgen sin med andres. Og ingen har rett til å si at "jeg har det verre enn deg", men alle har rett til å sørge!

  • 4 uker senere...

Første gang jeg er her inne..men hører vel egentlig til her, selv om min reaksjon er "å holde meg unna". Mistet ene tvillingen min, mens den andre nå ligger og sover i vogna. Er et år i morgen. Kunne aldri forestilt meg at dette var et forum hvor folk kan komme med slike bemerkninger. Alle har sin sorg ved å miste ett barn. Min sorg og reaksjon er at det ikke har "gått opp for meg enda.."=((

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...