Jaja, nå har jeg prøvd i 1,5 år på nr 2..

[Mamma til 2 søte jenter]

.. hvorfor skal det være så vanskelig, når det går så himla lett "for alle andre". føler jeg har prøvd det meste for å bli gravid. Bl.a. hatt sex annenhver dag siden mensen forsvant og fram til den neste dukket opp. Puh! Men skal denne måneden prøve å bruke Solvipect - så får vi se om "kjerringrådene" fører frem..

Har begynt å aktivt trimme litt mer enn jeg har gjot tidligere for å se om det kan ha positiv effekt. Går jeg ned 5 kg til så er jeg på den vekten jeg var når jeg ble gravid med mitt første og eneste barn foreløpig.

 

Har hatt mange tunge stunder i det siste - som jeg sikkert ikke er alene om her.... Har grått mine modige tårer når jeg har oppdaget blod i trusa mange ganger det siste året. Det har vært utrolig tøft. Har mange ganger følt meg gravid, men nei skjønner ikke hva som er galt jeg... Mensen dukker jo opp til den normale tiden. Har vært til GU en gang, uten at det ble oppdaget noe galt på div prøver som ble tatt.

 

Og for ikke å nevne alle de på jobben som nå er gravide, og som det har klaffet for på første forsøk med nr 2 og 3. Om jeg er misunnelig, JAAA! Har prøvd å slappe av, ikke tenke så veldig på å bli gravid, men GUD hvor enkelt er egentlig det.....

 

Har en sykdom som gjør at jeg kan komme inn til gynekolog på Rikshospitalet, men som de sier de som kan henvise meg videre dit, Du har jo et svangerskap hvor det traff på første forsøk så det kan ikke være noe galt med befruktningsevnen...., men jeg kan bli henvist dit hvis jeg vil... Kan godt henne jeg snart ber dem gjøre det - bare for sikker hets skyld - en gang til. Også kommer jeg da til en gynekolog og ikke til fastlegen.

 

Jaja, bare litt om mine tanker og følelser. Godt i allefall å vite at jeg ikke er alene som ha det slik! Så stå på jenter, en gang er jeg sikker på det er vår tur!

[fremtidoghåp]

Lykke til! Hos moren min klaffet det på 1. forsøk på nr 1 og nr 2, men så brukte hun 2,5 åt før det klaffet med nr 3. Så det er "håp i hengende snøre"!

[SallyAnn]

Huff ja skjønner godt at du er frustert!

Det tok meg nøyaktig et år å bli gravid nå med nr. 2, fikk en for 8 år sida. Samboeren min mente hele dette prøve-året at jeg stresset for mye på jobb og at jeg var alt for oppkavet med sertifikatet som jeg også prøvde å ta, og at det var derfor. Jeg mente det var tull. Men rett før juletider så gikk førerprøven i boks og ting roet seg kraftig ned på jobb. Jeg fikk mer tid å trene og slappe av og vips, så ble jeg gravid!!

Jeg tror kanskje han hadde rett, når jeg tenker på det så gikk jeg jo konstant rundt og var stressa i hele fjor. Så blir man jo attpåtil mer stressa av skuffelsen over å ikke bli gravid! Ikke rart at kroppen ikke var særlig mottakelig.

Vet nå ikke om dette var noen trøst, men lykke til ihvertfall! :-)

[dollypopp *tvillinggravid*]

kjipt det der!

du får kose deg med nr 1 så lenge:-)

 

lykke til!

[Håperjo]

Leser jevnlig at forskning tyder på at stress ikke har noe å si!

Men at barnløshet og prøving fører til stress, er jo opplagt.

Det er lett å legge skylden på en selv ting en gjør/ikke gjør etc., men det har neppe noen betydning altså.

Kanskje du bør henvises, men jeg vet jo ikke hvilken sykdom det er du har.

Lykke til Iallefall!

[tjorven 1]

ja jeg ville ha to tette jeg brukte først 13 mnd ør den satt, men ,mistet da fødselen bare startet i 15. uke så tok det 9 mnd før jeg ble gravid mistet tidlig, ble gravid igjenuten mens men avbrøt i 27 uke pga alvorlig kromoson feil... ble gravid igjen 5 mnd etter er 25 uker nå, og det ser ut til å bli 4 år mellom disse barna da...

 

Og i disse årene så har jeg blitt gravid når jeg minst har trodd det, når vi så vidt har snust på hverandre en mnd, eller hatt fri og faktisk slappet av... det er ikke lett men det er MANGE mnd her med sex annahver dag EL tester ol da det aldri har klaffet...

 

Har hatt uregelmessige sykluser ,men fikk god hjelp av wild yam fra el til mens....!! har i tillegg trent en god del og prøvd å være ganske sunn , men levd normalt med tanke på festing ol frem til evt positiv test...

 

Det hjelper så lite når alle sier dere har jo klart det før... ja hun kom hun... helt av seg selv .... men så ønsker man søsken også skjer det liksom ikke..... men det går nok tl slutt...

 

Lykke til og ikke gi opp!!

[Sunze]

Vi prøvde også i 1,5 år på å få nr. 2 , og da ga jeg opp. Var lei av skuffelsene hver måned. Slo meg til ro med at adopsjon var en god løsning, og jammen ble jeg ikke gravid i løpet av 10 dager etter at jeg hadde "gitt opp" hele prøvinga :-) Hva var det som gjorde det , en tilfeldighet ??? Vet ikke helt ? Men jeg er overbevist om at det å bli gravid henger sammen med psyken - eller det som man har manifisert. Dette har jeg som tankegang nå når vi skal prøve å få barn nr. 3. Jeg tenker tanker som "det er deilig å være gravid, JA jeg er gravid" ...osv.... Manifisterer det resultatet jeg vil ha - og jammen tror jeg at jeg er gravid etter første forsøk denne måneden.. Vet ikke før til uka, men jeg kjenner igjen følelsen... :-) (så nå må bare kroppen holde det på det , jeg har mistet tre ganger før ).

 

Prøv å kjenne etter hvor deilig det er når alt har klaffet og det spirer i magen :-)

[Snart_2?]

Ble gravid etter 4 mnd prøving med nr. 1. Nå er nr. 2 på vei, men dette har tatt oss over 2 år. Det viste seg at mannen har medfødt dårlig sædkvalitet, og at førstemann er et lite mirakel. Det tok langt tid før vi fant ut dette, men nå har vi endelig blitt gravide ved hjelp av prøverør. Det jeg forsøker å si, er at det kan være lurt å få en grundig sjekk av dere begge selv om det har klaffet før. Og det finnes hjelp å få. Ikke gi opp!